Galleri
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, blir født i Borre i Vestfold.
-
Birgitta Ulrika Augusta Stenersen, som skal bli August Müllers mor, blir født i Nittedal.
-
Michael Skjelderup, som skal bli August Müllers farfar, er en norsk lege som i mange år har arbeidet i København og blitt professor der. I dag ankommer han Christiania etter en viderverdig og farefull ferd over Skagerak i egen båt. Han er blitt utnevnt til professor i medisin ved det nye universitetet i byen. Det medisinske fakultetet har bare tre lærere og tre egentlige legestudenter, alt må startes opp fra grunnen av, man står fullstendig på bar bakke. Som lærer i anatomi må Skjelderup dermed blant annet bygge opp sin personlige anatomiske undervisningssamling.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, blir innskrevet som medisinerstudent ved Universitetet i Christiania. I studietiden skal han også komme til å være kompanikirurg ved Norske Gevorbne Jægercorps. Og fra slutten av november 1819 til februar 1820 assistere som lege i Tønsberg under en nervefeberepidemi.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, er medisinerstudent. Denne høsten assisterer han som lege i Tønsberg under en nervefeberepidemi som varer frem til februar.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, er medisinerstudent i Christiania. Han er en nær venn av Niels Henrik Abel, og deltar ivrig i studentersamfunnets diskusjoner. En av de sakene studentene diskuterer, er om de skal bruke uniform. Det er nå rundt hundre studenter i Christiania, og det store samlingsstedet er Det norske Studenter-Samfund. Noe av det første de skaffet seg ved opprettelsen i 1813 var et teservise med kanne og gule tekopper. Etter hvert skaffer de seg også en tobakksdåse av blikk, et skap, noen punsjeglass og lysestaker.
-
August Müller, som skal bli Amalie Skrams første ektemann, blir født i Bergen. Faren er militærlege. August er den nest yngste av sju søsken; seks gutter og en jente. Begge foreldrene er østlendinger: faren kommer fra Borre i Vestfold, moren fra Nittedal. Han eldste bror Jonas, som er født i Porsgrunn, skal komme til å utvikle sinnssykdom, og dø som pasient på Gaustad sykehus i samme periode som Amalie skal komme til å være innlagt der.
-
Michael Skjelderup er professor i medisin ved Univeristetet i Christiania, og har også en omfattende egen praksis som lege. Hver dag holder han forelesning på unniversitetet fra klokken 12 til klokken 13, og er er svært populære, for han snakker ofte om nyvinninger på medisinens område. Men personlig har han det ofte vanskelig; tungsinn og bekymringer for selv små ting fikk ham bl.a. til å avslutte sin omfattende legepraksis dette året.
-
Amalie Alver er et snaut år gammel, og blir vaksinert for kopper av statsfysikus Jacob Worm Skjelderup Müller.
Hun skal siden komme til å gifte seg med denne legens sønn, August Müller.
-
Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, tar denne sommeren avsluttende teologisk eksamen med utmerkelse. Under eksamenslesningen plages han av søvnløshet, og for å bote på denne, drikker han portvin flere dager på rad. Når han 7-8 dager etter eksamen kommer hjem til Bergen fra Kristiania, er han både full og sinnsforvirret.
-
Michael Skjelderup, August Müllers far, som har vært Christianias første professor i medisin, dør. Han blir gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania; på graven reiser hans elever en minnestøtte.
-
Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, har vært huslærer i Strandebarm en tid. Men der har han vært svært nervøs, og engstet seg mye for fremtiden.
Men nå ser ting lysere ut: han får jobb som lærer. Senere kommer han til å bli kateket i Kristiansund. her kommer han til å trives og få det bedre.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er kommet til Bergen og setter byen på hodet ved å arrangere maskeradeball i teatret. Temaet er et norsk bondebryllup, formålet å skaffe penger til teatret, og oppslutningen er stor og entusiastisk blant mange. Men arrangementet blir også mottatt med skepsis av enkelte av byens borgere. Man er ikke vant til at det foregår slikt i teatret. Dessuten er stemningen i byen generelt laber på grunn av de dårlige økonomiske tidene som rammer mange. Maskeradebondebryllupet regnes likevel som så vellykket at det skal komme til å bli gjentatt i flere kommende sesonger.
