Amalie Skram

Johan Sebastian Welhaven, en prestesønn fra bergen som for tiden er student i Christiania, skriver brev hjem til sin søster Maren, som han kaller Marylli, med streng instruks om at hun må lære seg bedre rettskriving når hun skriver til ham.

Maren er seksten år gammel, altså to år eldre enn Camilla Wergeland. Men hun er altså ikke helt stø i rettskriving, og dette plager hennes bror. Den som ikke vil tilhøre pøbelen, må kunne ordlegge seg korrekt, mener han. Sammenhengen og tankene i brevene hun skriver til ham, er han imidlertid svært fornøyd med.

Berthe Amalie Alver blir født i Bergen. Faren er Mons Alver, 27 år gammel, bondesønn fra Alversund. Moren er Lovise Sivertsen, 26 år gammel og skomakerdatter fra Bergen. Familien har allerede en sønn, Wihelm på ett og et halvt. Famlien bor i Apotekersmuget.

Holger Drachmann blir født i København. Han skal komme til å bli en kjent dansk forfatter og skjønnånd, kjent for sine mange og intense kjærlighetsaffærer, og en av Amalies Müllers beilere i tiden rundt hennes første møte med Erik Skram.

Mons Jonsen Alver, som skal bli Amalie Alvers farfar, får tinglyst en obligasjon til Knut Larsen Storoksa på 50 spesidaler. Han er 60 år gammel, og overdrar dette året gården Alver til sønnen Mons Monsen, som er Amalies far. Men kort etter overdrar Mons den videre til sin eldre bror Ole.

Også Ole skal imidlertid komme til å reise til Bergen. Faren blir boende som kårmann på gården til sin død. Amalie og søsknene henne skal komme til å få et nært forhold til Alversund; det er her de skal tilbringe sine sommerferier.

Mons Alver, Amalie Alvers far, tar opp lån fra Overformynderiet, fra den umyndige Bolette Maren Berentine Müller.

Maren Berentine er seksten år gammel, og skal om fem år komme til å gifte seg med det som skal bli Amalies svoger i første ekteskap, Michael Schelderup Müller. De to er slektninger.

Michael er født i Gjerpen i Telemark noen uker etter at Henrik Ibsen blir født på samme sted. Amalies far setter seg altså i gjeld til den familien som Amalie skal komme til å bli giftet inn i. Men foreløpig er Amalie knapt et år gammel.

Mons Monsen Alver, Amalie Alvers far, selger gården Alver, som er gården han kommer fra i Alversund, til sin bror Jon Monsen Alver for 270 spesidaler. Av disse må Jon låne 80 spesidaler.

Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, tar denne sommeren avsluttende teologisk eksamen med utmerkelse. Under eksamenslesningen plages han av søvnløshet, og for å bote på denne, drikker han portvin flere dager på rad. Når han 7-8 dager etter eksamen kommer hjem til Bergen fra Kristiania, er han både full og sinnsforvirret.

Amalie Alvers lillesøster Sjura Lovise blir født.Hun dør bare syv uker gammel. Amalie er tre og et halvt år gammel nå.

Martin Luther, Amalie Alvers bror, blir hjemmedøpt i Bergen.

Amalie Alvers lillebror Martin Luther blir døpt i Domkirken i Bergen. Amalie er fem år gammel nå. Den eldste i søskenflokken, Wilhelm, er sju. Ludvig er tre og et halvt.

Amalie Alvers andre lillesøster, Sjura Monsine, blir født i Bergen. Amalie er seks år gammel nå.

August Wilhelm Møhl, en bokhandler som er utdannet fra Gyldendals Boghandle i København,og gift med Amalies tante Carine (morens tante), dør i Bergen. Han er 39 år gammel, og etterlater seg en sønn.

Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, har vært huslærer i Strandebarm en tid. Men der har han vært svært nervøs, og engstet seg mye for fremtiden.

Men nå ser ting lysere ut: han får  jobb som lærer. Senere kommer han til å bli   kateket i Kristiansund. her kommer han til å trives og få  det bedre.

Herman Wedel Major utnevner som sin etterfølger dr Ole Sandberg ved Gaustad asyl, etter at han selv må trekke seg fra oppgaven på grunn av psykiske problemer.

Det er Sandberg som skal komme til å bli den legen som Amalie Müller skal komme til å bli så glad i når hun innlegges ved Gaustad i 1877. Han kommer til å invitere henne inn i sin egen familien, og hun kommer til å bli god venninne med Sandergs svigerdatter Helene.

