Amalie Müller er på dikterjubileum hos Bjørnson på Aulestad, og er blitt vilt forelsket i dansken Erik Skram

Amalie Müller våkner i sengen på Aulestad, der hun er på flere dagers dikterfest for Bjørnstjerne Bjørnson, og vet at det er Erik Skram hun vil ha. Hun har bare kjent ham noen dager, men hun føler det som det står i Bibelen: Hun er født på ny i løpet av et øyeblikk. Slik skal hun siden komme til å beskrive det i et brev til Erik.

Men hun liker ikke seg selv lenger, og hun er fortvilet ved tanken på at han i morgen kommer til å være borte.

Erik på sin side står tidlig denne morgenen. Han tar farvel med sin venn Thommessen, og skriver i dagboken. Han merker seg at hans danske reisefølge Henriette Steen har forsvunnet i løpet av natten, Amalie er bestyrtet, over dette, det blir stor oppstandelse.

Erik snakker med Amund Helland og Amalie gjennom vinduet til rommet sitt. Han leser begynnelsen av det han skriver på for avisen opp for dem, Amalie er svært begeistret, om kvelden kommer hun inn på Eriks rom for å skrive av det av. Der snakker de sammen. Amund Helland, som ogås er svært begeistret for Amalie, kommer og går, og det samme gjør Holger Drachmannn, som er en annen av hennes mange beilere.

Amalie og Erik tar en ny spasertur sammen til "Styrten", Bjørnsons badeplass, og de inntar mat og vin på Eriks værelse.

Alt dette kommer de til å fortelle hverandre i de intense brevene som kommer til å bli utvekslet mellom dem i månedene som kommer.