Fra dato

Til dato

  • Amalie Müller er 37 år gammel og får sin første fortelling, Madam Høiers leiefolk, trykt i det nystartede Nyt norsk Tidsskrift, som det har vært meningen at hun skulle være redaksjonssekretær for.

  • Friedrich Nietzsche begynner å skrive Also sprach Zarathhustra.

  • Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert. Erik Skram følger dramaet med interesse, og diskuterer det med Amalie i brev.

  • Oscar Wilde er i Paris etter sin USA-turné og dyrker sin venn Robert Sherard. Han blir her til midten av mai.

  • Amalie er i selskap hos familien Vibe, i etasjen under leiligheten hun i Wilhelm bor i sammen med guttene. I Vibefamilien fins to unge døtre, den ene skal bli Munchs gode venninne, den andre skal komme til å gifte seg med Ludvig. Men det er det ingen som vet. Amalie tenker bare på Erik, de andre merker det, de spør henne hvor tankene hennes er, men det kan hun jo ikke svare på, hun bare venter på at at hun skal kunne bryte opp og løpe ned til seg selv i etasjen under og legge seg i sengen og tenke seg inn i Eriks armer.

  • Harald Høffding blir tildelt professorat i filosofi ved Københavns universitet. Det har vært strid om ham på grunn av hans opptreden i Studentersamfundet og hans religiøse standpunkt. Han holder forelesninger for filosofistudentene, og ofte også kveldsforelesnigner for et stort publikum, disse er ofte svært godt besøkt. Han skal komme til å fortsette å forelese i filosofi frem til 1916.

  • August Strindbergs far dør i Stockholm, 71 år gammel. August er 34.

  • Erik skriver til Amalie om menn. Om forhold mellom deres seksuelle behov og deres kjærlighet. Han føler seg tung og motløs for tiden. «Jeg tror Du har Uret i din Tro på hvad et af mere eller mindre ren Kærlighed og Elskov fyldt Kvindeliv nødvendig må ende i - Erfaringen taler derimod. Men derom vil jeg nu ikke tale. Et Par Ord om Mændene. Det, som volder Ulykken i så mangt et Ægteskab, er så vist ikke, at Hustruen får en Mand med et «udbrugt» Hjerte, nej det ligger deri, at han aldrig har kunnet drive en ærlig Gnist af Kærlighed frem i den Klump, der banker ham i Brystet.

  • Richard Wagner dør i Venezia.

  • Amalie får kritikk av en anmelder i Bergens Tidende, Theodro Tønnesen, som indignert rykker ut og skriver at hun har forlest seg på Zola, og at hennes Madam Høiers Lejefolk er en dårlig, foraktelig og vemmelig tekst. Hun burde hatt bedre smak enn som så. Skildringen er for svart. Hun burde ha bestrebet seg på å sette inn noen formildende omstendigheter, slik at leseren fikk lyst til å hjelpe slike ulykkelig sjeler som fortellingen handler om. Amalie ser ut til å ta kritikken med ro, men forsvarer likevel fortellingen. Hun mener at man bare gidder å angripe det som duger.

  • Friedrich Nietzsche sender den første delen av det som skal bli verket Slik talte Zarathustra til sin forlegger. Han har sittet i Rapallo og skrevet den i hele januar.

    Det er en merkelig tekst: en suggestiv tilstand mer enn et filosofisk manifest. Foreløpig har han ikke tenkt på noen fortsettelse, men det skal vise seg at det vil komme en slags knoppskyting fra verket i løpet av de kommende to årene.

  • Erik har sendt Amalie et brev han har fått fra sin mor som han gjerne vil at hun skal lese, og Amalie vil gjerne beholde det, men hun må innrømme at hun ikke klarer å lese det; de gammeldagse bokstavene er uleselige for henne. Hun grubler på sine omskiftelige følelser i forhold til ham, og om mulighetene for at hun kan få truffet hans mor og hans søstre, for eksempel ved å bringe en hilsen fra familien Tahulow.

  • Amalie skriver til Erik om hvor fortvilet hun er over situasjonen: Hun elsker ham, men hun kan ikke forlate de to guttene sine, for det står i avtalen med August at dersom hun gifter seg igjen, skulle han få guttene. Dessuten ville un mistet inntekten sin, som sammen med det hun tjener selv, lar henne leve nokså bekymringsløst.

  • Amalie skriver til Erik om sommeren på landet i Fredrikshald, da hun skrev fortellingen Bureuchef Kroghs, som i tema minner svært mye om Ibsens Gengangere. Hun forsikrer ham om at hun ikke visste noe om Gengangere før minst et halvt år etter at Gengangere var kommet ut. Det hun skrev om var noe hun hadde opplevd hendte med en familie i Bergen. Hun var barn da alle voksne barn i denne familien døde, ett etter ett, mens både moren og faren i familien gikk rundt og sa at Guds veier var uransakelige, og at det nok var til det beste tross alt.