-
Bjørnstjerne Bjørnson overtar redaksjonen av Bergensposten. Det er en venstreavis som i 1898 kommer til å innlemmes i Bergens Tidende. Fram mot stortingsvalget 7.mai 1859 skal han for alvor komme til å kaste seg inn i det politiske livet i byen. Han skriver om små og store saker, alt fra diskusjonen om en ny brønn ved Pleiestiftelsen til diskusjonen om falittene i Bergen og den samfunnsånden som har forårsaket den.
-
Birgitta Ulrika Augusta Stenersen, August Müllers mor, dør i Bergen, 60 år gammel.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, August Müllers far, dør i Bergen som 69-åring. Han har vært brigadelege. Amalie Skram skal siden skriver til sin venn Irminger at han tok sitt eget liv etter å ha måtte gå fra huset sitt.
-
August Müller, som om noen måneder skal bli Amalie Alvers første ektemann, har seilt fregatten Admiral Tromp fra Bergen til Quebec. Skipet skal komme til å ankomme Quebec den 20. juni. Det er ca 300 passasjerer om bord.
-
Amalie Alvers forlovelse med kaptein August Müller blir kunngjort i Bergen. Han er nettopp blitt medeier i sitt eget skip, sammen med broren Tobias. Det er bare to dager til bryllupet.
-
Amalie gifter seg med kaptein August Müller i Nykirken i Bergen. Etter bryllupsfesten går paret ombord i brudgommens seilskip, og seiler til London. Der skal skipet gjøres klar for den lange reisen til Vest-India og Mexico.
Om mange år skal hun komme til å si at hun da hun giftet seg bokstavelig talt ikke var kjønnsmoden.
-
Amalie og August Müller setter kurs for Belize i Vestindia. De kommer til å bli i Belize i ti uker.
Så seiler de videre til Jamaica, hvor de blir i fire uker.
Til sammen skal denne handelsseilasen til Karibia komme til å vare i ni måneder.Amalie er kjent blant mannskapet for å være en sjøsterk og djerv kapteinsfrue. Og hun skal komme til å skrive levende beskrivelser av sjømannslivet i flere av romanene sine.
-
Jonas Henrich Stenersen Müller, August Müllers storebror, bor i Vanylven sammen med familien. Han er prest og 39 år gammel. Han sliter med store psykiske problemer, og skal om noen år bli nødt til å fratre sin stilling som prest.
Han skal komme til å bli sendt til Gaustad sykehus, hvor han kommer til å være pasient samtidig med Amalie Müller i 1877. Han skal komme til å dø der.
-
Amalie Müller flytter som nygift inn i Nykirkealmenning 11 på Nordnes i Bergen.
Det er usikkert nøyaktig når hun er tilbake fra reise på August Müllers seilskip.
Hun bor i perioden frem til 1876 i Bergen i perioder mellom sjøreiser hun gjør med sin mann. Begge sønnene hennes blir født i Bergen. I en periode bor familien også på hotell.
-
Amalie Müller tilbringer ti uker i Belize sammen med August, i forbindelse med deres store jordomseiling. De er invitert ut hver eneste kveld, og er også i middag hos guvernøren. Hun morer seg strålende, og skulle gjerne vært der lenger.
Hun er gravid, og regner med å reise hjem til Bergen når de kommer til London. Så aborterer hun når hun er i tredje måned. Hun sørger dypt, men skriver i et brev at hun er kommet til at det er det beste; hun er fortsatt bare nitten år gammel.
-
Amalie Müller er tilbake i London sammen med August etter å ha vært i Belize og på Jamaica. Reisen tilbake til London har tatt drøyt sju uker. Med hjelp fra August kjøper hun seg symaskin, slik at hun kan sy på antrekkene sine ombord.
