Holger Drachmann

Holger Drachmann blir født i København. Han skal komme til å bli en kjent dansk forfatter og skjønnånd, kjent for sine mange og intense kjærlighetsaffærer, og en av Amalies Müllers beilere i tiden rundt hennes første møte med Erik Skram.

Erik Skram og hans kamerat Holger Drachmann er to gutter på tolv år som går sammen på Metropolitanskolen på Frue Plads i København. Erik er en begavet, gutt, men han trives ikke på skolen. Den nye skoleordningen fra 1850 har sørget for at det er kommet til realfag som geografi, naturhistorie og moderne språk, særlig fransk, men ikke tysk, for det hører hjemme i dansktimene i det dansk-tyske monarkiet. Dessuten har de gymnastikk, og også svømming, som imidlertid blir stoppet, da vannet i Nyhavn er så forurenset at statslegen griper inn.

Erik Skram er en ung gutt i Købehavn som sammen med sine skolekamerater danner foreningen Caliope, som han blir formann i. De vil styrke sitt åndelige liv med opplesninger og foredrag, møtene foregår i hans fornemme hjem i Rosenvænget. Erik leser noveller av Dickens, mens Holger Drachmann leser dikt av Christian Winther. Holger har imidleritid en høy og pipende stemme som det er lett å gjøre narr av.

Holger Drachmann er en ung gutt på seksten år som skriver et langt brev til sin venn Erik Skram. Det er sprudlende fullt av innfall og ideer, drømmer og planer, og også noen temmelig rammende selvbeskrivelser. Han foreslår at de ot skal foreta en utflukt til Helsingør, for å atspre seg litt med jakt, landstrykeri og liknende.

Holger Drachmann legger ut på sin første utenlandsreise, til Skottland og senere Sicilia.

Erik Skram har vendt tilbake fra krigen og flyttet inn igjen i familiens fasjonable og svært dannede, men litt stive hjem på Østerbro, hos onkelen Mozart Waagepetersen.

Til eiendommen hører en stor park i engelsk stil. Her kommer fremmede virtuose musikere, og også skuespilleren fru Heiberg som gjester. Holger Drachmann er Eriks gjest i dette huset. De spiller kort, bedriver litterære samtaler og våpenøvelser.

Holger Drachmann er i London og skriver diktet Engelske sosialister. Han bestemmer seg for å satse på skrivingen til fordel for maleriet.

Holger Drachmann besøker Skagen sammen med Frits Thaulow. Holger er 26 år gammel, Frits er 25. Begge er marinemalere. Og begge skal komme til å bli gode venner av Amalie. Holger og Erik har gått på skole sammen.

Alexander Kielland gifter seg med sin ungdomskjæreste Beate Ramsland, som han har vært hemmelig forlovet med siden 1866. Han kjøper Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og driver det i 9 år. I løpet av tre år skal paret komme til å få tre barn. Alexander går med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerker seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gir ham også mange lærerike erfaringer som han senere skal komme til å utnytte i sitt forfatterskap. Vel så mye tid bruker han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene i tiden.

Holger Drachmann blir skilt fra sin Vilhelmine Eriksen.

P.A. Heibergs skrift "Er det ikke paa Tide at ophæve Folkekirken og Afskaffe Statsgeistligheden?" utgis i Danmark. P.A. Heiberg døde i 1841.

Erik Skram, som nå bor i Borgergade 91, femte etasje, tar mot til seg og skriver et brev til Georg Brandes der han ber mesteren om å lese sluttscenen i et kjærlighetsdrama han strever med. Georg overlater imidlertid saken til sin bror Edvard Brandes.

I et par år har de to brødrene utgitt tidsskriftet Det nittende Aarhundrede, som de har gått Gyldendal til å finansiere, slik at de kan ha et talerør for sine synspunkter.

Holger Drachmann utgir romanen En Overkomplet i Danmark. I den skildrer han barndomsmiljøet, og sin kusine Henriette Steen, fetteren Viggo Hørups elskerinne, i skikkelsen Harriet.

Holger Drachmann innnleder et stormfullt forhold til sin ungdomskjæreste Polly Culmsee, som er gift med proprietær Thalbitzer. Polly blir gravid og føder datteren Gerda, men forlater så Holger, som i stedet gifter seg med hennes søster Emmy.

