Galleri
-
Wilhelm Theofilus Severin Alver, Amalies eldste bror, blir født i Bergen. Det er fem måneder siden foreldrene hans giftet seg i Domkirken. Moren Lovise er 23 år gammel, faren Mons er 25.
-
Wilhelm Theophilius Severin Monsen, Amalies bror, blir døpt i Domkirken i Bergen.Familien bor i 9. rode nr 13.Blant fadderne er hans tante Karine Møhl, som er gift med en bokhandler fra København, kjøpman Conrad Hadeler og kjøpmann Henrich Janson.Det har ikke gått mer enn fem måneder siden foreldrenes bryllup.
-
Wilhelm Alver, Amalies storebror, tar eksamen i lappisk (samisk) i Kristiania.Etter dette blir han ansatt som kateket i Risør, og bestyrer av Borgerskolen her. Det skal han komme til å forbli frem til 1875. Han skal komme til å gifte seg med den rike Regine Prebensen, datter av Risørs store skipsreder, og Amalie kommer til å tilbringe tid hos ham her i byen.
Han bryter forlovelsen med Hilda Bugge fra Kristiania. Han er 24 år gammel nå.Etter dette skal hans yngre bror Ludvig føle en sterk forpliktelse til å forlove seg med Hilda. Det kommer til å bli en ulykkelig historie.
-
Wilhelm Alver tar eksamen i lappisk (samisk) i Kristiania. Samme år blir han ansatt som kateket i Risør, og bestyrer av Borgerskolen der. Det skal han komme til å forbli frem til 1875. Han skal komme til å gifte seg med den rike Regine Prebensen, datter av Risørs store skipsreder. Han bryter forlovelsen med Hilda Bugge. Han er 24 år gammel. Etter dette skal hans yngre bror føle en sterk forpliktelse til å forlove seg med Hilda.
-
Ludvig Alver, Amalie Müllers yngre bror, begynner denne sommermåneden å skrive dagbok. Han er snart 22 år gammel, og jobber som huslærer hos en prestefamilie i Stangvik, og har tenkt på det lenge, men nå skjer det altså. Han begynner med en lang innledning, der han oppsummerer sitt liv så langt, og dermed forteller mye om forholdene i barndomshjemmet. Han skriver:
"Stangvik i juni 1869
-
Wilhelm Alver forlover seg med den rike og elskelige skipsrederdatteren Regine Prebensen i Risør.
Han inviterer si yngre bror Ludvig til å komme å feire forlovelsen, men Ludvig har ikke råd: han har ikke fått betalt for jobben som privatlærer for en ung mann som han har hjulpet frem til Examen Artium, og han får seg heller ikke til lå kreve inn pengene.
Han er bare skuffet og tung, og han skriver om alt dette i dagboken sin.
-
Ludvig Alver har fått brev fra sin far Mons Alver. Han skriver i dagboken om faren, om den gangen i fjor vinter da Mons kom tilbake fra Amerika og fortalte om hva han hadde opplevd på reisen dit, og de harde forholdene han hadde levd under.
Ludvig skriver:
"Christiania 26de Juni 1870.
-
Wilhelm Alver er dypt frustrert over krangelen og urolighetene som fins i familien. Han mener at det er moren Lovise som er skyld i all elendigheten, på grunn av måten hun har behandlet sine barn på. Hun har et hardt og ubøyelig sinn mener han, og det er årsaken til den motgangen hun har møtt. Etter hvert skal han komme til å bryte helt med henne.
-
Wilhelm Alver gifter seg med skipsrederdatteren Regine Prebensen i Risør. Hans bror Ludvig skriver dette i dagboken sin om bryllupet: «Om mit ophold i Risør står, foruden hvad før er fortalt, kun tilbage at berette, at jeg fandt den yngste uforlovede frk.
-
Amalie Müllers far, Mons Alver, returnerer fra Amerika for å hente kone og barn. Mons Alver, Amalies far, er 55 år gammel og har kommet hjem for andre gang fra Amerika for å førsøke å få med seg sin kone Lovise og de to yngste sønnene tibake til det lovede landet.
Lovise og sønnene bor nå i Christiania. Sønnen Bernhard er 24 år gammel og arbieder på kontor, og Martin 19 og teologistudent. Martin er svært syk, antakelig med tuberkulose.Mons blir hjemme i seks måneder. Han livnærer seg som snekker. Forholdet mellom ham og Lovise er svært anspent. Så gir han opp og reiser tilbake.
