Jacob Worm-Müller, Amalie Müllers eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Det er stor strid mellom mor og sønn. De to bor i Nordahl Brunsgade i Kristiania sammen med Jakobs yngre bror Ludvig, Amalies eldre bror Vilhelmm som er enkemann, tidligere prest, og eier av en gutteskole, og hans sønn, som også heter Jakob. Det oppstår en dyp konflikt mellom mor og sønn. Den bringer Amalie ut av likevekt.
Senere skal venninen Margrete Wullum i et brev fortelle om scenen som utspilte seg.
Jakob Worm-Müller kommer etter dette til å leve som fritenker i mange år, men han vil ende opp som katolikk. Etter hans død kommer dette til å bli skrevet om ham:
"Journalist og litterat Jakob Worm-Müller, f. i Bergen 15. mai 1866, sønn av skipsfører Bernt Ulrik August Møller og hustru Amalie, f. Alves (den senere så kjente forfatter Amalie Skram). I sitt tidligere liv var Worm-Müller fritenker. Han nektet endog å la seg konfirmere i 1882, noe som den gang var nesten uhørt. Som journalist skrev han også om religiøse spørsmål, således en gang om en nettopp avholdt Kristi-legems-fest prosesjon. En prest oppsøkte ham og gjorde ham oppmerksom på flere feiloppfatninger. Worm-Müller var en oppriktig og ærlig karakter. Han søkte nå å sette seg inn i den katolske Kirkes lære med den følge at han lot seg oppta i Kirken. Det var den 28. juli 1907. Hans store fedrelandskjærlighet hjalp ham betydelig til å nå frem til den katolske Kirke. Han så av historien at. Norge var et lykkelig land den gang den katolske Kirke var den rådende i landet. Hvorfor skulle den samme Kirke ikke kunne bringe samfunnet den samme velsignelse også i våre dager? Journalist Worm-Müller døde 7. mars 1911."
(1911). "Nekrolog Jakob Worm-Müller." St. Olaf 17: 150-151.
og
Vullum, M. (2.7.1910). Brev til Antonie Tiberg, Nasjonalbiblioteket i Oslo.
og
http://katdok.aomoi.net/wiki/index.php?title=1935_Vaare_fedre_tillegg