Holger Drachmann reiser til Italia etter å ga utgitt diktsamlingen Dempede Melodier

Holger Drachmanns roman Tannhäuser utkommer i København. Holger er en av Erik Skrams barndomskamerater. Tittelen er hentet fra Wagners opera, som har hatt sin første oppførelse i Danmark året før.

Romanen utspiller seg i en prestegård og på en fornem herregård, og er ispedd dikt. Handlingen er svulmende og romantisk og involverer grevens unge datter som er gjenstand for noen unge sangeres stormende frierier.

Erik Skram og Georg Brandes opptar sin brevveksling igjen etter en pause på noen måneder. De diskuterer særlig Holger Drachmann. Erik syns Drachmann oppfører seg altfor flagrende og vidløftig, men syns likevel ikke at man skal støte ham ut.

Brandes er imidlertid nådeløs på dette punktet.

Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.

Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.

Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.

Georg Brandes er tilbake i København etter Norgesturneen. Her trefffer han sine venner Sophus Schandorph, Holger Drachmann, og Erik Skram.

Holger Drachmann skriver et brev til Frits Thaulow der han takker for sist, og reflekterer om en morgenstund de to kom hjem samme og satt der med sitt sodavann og "talte om gammelt". De to har truffet hverandree i Gøteborg på den sotre nordiske kunstmønstringen der. Holger syns Frits har utviklet seg på en forbausende måte på de årene de ikke har sett hverandre.

Frits Tahulows mor Nina (Født Nicoline Lovise Munch), som er seksti år i år, og som mistet sin mann, apotekeren Harald Thaulow i mars, skriver til sin gode venn Bjørnstjerne Bjørnson om planene som Frits og hans danske kone Ingeborg har for de kommende månedene:

De har vært hjemme hos henne i en uke nå, det har vært herlig å ha dem på besøk. Men nå vil Frits, som nå er 34 år gammel, ta med familien til Kragerø. Han er svært opptatt av de mange fine motivene der, og han vil arbeide med å lære seg å male snø.

Georg Brandes, som i flere år har bodd i Berlin sammen med familien fordi han anses som for radikal for det dannede akademiske miljøet i København, skriver på en bok om litteraturens moderne gjennombruddsmenn. I den kommer det tydelig frem hva han mener må være kravene til en ny form for mandighet: Idealet er den opplyste, humane, radikale legen.

Frits Thaulow skriver brev fra Kristiania til sin venn, den svenske kunstkritikeren og litteraturhistorikeren Karl Warburg, som han har besøkt i Gøteborg året før. Warburg har invitert ham til Paris for å overvære Salonen, som åpner i mai, med Frits syns ikke han kan reise nedover nå, siden han skal ta med familien til sydligere strøk til høsten allerede. Dessuten er han svært glad i den norske våren, som nå er på full fremmarsj. Løvet spretter, og alt blir så malerisk og fargerikt, det ville være synd å reise fra dette nå.

Edvard Brandes er med Frits og Ingeborg Thaulow på båtseilas i seilbåten til Skagen. De reiser til og tilbringer tid i Edvards sommerhus, og også i Skagen, der de besøker Krøyer og Ancher, og dessuten Drachmann, som Ingeborg er svak for.

Edvard og Ingeborg skal etter hvert komme til å gifte seg.

Amalie Müller våkner i sengen på Aulestad, der hun er på flere dagers dikterfest for Bjørnstjerne Bjørnson, og vet at det er Erik Skram hun vil ha. Hun har bare kjent ham noen dager, men hun føler det som det står i Bibelen: Hun er født på ny i løpet av et øyeblikk. Slik skal hun siden komme til å beskrive det i et brev til Erik.

Men hun liker ikke seg selv lenger, og hun er fortvilet ved tanken på at han i morgen kommer til å være borte.

Holger Drachmann, som har vært blant gjestene på dikterfesten hos Bjørnson på Aulestad, skriver til Georg Brandes om hvor upopulær Georgs bror Edvard Brandes er blant nordmennennene på grunn av sitt tirrelige vesen, sitt blaserte språk, sin kynisme, og sin måte å omgås damer på. Holger mener alt dette er eksempler på de dårlige jødiske karaktertrekk hos Edvard.