-
Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, er nettopp blitt konstituert sogneprest i Risør og Søndeled. Han er 30 år gammel nå, og gift med Risørs rike skipsrederdatter Regine.
Paret har en sønn, Jacob, på to år.
Denne dagen dør Regine i forbindelse med at hun føder en datter.
Etter dette blir Wilhelm liggende alvorlig syk. Han får også etter hvert alvorlige problemer med sin gudstro, og skal komme til å forlate Risør og legge ut på en reise til Det hellige land.
Det er Wilhelm Amalie kommer til å flytte sammen med i Kristiania fra 1881.
-
Wilhelm Alver (Amalie Müllers eldste bror)s kone Regine blir begravet i Risør. Også deres nyfødte datter kommer til å dø. Paret har fra før sønnen Jacob.
Etter detter er Wilhelm, som er sogneprest i byen, svært nedbrutt.
Jacob vokser opp hos sine besteforeldre på morssiden. Wilhelm legger ut på en reise til Det hellige land. Han strever med sin gudstro. Han kommer aldri til å fortsette som prest, men etter hvert starte en gutteskole i Kristiania. Der kommer han og Jacob til å bosette seg sammen med Wilhelms søster Amalie Müller og hennes to sønner Jakob og Ludvig.
-
Wilhelms Alver (Amalie Müllers eldste bror) datter Regine dør som spedbarn i Risør, ti uker gammel.
-
Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, blir utnevnt til sogneprest i Risør. Han har vært ansatt som som kateket her siden 1869. Det er strid i kirkelivet i den lille kystbyen; folk har begynt å melde seg ut av statskirken. Paul Wettergren fra Telemark, som av samvittighetsgrunner selv har meldt seg ut og overtatt ledelsen av frikirken i Risør og Arendal, er en viktig konkurrent for Wilhelm. Frikriken har fått seg sitt eget bedehus i byen, og fra 1882 skal de også komme til å få sitt eget forsamlingshus.
-
Amalie bor noen måneder hos broren Vilhelm, som er sogneprest og er blitt enkemann, Risør.
Hun er fremdeles dypt deprimert. Wilhelm forsøker å muntre henne opp ved å engasjere henne i byens selskapsliv.
Om høsten flytter hun til sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald sammen med sønnene Jakob og Ludvig, som skal gå på skole her.
Amalie er 32 år gammel nå. Jakob er tolv år gammel, Ludvig er ti. Amalie skriver anmeldelser i Smaalenenes Amtstidende og Dagbladet.
-
Amalie blir separert fra sin første ektemann, August Müller. Årsaken til at hun ikke lenger vil være gift, er det legen hennes betegner som han "uterlighet": han er utro, seksuelt påtrengende. Dessuten drikker han for mye. Det var nok denne kombinasjonen som utløste Amalies sammenbrudd i fjor vinter.
-
Amalie Müller skriver fra Gaustad asyl til sin venninne Eliza Knudtzon i Bergen: "Om en uge, skal jeg forlade dette sted. Jeg bliver da nogle dage hos moder her i Xania, og reiser så til min ældste broder i Risør, efter lægemes råd, for at samle krefter i stilheden der. Du ved, min broder er enkemand, så livet i hans hus, må på grund af den rolihed, jeg der kan få, være velgjørende for mig."
-
Amalie er i Risør hos sin bror Wilhelm. Hun er tung og deprimert og sover for det meste dagen igjennom.
Etter at det har vært vår en stund, ligger snøen nå tung i gatene igjen. Wilhelm inviterer til selskap for 14 personer, etter råd fra legen hennes, Klaus Hanssen, som mener at det er viktig at hun ikke isolerer seg.
Resultatet av legens oppfordring er at de stadig blir invitert ut i Wilhelms bekjentskapskrets.
Men helst vil Amalie gå i kloster, skriver hun i brev til venner. Hun er fortsatt dypt troende.
-
I Risør er vinteren kommet tilbake etter noen milde vårdager. Amalie er tung til sinns og tolker været inn i sin forståelse av livet. Hun forteller også litt om det sosiale livet hennes bror Wilhelm forsøker å få henne med på der i Risør. Wilhelm er prest i den lille byen.
