Amalie Müller er fortsatt på reise sammen med sin mann August og guttene rundt Kapp Horn. Konfliktene mellom dem ekskalerer, og hun er i følge August sinnsforvirret i åtte dager. Hun tror hun har to hoder, og behandles av sin mann med opium elaxantia. Han melder at årsaken til lidelsen skal være hans beretttelser om sitt utesvevende liv før ekteskapet.
Til sin kjære mentor lærer Holck, skriver hun imidlertid selv at hun nok har det svært vanskelig, men at hun finner trøst og nåde hos Gud. Reisen går videre til Middelhavet og Svartehavet. Hun har store religiøse kvaler, og føler ikke at hun blir bønnhørt. Men et brev fra Holck gir henne et glimt av lys.
Amalie Skram journalen på Gaustad, kopi i Liv Køltzows arkiv, Nasjonalbiblioteket
og
Holwech, T. S. B. (2012). Amalie Skram. Forrådt og den bipolare lidelsen. Oslo, Det medisinke Fakultet, Universitetet i Oslo.