Hun og August planlegger å være hjemme i Bergen kommende vinter. Nå reiser de fra London til Holmesund for å laste tømmer, siden skal de seile tilbake til London.
Hun skriver med sin prydelige skjønnskrift et brev til en kapteinskone hun er blitt kjent med under reisene:
-
Amalie og August Müller er i England og laster skipet. De skal tilbringe julen i havs. Det gruer hun for. Ettervinteren tilbringer de i Bergen.
-
Amalie Müller, som nå er 22 år gammel, føder sønnen Ludvig August i Bergen. Han er hennes andre sønn med kaptein August Müller.
-
Amalie Müllers andre sønn Ludvig August blir døpt i Bergen.Han er blitt to måneder gammel nå, og kommer til å bli kalt Ludvig. Storebror Jakob er to.Familien bor i 15. rode nr 15. b i Bergen.
To av Amalies svigerinner er faddere. Det er også hennes bror Ludvig, som dåpsbarnet er oppkalt etter. Mellomnavnet sitt har han fått etter sin far.
-
Amalie Müller, som nå er 23 år gammel, tar med seg de to guttene og en barnepike til København for å møte ektemannen August der om sommeren.
Dette er en harmonisk tid i ekteskapet.Amalie har grønn silkekjole og vekker oppsikt overalt hvor hun kommer, det hender at de nødt til å ta drosje for ikke å få for stort følge, og folk ber henne i selskap selv om de ikke kjenner henne, bare for å få et glimt av henne og oppleve hennes skjønnhet.
-
Amalie Müller seiler ut Christianiafjorden på vei til Australia sammen med sin kapteinmann August. Hun strever med seg selv for tiden. Det er vanskelig å være en god kristen og underdanig kone, og hun har mange redselsfylte tanker om døden og om å komme til helvete. Hun skriver et svært langt og inderlig brev til sin elskede lærer fra skoletiden, Ole Elias Holck. Det er av avgjørende betydning for henne at han tenker på henne, ber for henne, aldri glemmer henne. Brevet er skrevet i et opphøyet og dypt kristelig språk.
-
Amalie Müller er fortsatt på reise sammen med sin mann August og guttene rundt Kapp Horn. Konfliktene mellom dem ekskalerer, og hun er i følge August sinnsforvirret i åtte dager. Hun tror hun har to hoder, og behandles av sin mann med opium elaxantia. Han melder at årsaken til lidelsen skal være hans beretttelser om sitt utesvevende liv før ekteskapet.
-
Kaptein August Müller, som har med familien på jordomseiling med skipet sitt, lar seg fotografere i Odessa.
-
Amalie Müller er i Odessa med Augusts skip, dypt deprimert og motløs. Noen ganger er hun så redd at hun ikke engang våger å be, selv om troen så langt har vært en støtte for henne.
De religiøse kvalene er enorme.
Så får hun brev fra sin kjære lærer Ole Elias Holck fra skoletiden i Bergen. Han sender henne kjærlige og formanende ord, hun føler at det er Gud selv som taler til henne gjennom dette brevet, og tar dem inderlig til seg.
I Odessa sender hun sønnene Jakob og Ludvig til fotografen. Bildet som blir tatt av dem sender hun til sin far Mons Alver.
-
Amalie, August og de to guttene deres er på jordomseiling med fullriggeren Admiral Tromp, og har nådd til Lima i Peru.
Amalie mottar et armbånd som gave fra konsulen i Lima.
-
Amalie Müller vender i løpet av våren hjem til Bergen etter den store jordomseilingen med August og guttene.
Her, og etter hvert ute på Ask på Askøy utenfor Bergen, blir hun boende frem til 1877.
-
Amalie Müller skriver til sin kjære gamle lærer Holck, som hun har hatt mye kontakt med også etter at hun ikke lenger var hans elev, fra Valencia, hvor hun for tiden oppholder seg med August og hans skip.
Hun har mange religiøse tanker og anfektelser som plager henne for tiden. Hun forsøker så godt hun kan å greie ut alt for seg selv gjennom å skrive til sin gamle lærer.