Hun skriver til sin venninne Elisa:
«Den forandring i veiret, som desværre er indtrådt har sikkert øvet sin indflydelse. Du må nemlig vide at sneen ligger 4 tommer tyk i gaderne, efterat her har været solvarme, vårlige dage med fuglesang og fremspirende græs og knoppede træer.
-
I dag skriver Ludvig Alver dette om hendelser i Risør i brorens bryllup, og om en vakker visjon han har hatt om hva som skjer når en dikter blir inspirert:
"Da jeg i fjor sommer var i Risør, havde jeg glemt min dagbog og skrev da ned nogle optegnelser paa løst papir, som jeg nu vil indføre her: -
Amalie Müller flytter med guttene sine fra sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald til sin eldre bror Wilhelm i Kristiania.
Hun er 35 år gammel nå. Jakob er femten, Ludvig tretten.
Fredrikshald er blitt altfor konservativ for henne, men hun er heller ikke fremmed for å etablere seg innen for Kristianias borgerskap.
Hennes første biograf, Antonie Tiberg, skal om 30 år skrive dette om denne første tiden i Kristiania:
-
Wilhelm Alver, AmalieMüllers eldre bror, søker avskjed som sogneprest i Risør og bli medeier av en gutteskole i Kristiania, Holan og Gundersens latinskole i Nordahl Bruns gate 24.
Amalie og hennes to gutter flytter inn hos ham i en leilighet i Roseborggaden.
-
Amalie Müller holder avskjedsselskap for sine venner i Fredrikshald før hun flytter til Kristiania med guttene. Gjestene i selskapet er rektor Nygaards, Scjøtts, Ludvig, moren, bokhandler Gjertsen med frue, frk. Brunfeldt, Amalies bror Wilhelm og hans sønn Jacob.
-
Wilhelm Alver er i Leipzig sammen med kandidat Carl Torp fra København. Vilhelm er en urolig og reiselysten mann med sterke lidenskaper og stor sans for karneval og teater. Han er Amalie Müller (som snart skal bli Amalie Skram) sin eldste bror, og vokste opp sammen med henne og de andre søsknene i Bergen, men har fått sin utdannelse som teolog i Kristiania, og sitt presteembete i Risør.
-
Amalie Müller bor sammen med broren Wilhelm, sine to sønner og hans sønn i Rosenborggaten Kristiania. Endelig kan hun leve på en måte som hun kan trives med.
Hun holder et åpent og gjestfritt hus der radikale kunstnervenner kommer og går, og tidens politiske og litterære temar diskuteres fritt.Som separert kvinne med fortid på Gaustad sykehus og kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson er hun også lett skandalisert. Men hun har også varme kontakter inn i de borgerlige embetsfamilier i Kristiania. Og det mangler ikke på beilere.
-
Erik Skram er lykkelig over å ha fått Amalie Müllers kjærlige brev. Men han har det fortvilende travelt på jobben som redaksjonssekretær i Morgenbladet. I dag er det fredag, han kommer ikke til å få tid til å skrive skikkelig til henne før på søndag. Men han liker ikke hennes forbindelse med John Paulsen. I avisen har de nå fått et middelmådig brev fra ham.
Det er ikke så mye han selv skriver i avisen, kan han fortelle. Han bruker det meste av tiden på å redigere de andres artikler.
-
Jacob Worm-Müller, Amalie Müllers eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Det er stor strid mellom mor og sønn. De to bor i Nordahl Brunsgade i Kristiania sammen med Jakobs yngre bror Ludvig, Amalies eldre bror Vilhelmm som er enkemann, tidligere prest, og eier av en gutteskole, og hans sønn, som også heter Jakob. Det oppstår en dyp konflikt mellom mor og sønn. Den bringer Amalie ut av likevekt.
Senere skal venninen Margrete Wullum i et brev fortelle om scenen som utspilte seg.
-
Amalie Müller, broren Vilhelm Alver og de tre guttene deres flytter inn i Nordal Brunsgate 24 i Kristiania. Vilhelm, som i mange år har vært prest i Risør, og som er blitt enkemann etter at hans kone Regine og den nyfødte datteren døde i barsel, har kjøpt seg inn i en gutteskole på denne adressen. Den lille familien bor i leiligheten over skolelokalene, rett over gaten for det nybygde Rigshospitalet. De har god plass; Amalie får sitt eget arbeidsrom. Her sitter hun og skriver til Erik Skram og til andre venner og bekjente.
