Portrettbilde
Arbeid
Kjønn
Mann
Fødselsdato
7 april 1947
Fødselssted
Dødsdato
30 april 1885
Dødssted

Galleri

  • Harald Høffding blir kjent med J.P. Jacobsen på pensjonatet til Poul Kierkegaard, Sørens Kierkegaards nevø. Jacobsen leser høyt noen dikt, som Høffding syns virker litt oppstyltet, og de drikker dus. Jacobsen er sint på Georg Brandes, som har frarådet trykkingen av diktene hans. Senere kommer Jacobsen på besøk til Høffding, som fremdeles bor hjemme hos foreldrene. Men da har Høffding glemt at de har drukket dus, og besøket blir ikke gjentatt. Jacobsen er på denne tiden en ivrig botaniker, Om ti år skal de komme til å møte hverandre igjen i foreningen Bogstaveligheden.

  • Charles Darwins Om Artenes Oprindelse (første hefte) i oversettelse av J.P. Jacobsen begynner å utkomme i Danmark.

  • Alexander Kielland gifter seg med sin ungdomskjæreste Beate Ramsland, som han har vært hemmelig forlovet med siden 1866. Han kjøper Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og driver det i 9 år. I løpet av tre år skal paret komme til å få tre barn. Alexander går med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerker seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gir ham også mange lærerike erfaringer som han senere skal komme til å utnytte i sitt forfatterskap. Vel så mye tid bruker han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene i tiden.

  • J.P. Jacobsen reiser til Italia etter å ha mottatt Universitetets Guldmedalje.

  • Avisen Morgenbladet grunnlegges i København.

  • Avisen «Socialdemokraten» grunnlegges i Danmark.

  • J.P. Jacobsen utgir «Af Maria Grubbes Barndom» i det danske tidsskriftet Det 19de Aarhundre.

  • Det kgl. Theaters nye bygning tas i bruk i København.

  • J. P. Jacobsen, som er en av Erik Skrams kamerater fra ungdomstiden, utgir romanen Fru Marie Grubbe. Den er en historisk roman som en norsk-dansk kvinne som lvde på 1600-tallet, og som blant annet blir omtalt av Holberg, som hadde truffet henne personlig. I Jacobsens roman om henne blir kvinnelig erotikk satt i sentrum for første gang i dansk skjønnlitteratur. Hun ble som svært ung inngiftet i den danske kongefamilien, men endte opp som en fergemanns hustru. J.P.

  • Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania og beretter om alt som sies om ham: Man diskuterer ham overalt. Han er totalt henrykt over den oppmerksomheten han har fått av Brandes, som har sendt ham romanen Fru Marie Grubbe av J.P. Jacobsen. Han forteller at Sars og Sibbern med flere skal begynne å utgi et nytt norsk tidsskrift.

  • Amalie Müller forstår at det går an å skrive. Det beruser henne. Hun får sin første artikkel på på trykk i Bergens Tidende, det er en anmeldelse av J.P. Jacobsens debutroman Fru Marie Grubbe. J.P. Jacobsen er en av Erik Skrams skolekamerater i København.

    Men det er ennå flere år til Amalie skal treffe Erik -- og gofte seg med ham. Romanen til Jacobsen gjør dypt inntrykk på henne.

  • Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.

    Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.

     

    Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.

  • Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.

    Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.

     

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver til AmalieMüller at han nå har lest J.P. Jacobsens roman Niels Lyhne, som hun beundrer, men som han overhodet ikke er særlig imponert over.

    J. P. Jacobsen regnes som å være en av de danske gjennombruddsmennene, og en talsmann for natualismen. Bjørnson syns danskene er et dvaskt folkeslag, både litterært og politisk.

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvordan han oppfatter hennes godhet. Hvis hun døde i morgen, ville han komme i begravelsen og tale om denne godheten, skriver han.

    Brevet hun nettopp har sendt ham, er så godmodig og pjattende syns han. Det er godheten i henne som har frelst henne, det og ikke noe annet. Men mange godmodige folk er hissige, og det er visst hun og.

  • Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.

  • Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.

  • Amalie Müller får brev fra Erik Skram, som forteller at han har truffet Kielland og J.P. Jacobsen, som begge har lest hennes fortelling Madam Høiers leiefolk. Ingen av dem likte den.

    Kielland mener hun bruker for mange ord på å skildre det skitne, sørgelige, lurvete og lasete. Erik på sin side er bekymret for at hun etterlikner Kiellands stil. Og for en gangs skyld tar Amalie kritikken med ro. Hun innser at teksten har svakheter.

  • Frits Thaulow og Ingeborgs separasjonstid er endelig over. Frits gifter seg umiddelbart med sin Alexandra Lasson, mens Ingeborg skal komme til å nøle i enda et år med å gifte seg med Edvard Brandes. Edvard har ellers deltatt friskt i sedelighetsdebatten med holdningen "Jeg tror på det rene i fleng, som det eneste naturlige", slik han skriver i et brev til Erik Skrams venn J.P. Jacobsen.

  • Hans Jæger og Christian Krohg kommer kjørende i hestedrosje til fengslet i Kristiania, der Jæger skal tilbringe 60 dager som et resultat av dommen mot hans skandaliserte roman Fra Kristiania-Bohêmen. Cellen er 2 X 4,79 meter stor, men veggene er tre meter høye.

  • Knut Hamsun må flytte ut av rommet der han har fått bo gratis hos Drude og Kristofer Janson i Nicollett Avenue i Minneapolis. De skal nemlig stenge av huset for sommeren og flytte til kirken i Brown County, der Kristoffer han er liten menighet som trofast venter på ham. Siden skal Kristoffer i sine erindringer fra denne tiden komme til å skrive at det ikke har gått så bra med skrivingen til Knut under oppholdet i familien; han er kommet like langt som han var da han begynte.

  • Rainer Maria Rilke er på reise. Han har en stund vært sammen med sin kone Clara Westhoff i Roma, i en villa de har leid etter råd fra Rodin, som selv har hatt glede av å gjøre studier i Roma i sin tid. Clara er skulptør, hun har behov for å arbeide med kunsten sin. Datteren Ruth har de latt være tilbake hos Claras foreldre i nærheten av kunstnerkolonien de har levd i, Worpswede. De besøkte Ruth i fjor sommer, Rilke syns hun var blitt en vill, liten jente, hun løp naken rundt utendørs, og til å begynne med kjente hun ikke igjen foreldrene sine. Hun hadde alvorlige, blå øyne.