-
Amalie Müller, som nå er tilbake i Bergen etter lange sjøreiser, kommer sammen med sin mann August Müller inn i den radikale kretsen rundt avisen Bergens Tidende. Søsknene Ludvig og Amalies gamle kamerater Olav Lofthus og Lars Holst blir avisens redaktører.
Lofthus skal siden komme til å bli en av stifterne av Bergens Venstreforening, mens Holst kommer til å bli redaktør av Dagbladet. Og Amalies mann August Müller skal bli en markert Vestrepolitiker, og ordfører på Askøy i en kort periode.
-
August Müller selger skipet sitt. Han og Amalie bosetter seg på Ask utenfor Bergen.
Amalies første biograf, Antonie Tiberg, skriver dette om denne perioden:
-
Amalie Müller bor med de to sønnene Jakob og Ludvig, som nå er ti og åtte år gamle, på Nordnes i Bergen, mens hennes mann August er til sjøs.
Adressen er enten Knøsesmuget eller Skottegaten.
-
Amalie Müller som alltid har vært opptatt av teater, debuterer som skuespiller på Ole Bulls gamle scene i Komedietheatrets lokaler i Bergen. Hun står på scenen i Bergen som primadonnaen i stykket Kritik og kjærlighed av Paul Lindau.
Men følelsene hennes for oppgaven er delte; hun har dype religiøse kvaler om hvorvidt det er syndig å spille teater.
Samtidig er hun kjent i Bergen for å leve et utesvevende og lettsindig liv blant radikale. Hun er både høyt oppe og langt nede på samme tid.
-
Amalie Mülelr skriver på et teaterstykke, At lege med ilden, med sterkt selvbiografisk innhold. August hjelper henne med å forsøke å få det satt opp, og også vennekretsen er engasjert -- men uten hell.
-
August Müller inviterer skolebestyrer Bendiksen til å kommentere sin kone Amalies stykke At lege med Ilden, som hun har arbeidet med den siste tiden. Stykket har sterke trekk fra hennes egen livssituasjon. August er en ivrig hjelper i arbeidet med stykket. Paret bor på Ask utenfor Bergen sammen med sine to sønner Ludvig og Jacob.
-
Amalie Müller skriver et unnskyldende brev til sin venninne Elisa Knudtzon i Bergen. Av brevet fremgår det tydelig at hun har oppført seg temmelig vilt i ubehøvlet i selskaper den siste tiden, men også at de har hatt det morsomt og hyggelig sammen.
De to venninnene har tydeligvis et nært forhold, og det er viktig for Amalie å få venninnens forståelse og tilgivelse for oppførselen sin.
Hun skriver:
-
Jonas Henrich Stenersen Müller, August Müllers storebror, må si fra seg embetet som prest i Vanylven på grunn av sinnssykdom. Han sendes til Gaustad Asyl i Kristiania.
Amalie Müller kjenner ham og famliens hans godt gjennom besøk hun har gjort på prestegården i forlovelsestiden med August. Mot slutten av livet skal hun komme til å streve med å ferdigstille en bredt anlagt roman som har handlingen sin lagt til en prestegård som denne i Vanylven. Og hun kommer selv til å være innlagt på Gaustad Asyl samtidig med Jonas om ikke mange måneder.
-
Amalie Müller bor på Ask og skriver på sitt første skuespill. Hun bor sammen med August og de to guttene deres, Ludvig og Jakob, på Ask på Askøy utenfor Bergen. Hun har «en hel del forestillinger som hun ikke kan gjøre rede for», men skriver videre på stykket sitt, der handlingen er hentet fra eget ekteskapelig liv, At lege med Ilden. Det har to akter.
-
Amalie Müller, som alltid har vært filosofisk og eksistensielt interessert, leser Georg Brandes bok om Kierkegaard med stor begeistring og en følelse av innvielse, skriver hun i brev til en venninne. Hun leser også Byron, som også gjør voldsomt inntrykk på henne, og som hun stadig skal komme til å vende tilbake til.
