Amalie blir separert fra sin første ektemann, August Müller. Årsaken til at hun ikke lenger vil være gift, er det legen hennes betegner som han "uterlighet": han er utro, seksuelt påtrengende. Dessuten drikker han for mye. Det var nok denne kombinasjonen som utløste Amalies sammenbrudd i fjor vinter.
August Müller er fortvilte over det som har skjedd, og over separasjonen. Han sier at han nok kan leve med at Amalie gikk fra ham, på et vis. Men han vil aldri kunne leve med at hun giftet seg med en annen. Det er betingelsen for at hun skal få ha begge guttene hos seg: at hun aldri skal gifte seg igjen.
Når hun spør ham om han virkelig tenker at hun kan komme til å begynne på noe slikt igjen som et nytt ekteskap, svarer han at hun ikke kommer til å få fred. Det er han sikker på, sier han.
Og Amalie går med på avtalen om ikke å gifte seg å ny, lykkelig over at hun skal slippe å være gift, og at hun skal få ha guttene Ludvig og Jakob hos seg.
Garton, J. (2011). Amalie. Oslo: Gyldendal s. 444
og
Amalie til Erik Skram 6. februar 1883. Fra Garton, J., Ed. (2002). Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram 1882-september 1883. Oslo, Gyldendal.