-
Wilhelm Alver, Amalie Müllers eldste bror, som hun lever sammen med i leiligheten i Nordahl Brunsgade i Kristiania, er sævrt syk. Han har en stygg hoste. Nå reiser hans til Ems på kuropphold. Der kommer han til å dø alene. Den yngre broren Ludvig følger ham et stykke på veien.
-
Amalie Müllers eldste bror Wilhelm er svært syk. Han vil til Tyskland, men tar første stopp i Fredrikshald, hvor broren Ludvig skal følge am et stykke på vei. Wilhelm kan ikke fordra Norge. Amalie hjelper ham med å pakke. Han er utslitt. Moren deres, Lovise, er kommet på besøk. Det er Amalie glad for. Hun lager en tegning av leiligheten sin og sender til Erik Skram i København, så han tydelig skal kunne se for seg hvordan alt er der hun lever.
-
Erik Skram har bestemt seg for at han ikke lenger kan fortsette i sin underbetalte jobb som redaksjonsekretær i danske Morgenbladet. Avisen styres av Edvdard Brandes og Viggo Hørup, og Erik er overarbeidet og uten den innflytelsen han føler han fortjener. Dette skriver han om til Amalie Müller. Han er svært begeistret over at hun har fortalt ham at hun er tidlig oppe om morgenen. Og han forsøker å forklare henne hvordan han føler seg i forholdet til henne, og i livet generelt, for tiden.
-
Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.
-
Amalies storebror Wilhelm Alver dør i Ems, alene på sitt værelse på sanatoriet han har tatt inn på. Han har nettop fått brev hjemmefra, han har grått mens han har lest dem. I rommet rundt ham er levede lys i staker og stukket ned i flasker, og det er tomme og halvtomme ølflasker på bordet.
Det blir Amalie som må reise til Tyskland og ordne med det praktiske rundt begravelsen. På veien ned stopper hun i København og treffer Erik - det er på denne tiden at planen var at han skulle komme til henne i Kristiania. Hun treffer ham også på hjemturen.
-
Amalie Müller er tilbke fra Ems, og fryktelig opptatt med besøk i forbindelse med broren Wilhelms død der. Derfor er det nesten umulig for henne å få tid til å treffe Erik Skram, som er i Kristiania og hungrer etter å få treffe henne.
-
Amalie Müller er tilbake i Kristiania, og det er Erik Skram også. De to vil gjerne se hverandre, men det er ikke lett å få til; Amalie har mye å ordne med i forbindelse med Wihelms død, svigerfamilien hans fra Risør tar kontakt og har ting de vil diskutere, og tiden er knapp.
Hun skriver til Erik:
-
Amalie Müller får telegram om at broren Vilhelm er død i Ems. Det blir hennes oppgave å reise ned og ordne med det praktiske og finne ut hva som har skjedd.
For et par dager siden begynte hun på et brev til venninnen Helene Sandberg hvor hun planlegger et besøk til Bergen, men har ambivalente følelser for byen og dens innbyggere. Brevet fortsetter hun når hun har fått beskjeden om Wilhelms død.
Her er brevet:
"Kr.ania 2.7.83
Min kjære Helene!
-
Ludvig Alver sitter i Fredrikhald og skriver i dagboken sin om om stendighetene rundt broren Wilhelms død i Ems, og hva som utspilte seg mellom de to brødrene på reisen dit, hvor Ludvig fulge sin bror så langt som til København.
-
Paul Wettergren, presten som har vært Amalie Skrams bror Wilhelm Alvers store og frikirkelige konkurrent i Risør på 1870-tallet, arrangerer en konferanse i Kristiania. Temaet er at de siste tider er nær, og at Herren derfor snart vil komme tilbake.
-
Amalies nevø Jakob Alver, Wilhelm Alvers sønn, dør. Hun kjente ham godt; de bodde sammen i perioden i Kristiania på 1880-tallets begynnelse. Jakob ble 23 år gammel. Han var nygift, og under utdannelse som landbrukskandidat. Han bodde på Østensjø.Han begraves på Vor Frelsers Gravlund.
-
Hilda Bugge, som en gang i tiden var forlovet med to av Amalies brødre, Wilhelm og Ludvig, dør i København, 91 år gammel.