-
Amalie lever et hektisk selskapsliv for tiden. Hun tar ofte dampbåten fra Askøy inn til Bergen. I dag er hun tilbake etter en slik tur.
Hun har bodd hos sine venner Elisa Knudtzon og hennes mann. Hun skriver til Elisa:
«Da jeg kom hjem om morgenen stod Müller og gutterne på bryggen for at tage imod mig. August påstod at han slet ikke havde ventet mig, han havde nemlig tænkt sig muligheden af at vi havde været ude om aftenen, var kommen sent iseng, og at jeg således havde forsovet mig.
-
Første juni: Jonas Müller, August Müllers bror og Amalies kommende svoger, har vært innlagt på Gaustad siden april. Han er besatt av tanken på at han må ha pådratt seg syfilis, som han mener han må ha fått av å ligge i en smittet seng her på sykehuset. Han motsetter seg å bli badet. Han blir gradvis verre.
-
Amalie Müller har besøk av sin bror Ludvig, som er på besøk på Ask, og betror seg til ham om sin sjelepine i forbindelse med at ektemannen August er utro, og at han drikker.
Det i møllen de bor ved, den går om natten; han som hadde eid møllen før hadde drept seg i samvittighetsnag over at han en gang hadde brendt møllen for å få utbetalt en høy forsikringssum, kan Amalie fortelle.
-
Amalie, Ludvig og August sitter på Ask og blir enige om at de skal huske denne dagen om ti år. Ludvig skriver en påminnelse om dette i dagboken sin. Der skriver han også mange sider om Danmarksturen han har hatt forrige sommer.
-
Amalie Müller har ikke sovet på ti netter i huset ved møllen på Ask utenfor Bergen. Hun har hatt store sjelekvaler, men forteller nå August at hun vil skilles. Hele slekta, presten, den gamle stuepiken tropper opp en etter en for å snakke henne fra det.
Til slutt kommer Augusts storebror Michael og foreslår at hun skal la det bero så lenge. Det går hun med på; hun orker ikke kjempe mer. Han lover å snakke med August og forby ham å forulempe henne på denne måten.
-
Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til Gaustad asyl utenfor Kristiania.
Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.
Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.
-
Amalie blir separert fra sin første ektemann, August Müller. Årsaken til at hun ikke lenger vil være gift, er det legen hennes betegner som han "uterlighet": han er utro, seksuelt påtrengende. Dessuten drikker han for mye. Det var nok denne kombinasjonen som utløste Amalies sammenbrudd i fjor vinter.
-
Amalie Müller skriver klagebrev til de lokale skattemyndighetene i Fredrikshald (Halden), der hun bor sammen med sine to sønner og sin bror Ludvig Alver, fordi hun mener hun ikke skal skattes av pengene hun får av sin fraseparerte ektemann August Müller til seg og deres to sønner. De er jo allerede skattet av en gang, av ham, påpeker hun.
Men klagen tas ikke til følge; skatten må betales.
-
Amalie Müller skriver til venninne Elisa Knudtzon i Bergen at hun og mannen hennes, Amalies trofaste venner, nå kan være rolige for henne. Hun har nemlig fått ro i sinnet nå, og hun griper seg i at hun om dagen går her i Fredrikshald og gleder seg i sitt stille sinn over at hun slapp det hun kaller «å gå i skuddermudder». Og det er ikke lite å glede seg over, når man som henne nesten har vært der, under det hun kaller sitt unaturlige ekteskaps demoraliserende innflytelse, understreker hun.
-
Amalie Müller får trykt en omtale av Henrik Ibsens Et Dukkehjem i norske Dagbladet. Artikkelen er anonym, hun bruker pseudonymet «ie». Den er et varmt og engasjert forsvar for Ibsens stykke, og består i stor grad av et handlingsreferat.
-
Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.