I Bergen blir Bergens mekaniske verksted etablert i Solheimsviken. Og i byen begynner det nå etter hvert å komme moderne moderatørlamper i hjemmene, det gjør at det er blitt mye enklere og lysere å arbeide innendør etter mørkets frembrudd. Det er i grunnen en enkel oppfinnelse; når man trykker på en fjær, blir rapsoljen presset opp i veggen, og når fjæren blir slapp, må den trekkes opp, da kommer det en herlig lyd, det høres ut som om lampen roper av velvære. Skjermen på moderatørlampene er som regel grønne på utsiden og hvite på innsiden.

Amalies lillebror Bernhard Nicolai blir født. Amalie er ni år gammel.

Amalies tante Carine, som er en enke på 35 år med en sønn på åtte, gifter seg med den svenske typografen Axel Goldkuhl. Det blir diktet en flott bryllupssang til festen. Den begynner slik: En Mand og en Mandinde de fik engang i Sinde at gifte sig de to ..." De skal komme til å være gift i tre år, så stikker Axel av, og etterlater seg en stor gjeld. Carine skal komme til å leve i stor fattigdom frem tl sin død.

Amalie Alvers lillebror Mons August blir døpt i Domkirken i Bergen.

Amalie Alver er elleve år gammel og den nest eldste i en søskenflokk som nå er redusert til seks, etter at den yngste broren hennes, Mons August, døde som spedbarn for et par måneder siden. I dag blir barndomshjemmet deres, Strandgaten 54, solgt på tvangsauksjon.

Hennes far Mons Alver har pådratt seg store økonomiske problemer.

Familien flytter rett over gaten fra det store treetasjes huset til en ettroms leilighet. Her skal de komme til å bo frem til 1861.

Amalie Alver mister to tenner i vilter lek -- hun er en vill ungjente på fjorten -- og får satt inn to falske tenner på gullplater.

I Bergen har Ole Irgens, Amalie Alvers høyt elskede lærer, blitt byens første skoleinspektør. Han sørger for å få allmueskolen utbygget, slik at den oppfyller kravene fra skoleloven fra 1848. Han lager og gjennomfører også en ny undervisningsplan med historiske, geografiske og andre verdslige emner, til fortrengsel av det tidligere overveiende religiøse innhold -- til tross for protester fra flere prester. Han går også inn for flere kvinnelige lærere. Dette har også en økonomisk side: Kvinner er billigere å lønne, siden de kan bo hjemme hos foreldrene til de gifter seg.

Amalie Alver, som nå er femten år gammel, flytter med familien til et hus øverst i Cort Piilsmuget på Klosteret  fra en liten leilighet i Strandgaten som de har bodd i etter farens konkurs. De slår seg til i andre etasje i huset øverst i det bratte smuget.

Om mange år, på en reise til Danmark, skal Amalies halvannet år yngre bror Ludvig komme til å skrive dette om sine minner fra barnekammeret i dette huset:

Amalie Alvers bror Fredrik begraves fra Nykirken.

Søsknene Amalie, Wilhelm, Ludvig, Bernhard og Martin tilbringer sommerferien hos farens familie i Alversund. Ludvig er forelsket i Nanna Prahl, Amalies venninne -- som også Wilhelm svermer for.

Her er hva som siden kommer til å skrives om søskenflokkens somre i Alversund:

Wilhelm, Amalie Alvers bror, blir konfirmert i Nykirken i Bergen.

Jacob Worm Skjelderup Müller, August Müllers far, dør i Bergen som 69-åring. Han har vært brigadelege. Amalie Skram skal siden skriver til sin venn Irminger at han tok sitt eget liv etter å ha måtte gå fra huset sitt.

Amalie konfirmeres i Nykirken i Bergen. Hun er en dypt religiøs ung kvinne.
I kirkeboken står hun oppført med navnet Berthe Amalia Monsen Alvær. Hun får karakteren Meget godt.
Av kirkeboken fremgår det også at hun snaut ett år gammelt er blitt vaksinert mot kopper av daværende statsfysikus Müller. Han kommer til å bli hennes første svigerfar.

August Müller, som om noen måneder skal bli Amalie Alvers første ektemann, har seilt fregatten Admiral Tromp fra Bergen til Quebec. Skipet skal komme til å ankomme Quebec den 20. juni. Det er ca 300 passasjerer om bord.

