Georg Brandes er tilbake i København etter mange år i Berlin og skriver på sitt verk om det moderne gjennombrudds menn

Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.

Erik Skram følger dramaet med interesse, og diskuterer det med Amalie Müller i brev. Han syns det ser ut som om Edvard er kommet inn i en ustyrlig sanselighetsperiode og ikke lenger klarer å legge bånd på seg. Mens Georg på sin side skriver til Edvard og beskriver Erik som en som driver "vidløftige gynækologiske studier".

Hegel på Gyldendal oppfordrer Brandes til å utgi en slags litteraturhistorie om ny dansk litteratur. Georg tar ham på ordet og finner frem gamle artikler han har skrevet om blant annet Bjørnson, Ibsen, J.P. Jacobsen, Sophus Schandorph og Holger Drachmann, som han for øvrig ligger i krig med. Han ser for seg to bind av dete verket. Det andre bindet skal starte med Alexander Kielland og Karl Gjellerup.

Når første bind er klart, syns han imidlertid det ser litt slunkent ut, og han bestemmer seg i siste øyeblikk for å innlemme Erik Skram. Han skriver til ham og ber ham snarest om å sende ham noen biografiske opplysninger som kan brukes i presentasjonen i boken.