-
Amalies Müllers skillsmissebevilling fra August Müller utstedes. Loven har forlangt minst tre års separasjonstid. Etter en stund mister Amalie bevillingen, -- hun kan rett og slett ikke finne den i papirene sine. Dette kommer til å bli et problem når hun om et par år skal gifte seg med Erik Skram i København.
-
Amalie Müller lever et hektisk sosialt liv i Kristiania. Nå er det kunstnerkareval på gang. Og mellom slagene har hun hatt tid til å brodere en pute til Erik Skrams fødselsdag. Hun skriver til ham om hvor stor forskjell det er på menn og kvinner på det seksuelle området. Erik han jo alltid visst hva sanselig fryd var, mens hun ikke hadde noen anelse om dette før han hadde vist henne det, skriver hun. Uten kjærlighet blir sex heslig.
-
August Müller, Amalie Müller (snart Amalie Skram)s eksmann, er representant for Venstre ved Overstortinget i Christiania.
-
August Müller er i Kristiania. Han oppsøker Amalie, de to har mye å diskutere. Det går nemlig ikke så bra med Augusts forretninger, det ser ut til at de to sønnene deres ikke kan påregne noen arv etter ham. Nå vil han gifte seg på ny, og vil få i stand en ekteskapsbevilling. Ludvig er satt til å jobbe i butikk. Det skal han komme til å mistrives dypt med.
Her er hva Amalie skriver til Erik om saken:
-
Johan Sebastian Welhavens lillesøster Maren holder litterære salonger i Kristiania, og her er Amalie Müller invitert. Hun giftet seg i sin tid med en av Sebastians beste venner i Bergen, og fikk etternavnet Sars. Som gammel skal hun kommer til å holde litterære salonger i Kristiania. Dit skal Amalie bli invitert. Maren skal komme til å erkære at hun ikke hadde hatt noe imot at hennes sønn professoren giftet seg med Amalie. Det er ikke sikkert at professoren selv hadde hatt noe større imot det heller. Men Amalie ler det vekk.
-
Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.
Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.
-
Amalie Skram er ankommet Bergen. Hun bor hos venner, besøker sønnen Ludvig, omgås gamle venner, går i selskap og i teatret. Hun ser ikke noe til sin eksmann August Müller, men hører at han drikker, og at han er ulykkelig i sitt nye ekteskap med Kaja.
-
August Müller er i en kort periode, et års tid, ordfører på Askøy.
-
August Müller, Amalie Skrams første ektemann, er i en kort periode, et års tid, ordfører i Askøy herred utenfor Bergen. Han har vært skipskaptein og møller-- og også skuespiller under Bjørnstjerne Bjørnsons teatersjeftid i Bergen.
-
Amalie Skram får en lang fortelling trykt i Tilskueren i København: Bøn og Anfægtelse. Den handler om en familie der mannen er i ferd med å få et mentalt sammenbrudd, mens hans kone klynger seg til troen på at Gud vil helbrede ham, og deres to sønner lider under mannens brutalitet.
Det finnes ingen lyspunkter i denne fortellingen; mannen blir båret ravende gal avsted til Gaustad. Hans kone får ikke noe svar fra oven, og glir inn i fortvilelse.
-
Amalie Skrams sønn Jakob, som nå er 21 år gammel, erklærer at han vil forsørge seg selv mens han studerer. Faren August Müller, som bor på Askøy utenfor Bergen med sin nye familie, har gått konkurs, så han kan ikke hjelpe.
Amalie er bekymret. Hun legger en hemmelig plan om å flytte tilbake til Kristiania og leve der med Jakob mens han studerer. En gutt som han kan nemlig lett komme til å gå å i hundene, mener hun. Hun har sett tegnene lenge, og hun har dårlige erfaringer fra slekten. Hennes bror Bernhard gikk i hundene.
-
Amalie Skram er fortvilet. Hun har nettopp fått brev fra begge sønnene sine, Jakob og Ludvig, om at faren deres, August Müller, er konkurs. Det betyr at ingen av dem lenger kommer til å få noen økonomisk støtte fra ham. Heretter må de klare seg selv.