Amalie gifter seg med kaptein August Müller i Nykirken i Bergen. Etter bryllupsfesten går paret ombord i brudgommens seilskip, og seiler til London. Der skal skipet gjøres klar for den lange reisen til Vest-India og Mexico.

Om mange år skal hun komme til å si at hun da hun giftet seg bokstavelig talt ikke var kjønnsmoden.

Ingeborg Alver Olsen, Amalie Müllers tante på farssiden, bor i Stavanger sammen med sin familie. Hun er 44 år gammel, og har fire barn som alle er født i Bergen. Hun er to år yngre enn sin bror Mons Alver, Amalies far, og skal siden sies å være modell til den kloke konen i Alexander Kiellands roman Else, som skal utkomme i 1881.

Hun blir kalt madam Olsen, men også doktor Alver, hun er en dypt religiøs og svært driftig dame med med både evne og vilje til å gjøre gode gjerninger, og hun har dessuten store kunnskaper og helbredende evner.

Kristofer Janson tar teologisk embetseksamen i Christiania. Han er 24 år gammel, og kommer fra en innflytelsesrik familie i Bergen, med sterke bånd til eiendommen Damsgård. Men han er familiens sorte får; en ivrig målmannn, og dypt religiøs.

Om tre år skal han komme til å gifte seg med Amalie Müllers ungdomsvenninne Drude Krog. De to skal komme til å leve i nær kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson som nærmeste på Aulestad, og siden slå seg i Minnesota, ikke langt fra hvor Amalies far kommer til å starte sitt nye liv på prærien.

Amalie Müller flytter som nygift inn i Nykirkealmenning 11 på Nordnes i Bergen.

Det er usikkert nøyaktig når hun er tilbake fra reise på August Müllers seilskip.

Hun bor i perioden frem til 1876 i Bergen i perioder mellom sjøreiser hun gjør med sin mann. Begge sønnene hennes blir født i Bergen. I en periode bor familien også på hotell.

Amalie Müller tilbringer ti uker i Belize sammen med August, i forbindelse med deres store jordomseiling. De er invitert ut hver eneste kveld, og er også i middag hos guvernøren. Hun morer seg strålende, og skulle gjerne vært der lenger.

Hun er gravid, og regner med å reise hjem til Bergen når de kommer til London. Så aborterer hun når hun er i tredje måned. Hun sørger dypt, men skriver i et brev at hun er kommet til at det er det beste; hun er fortsatt bare nitten år gammel.

Amalie og August Müller er i England og laster skipet. De skal tilbringe julen i havs. Det gruer hun for. Ettervinteren tilbringer de i Bergen.

Amalie Müller, som nå er tyve år gammel, føder sitt første barn, sønnen Jakob Worm-Müller.

Bergen er været tidlig på dagen friskt regnvær denne dagen. Så stilner det av utover ettermiddagen. Vinden er en laber bris fra nordvest.

Om kvelden er det overskyet. Utenfor vinduet der hun ligger, hører hun hornmusikk i Bergens gater.

Amalie Müller, som nå er 22 år gammel, føder sønnen Ludvig August i Bergen. Han er hennes andre sønn med kaptein August Müller.

Amalie Müller, som nå er 23 år gammel, tar med seg de to guttene og en barnepike til København for å møte ektemannen August der om sommeren.

Dette er en harmonisk tid i ekteskapet.Amalie har grønn silkekjole og vekker oppsikt overalt hvor hun kommer, det hender at de nødt til å ta drosje for ikke å få for stort følge, og folk ber henne i selskap selv om de ikke kjenner henne, bare for å få et glimt av henne og oppleve hennes skjønnhet.

Amalie Müller seiler ut Christianiafjorden på vei til Australia sammen med sin kapteinmann August. Hun strever med seg selv for tiden. Det er vanskelig å være en god kristen og underdanig kone, og hun har mange redselsfylte tanker om døden og om å komme til helvete. Hun skriver et svært langt og inderlig brev til sin elskede lærer fra skoletiden, Ole Elias Holck. Det er av avgjørende betydning for henne at han tenker på henne, ber for henne, aldri glemmer henne. Brevet er skrevet i et opphøyet og dypt kristelig språk.

Amalie Müller er i Odessa med Augusts skip, dypt deprimert og motløs. Noen ganger er hun så redd at hun ikke engang våger å be, selv om troen så langt har vært en støtte for henne.

De religiøse kvalene er enorme.

Så får hun brev fra sin kjære lærer Ole Elias Holck fra skoletiden i Bergen. Han sender henne kjærlige og formanende ord, hun føler at det er Gud selv som taler til henne gjennom dette brevet,  og tar dem inderlig til seg.