Erik Skram skriver til Amalie Müller:

«Hvor det er dejligt med Dig Amalie, at Du elsker denne stærke bløde Stuevarme. Det gør jeg med. I en kold Stue er jeg ulykkelig. Sig mig Unge læser jeg rigtig, gik Du på «Strømpelæsten», da der var så brændende varmt i din Stue og er det Ordet for det, vi blot kalder Strømpefødder. Og husk så på vort første Møde, da Drachm. knælede og tog Støvlerne af Dig - skam Dig!»

Og han har også noe å si henne om hennes skrekk for å innlede et seksuelt forhold til ham. Han skriver:

Erik Skram er fortvilet og forarget over ryktene som har oppstått etter at Edvard Brandes har skrevet et teaterstykke der det forekommer en kvinneforfører som folk mener han selv er modellen for. Ryktet har nådd Eriks elskede Amalie Müller i Kristiania, som har lagt seg syk ved tanken. Nå har Erik bedt Edvard Brandes til å erklære skriftlig at det slett ikke er Erik som er modellen til mannen i stykket. Det eneste han vil, er å gifte seg med Amalie. Holger Drachmann, derimot, har opplevd å blir hengt ut som æresløs kandalisert kvinneforfører, kan Erik fortelle.

Amalie Müller lever et hektisk sosialt liv i Kristiania. Nå er det kunstnerkareval på gang. Og mellom slagene har hun hatt tid til å brodere en pute til Erik Skrams fødselsdag. Hun skriver til ham om hvor stor forskjell det er på menn og kvinner på det seksuelle området. Erik han jo alltid visst hva sanselig fryd var, mens hun ikke hadde noen anelse om dette før han hadde vist henne det, skriver hun. Uten kjærlighet blir sex heslig.

Erik Skram, som ikke gir seg i sin iver etter å vise Amalie Müller hvordan hun bør redigere sitt romanmanus til Constance Ring, reagerer sterkt på drømmen Amalie  har fortalt om ham, hvor hun var utro med hans venn Holger Drachmann. Han har også selv drømt,og han skriver om hvordan han forstår drømmene deres. Han forsøker å forstå hva det er som foregår, han er sikker på at man i fremtiden vil forstå mer av det som har med drømmer å gjøre, og føler at han er på sporet av noe viktig her.

Amalie Skram lengter intenst etter Erik Skram. Hennes bror Vilhelm har en gjest på besøk i deres felles leilighet, og vil gjerne at hun skal komme inn til dem for å holde dme med selskap, men Amalie vil bare sitter for seg selv på sitt nye soverom i leiligheten de nettopp har flyttet inn i, og skrive til Erik om alt hun tenker på for tiden. Hun kan sladre om venner og fiender, og fortelle at hun antakelig burde vært snekker, så flink som hun har vært med alt det praktiske i forbindelse med flyttingen fra Hegdehougen og hit til den nye leiligheten i Nordahl Brunsgade.

Edvard Grieg er denne våren i København, i et lite bakværelse hos venner. I lengsel etter vennefellesskap og vår på Troldhaugen, komponerer han sine aller vakreste "Lyriske stykker for piano": "Sommerfugl", "I hjemmet", "Småfugl" og kjærlighetserklæringen "Til våren".

Til en venn skriver han: "-Den stille glede over alt som er der oppe, var det som ble til toner".

Om sommeren går han fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.

Edvard Grieg går fjelltur i Jotunheimen med danske Holger Drachmann. Med Uranostiden ruvende majestetisk i bakgrunnen blir de rodd langs Tyins bredd til Tvindehaugen. I gjesteboka noterer de to vennene lystig "Eventyrets Land" i rubrikkene for forrige og neste oppholdssted.

Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.

Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.

Erik Skram skriver den omfattende oversiktsartikkelen «Moderne Forfattere» til det danske tidsskriftet Tilskueren. Artikkelen er et innlegg i en debatt som for tiden pågår i det nystartede tidsskriftet Ny Jord, om sammenhengen mellom litteratur og vitenskap, der blant annet Sophus Schandorph, Valdemar Vedel og August Strindberg deltar.

Holger Drachmanns roman Forskrevet kommer ut i København. Den undersøker hans egen brennende kjærlighet til syngepiken Edith, men også fetteren Viggo Hørups kjærlighetsforhold til Henriette Steen. I romanen er Henriette og Viggo modellene for Jaguaren og redaktør Bendtzen.

Denne junimåneden oppholder Frits Thaulow seg på Rammebråten ved Hvitsten.