Ludvig, som nå er nitten år gammel og jobber i butikk i Bergen for onkelen, Tobias Müller, en jobb som han mistrives intenst i, har skrevet til henne at han har bestemt seg for å emigrere til Amerika. Han skriver ikke noe om hvor i Amerika.
-
August Müller, Amalie Skrams eksmann, går konkurs. Dermed kan han heller ikke være ordfører på Askøy, der han har fortsatt å bo etter at han ble skilt fra Amalie.
August er dedikert Venstremann, kjent for sine sterke meninger og sin handlekraft. Han har visstnok aldri helt kommet over at Amalie forlot ham. Men han er som henne gift på ny, med Kaja (Anne Karine), som er 25 år gammel, og som på bildet likner til forveksling på Amalie som ung.
-
Det er i dag gått nøyaktig ti år siden Amalie Skram, hennes bror Ludvig Alver og hennes første ektemann August Müller satt på Ask og ble enige om å huske denne datoen om ti år.
-
August Müller, Amalie Skrams første ektemann, og hans andre kone Anne Karine Hermansen (Kaja Müller), får en datter. Hun får navnet Hildur Stenersen Müller, og døpes i Nykirken i Bergen, der Amalie og August en gang hadde sitt bryllup.
Faddere er Augusts bror og svigerinne, Tobias og Hildur Müller, og Lizzie Prahl.
August og familien har flyttet fra Askøy, og bor nå i Claus Frimannsgate 4 i Bergen.
Det fremgår av kirkeboken for dåpen at August og Kaja har giftet seg borgerlig, og at Kaja er utmeldt av statskirken.
-
August Müller forliser med dampskipet Edison i den engelske kanal -- den kolliderer med barken Ran av Kristiansand.
Mannskapet blir reddet takket være kapteinens heltmodige innsats.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
-
August Müller, Amalies første ektemann, blir begravet i Nykirken i Bergen. Han døde i New Orleans mens han var på tot som sjøkaptein.
-
Amalie skriver til sin venn Irminger og forteller om sin første svigerfar, brigadelege Müller i Bergen, August Müllers far, som i en alder av 72 år, og etter å ha bodd i sitt eget hus i 38 år, skulle flytte. Han kunne ikke beholde huset, forteller hun, og tok sitt eget liv dagen før flyttingen skulle finne sted.
-
Amalia Hansen, som var en litt eldre skolevenninne med Amalie i Bergen, skriver et langt brev til biografen Antonie Tiberg der hun beskriver hvor forferdet folk i Bergen har vært og fortsatt er over det mørke og avskyelige i det Amalie har skrevet. Hun forteller at Cathinka Heiberg var den venninnen som tok vare på henne under sinnssykdommen i Bergen på 1870-tallet, og at også Gerhard Gran vil kunne fortelle om henne fra denne tiden. For brevskriveren er det uforståelig at Amalie kunne utvikle seg til et menneske med et så rått syn på livet som kun så det stygge og ekle i tilværelsen.
-
Margrethe Vullum sitter i Valdres og skriver på oppfordring til Amalie Skrams biograf Antonie Tiberg om Amalie. Hun har mange refleksjoner om sin venninnnes personlighet, og om ulike aspekter av hennes liv. Hun skriver blant annet at den eneste som virkelig ville kunne beskrive Amalie er hennes venninne Kathinka Heiberg, som hun mener Amalie har skildret i det hun kaller «det deilige mennesket i stykket Agnete, som lar sin egen penger falle under bordet, uten å nevne noe om det.»
-
Jacob Worm-Müller skriver en rasende og indignert protest i Ørebladet i Kristiania mot Antonie Tibergs biografi om Amalie, hans mor. Han forsvarer varmt begge sine foreldre mot det han hevder er Tibergs sladder og usannheter.
Her er hva han skriver:
"Det er inge ringe Opgave at skildre Amalie Skram som Kunstner og Menneske. Det e ren Opgave, som kræver sin Mand. Frk. Antonie Tiberg har ikke løst den.