J. P. Jacobsen, som er en av Erik Skrams kamerater fra ungdomstiden, utgir romanen Fru Marie Grubbe

J. P. Jacobsen, som er en av Erik Skrams kamerater fra ungdomstiden, utgir romanen Fru Marie Grubbe. Den er en historisk roman som en norsk-dansk kvinne som lvde på 1600-tallet, og som blant annet blir omtalt av Holberg, som hadde truffet henne personlig. I Jacobsens roman om henne blir kvinnelig erotikk satt i sentrum for første gang i dansk skjønnlitteratur. Hun ble som svært ung inngiftet i den danske kongefamilien, men endte opp som en fergemanns hustru. J.P. Jacobsen forklarer skjebnen hennes ved å hvordan seksualiteten hennes er en sterk drivkraft i de livsvalgene hun tar, og hvordan hun på grunn av sine valg også synker dypere i folks aktelse. Fra hun var ung har hun hatt en drøm om å møte en mann som kan være en slags gudeskikkelse for henne, en «Gud på Jorden», men det er ikke så lett å få realisert denne drømmen i virkeligheten: Igjen og igjen blir hun skuffet. Hun når bunnen sosialt når hun gifter seg med en straffedømt fergemann, men det er også han hun blir mest fornøyd med, og som menneske vokser hun gjennom romanen. Den har som undertittel Interieurer fra det syttende Aarhundre og gir mange skarpt sette og detaljerte øyeblikksbilder og portretter. Fra en relativt traurig tilværelse, og med dramatiske opplevelser bak seg, blir Marie Grubbe brått tatt hånd om for å kunne utfolde seg i de høyere sirkler. Hun blir kledd opp og får lære selskapsdanser, og snart er hun feiret som stor skjønnhet og ettertraktet gifte, med de konsekvenser dette får for den videre fortellingen. Amalie skal komme til å bli svært opptatt av (og inspirert av) denne romanen.