Rammebråten er sommerhuset til familien Lasson, og Frits har vært gift med Alexandra Lasson i fire år nå.

Alexandras søster søster Oda giftet seg med Christian Krohg i 1888, mens en tredje søster, Soffi Lasson, kommer til å giftet seg med den danske maleren og forfatter Holger Drachmann, som er Erik Skrams barndomsvenn.

 I 1910 kommer Edvard Munch til å kjøpe naboeiendommen Nedre Ramme.

Edvard Munch har tilbrakt kvelden før sin utstillingsåpning i Berlin med å male de siste strøkene på maleriene sine. Nå er det åpning, og klokka ti presis åpnes dørene. Og før klokken er elleve, hører han hviskingen og latteren blant publikum.

De er støtt: Publikum syns bildene er latterlige, groteske, tegn på et fordervet sinn. Det virker som om de mener at  selve Kunsten er truet. Denne nordmannen Munch, som i Frankfurter Zeitung blir kalt Blunch, omtales som en gal impresjonist som har brutt seg inn blant rekke av de gode borgelige malere og forgiftet kunsten.

Stanislaw Przbyszewski publiserer sin første roman, den satanistiske Totenmesse (messe over de døde). Han skal siden komme til å skrive en rekke romaner, dikt og skuespill som er inspirert av hans elskede Dagny Juel. Han gir Dagny tilnavnet Ducha. "Duch" er det polske ordet for sjel.

Edvard Munch har en dårlig dagen derpå etter alt oppstyret blant kunstnervennene på kneipen Zum schwarzen Ferkel i går kveld. Holger Drachmann er tilbake i byen, og han må nok ta noe av skylden for bråket. Det var mange lett antennelige lunter til stede, og Drachmann visst å tenne dem slik at kvelden endte med at de fleste tok sine sårede kunstnerpersonligheter  med seg og gikk.

Dagny Juels ektemann Stanislaw Przybyszewski skriver til Edvard Munch og inviterer ham til å komme til dem klokken halv to i morgen, fredag. Stanislaw titulerer Munch som sin kjære bror, og gjør oppmerksom på at dansken Holger Drachmann allerede er der, at han elsker Munch, og at han absolutt vil treffe ham. De skal spise middag sammen, vil Przybyszewski.

Stanislaw (Stachu) Przsybyzsewski er opprørt over måten redaktørene av tidsskriftet Pan i Berlin, som har har vært engasjert i oppstarten av, forsøker å trekke det i konservativ retning for å lokke til seg flere lesere. Han skriver til Arne Garborg fra Kongsvinger og ber ham reise til Berlin for å hjelpe til å trekke lasset. I kusntnerkretsen knyttet til kneipen Zum schwarzen Ferkel får han impulser til å starte sitt eget magasin.

Holger Drachmann blir kjent med den norske kabaretsangerinnen Bokken Lasson, og forholdet til Edith går i stykker. Han får en ny krise, og reiser hvileløst rundt mellom Norge, Skagen og København. Alle eiendelene sine har han i to kofferter.

Frits Thaulow har fra nå av sitt hovedkvarter i Paris, i Boulevard Berthier 21, som hans kone Alexandra gjør om til et gjestfritt hus hvor mange gjester kommer på besøk. Blant dem er Georg Brandes, Drachmann, Kielland, Lie, Bjørnson og Ibsen.

Frits har et avmålt forhold til impresjonismen, men han er god venn med Claude Monet, som han har fått overtalt til å reise til Norge for å male vinterbilder i Sandvika.

Holger Drachmann reiser på turné med Bokken Lasson til Amerika. På kaien i New York blir han møtt av Bokkens søster Soffi Drewsen, som skal komme til å bli hans siste kone.

Det skal vise seg at det ikke kommer til å bli noe av opplesningsturéen. Drachmann er pengelens og fortvilet -- men han er inne i en fruktbar skriveperiode.

Søren Krøyer feirer sin bryllupsdag og femtiårsdag i Moss hos Drachhmanns.

Holger Drachmann kjøper et hus i Skagen, slår seg ned der og begynner å male igjen.

Søren Krøyer er i Skagen. Han lager æresport til Holger Drachmanns likfølge. Han orker ikke å arbeide stort, men går turer med datteren Vibeke og fru Brodersen, som han også maler.

Holger Drachmann dør i Roskilde.