I Odessa sender hun sønnene Jakob og Ludvig til fotografen. Bildet som blir tatt av dem sender hun til sin far Mons Alver.

Amalie Müller er på sjøreise og ligger utenfor spanskekysten i storm.

Amalie Müller er dypt religiøs og ber til Gud om at han må omvende Georg Brandes. Hun frykter for hans sjels frelse.

Dette kommer hun siden, når hun kommer inn i et radikalt i kirkefiendtlig miljø i Krisitania, til å skrive til Brandes i et brev, -- ikke så rent lite flørtende.

Amalie Müller er i Valencia. Hun skriver brev til sin gamle lærer Holck. hun er meget bekymret for en venninne som hun har fått brev fra, og som lever i de største kvaler på grunn av en synd hun har begått som barn. (Muligens seksuell lek med andre barn.)

Amalie Müller snakker med kong Oscar II.Det er uklart hvor og hvordan møtet finner sted, men hun skal siden komme til å nevne det for sin kommende ektemann Erik Skram, i et brev hun skriver den 16.2.1883.

Fanny Danielssen, som er Amalie Müllers kjære ungdomsvenninne, datter av Daniel Cornelius Danielssen, og nygift med Gerhard Armauer Hansen, dør i Bergen av lungetuberkulose. Samme år dør også hennes søster Alfhilde. Fanny og Gerhard har vært svært lykkelige i de ti månedene de har vært gift. Hun er 26 år gammel, han er 31. Om to år skal han komme til å gifte seg med Hanne Tidemand, som samtidig med at han ble enkemann, ble enke etter Adolph Tidemand, som var sønn til maleren Adolph Tidemand. Dette andre ekteskapet skal komme til å bli svært ulykkelig for Gerhard.

Amalie Müllers far, Mons Alver, returnerer fra Amerika for å hente kone og barn. Mons Alver, Amalies far, er 55 år gammel og har kommet hjem for andre gang fra Amerika for å førsøke å få med seg sin kone Lovise og de to yngste sønnene tibake til det lovede landet.

Lovise og sønnene bor nå i Christiania. Sønnen Bernhard er 24 år gammel og arbieder på kontor, og Martin 19 og teologistudent. Martin er svært syk, antakelig med tuberkulose.Mons blir hjemme i seks måneder. Han livnærer seg som snekker. Forholdet mellom ham og Lovise er svært anspent. Så gir han opp og reiser tilbake.

Gerhard Armauer Hansen gifter seg for andre gang, denne gang med Hanne Gran Tidemand, enke etter skibsingeniør Adolph Tidemand.

Hun har barna Adolph (1871) og Conny (1873) fra første ekteskap. Ekteskapet skal vise seg å bli tidvis svært ulykkelig. Gerhard kommer blant annet til å klage sin nød til Bjørnstjerne Bjørnson over sin andre kones urimelighet.

Wilhelm Alver (Amalie Müllers eldste bror)s kone Regine blir begravet i Risør. Også deres nyfødte datter kommer til å dø. Paret har fra før sønnen Jacob.

Etter detter er Wilhelm, som er sogneprest i byen, svært nedbrutt.

Jacob vokser opp hos sine besteforeldre på morssiden. Wilhelm legger ut på en reise til Det hellige land. Han strever med sin gudstro. Han kommer aldri til å fortsette som prest, men etter hvert starte en gutteskole i Kristiania. Der kommer han og Jacob til å bosette seg sammen med Wilhelms søster Amalie Müller og hennes to sønner Jakob og Ludvig.

Karen Mathea Jensen, som skal bli Amalie Müllers fars andre kone og mor til hennes halvsøster Elizabeth, ankommer USA og gifter seg antakelig med Mons Alver, som har skiftet navn til John Oliver.

Mons har to ganger vært tilbake i Norge for å få med sin norske kone Lovise Alver til Amerika, uten å lykkes. Til slutt er det blitt sendt et brev hjem til familien om at han er død. Men det er han altså ikke. Tvert imot er han nå blitt bigamist.

August Müller selger skipet sitt. Han og Amalie bosetter seg på Ask utenfor Bergen.

Amalies første biograf, Antonie Tiberg, skriver dette om denne perioden:

Amalie Müller bor med de to sønnene Jakob og Ludvig, som nå er ti og åtte år gamle, på Nordnes i Bergen, mens hennes mann August er til sjøs.

Adressen er enten Knøsesmuget eller Skottegaten.