Galleri
-
Amalie Müller, som nå er tyve år gammel, føder sitt første barn, sønnen Jakob Worm-Müller.
Bergen er været tidlig på dagen friskt regnvær denne dagen. Så stilner det av utover ettermiddagen. Vinden er en laber bris fra nordvest.
Om kvelden er det overskyet. Utenfor vinduet der hun ligger, hører hun hornmusikk i Bergens gater.
-
Amalie Müller, som nå er 22 år gammel, føder sønnen Ludvig August i Bergen. Han er hennes andre sønn med kaptein August Müller.
-
Amalie Müller er fortsatt på reise sammen med sin mann August og guttene rundt Kapp Horn. Konfliktene mellom dem ekskalerer, og hun er i følge August sinnsforvirret i åtte dager. Hun tror hun har to hoder, og behandles av sin mann med opium elaxantia. Han melder at årsaken til lidelsen skal være hans beretttelser om sitt utesvevende liv før ekteskapet.
-
Amalie Müller er i Odessa med Augusts skip, dypt deprimert og motløs. Noen ganger er hun så redd at hun ikke engang våger å be, selv om troen så langt har vært en støtte for henne.
De religiøse kvalene er enorme.
Så får hun brev fra sin kjære lærer Ole Elias Holck fra skoletiden i Bergen. Han sender henne kjærlige og formanende ord, hun føler at det er Gud selv som taler til henne gjennom dette brevet, og tar dem inderlig til seg.
I Odessa sender hun sønnene Jakob og Ludvig til fotografen. Bildet som blir tatt av dem sender hun til sin far Mons Alver.
-
Amalie, August og de to guttene deres er på jordomseiling med fullriggeren Admiral Tromp, og har nådd til Lima i Peru.
Amalie mottar et armbånd som gave fra konsulen i Lima.
-
Amalie Müller vender i løpet av våren hjem til Bergen etter den store jordomseilingen med August og guttene.
Her, og etter hvert ute på Ask på Askøy utenfor Bergen, blir hun boende frem til 1877.
-
Amalie Müller skriver til sin kjære gamle lærer Holck, som hun har hatt mye kontakt med også etter at hun ikke lenger var hans elev, fra Valencia, hvor hun for tiden oppholder seg med August og hans skip.
Hun har mange religiøse tanker og anfektelser som plager henne for tiden. Hun forsøker så godt hun kan å greie ut alt for seg selv gjennom å skrive til sin gamle lærer.
-
Wilhelm Alver (Amalie Müllers eldste bror)s kone Regine blir begravet i Risør. Også deres nyfødte datter kommer til å dø. Paret har fra før sønnen Jacob.
Etter detter er Wilhelm, som er sogneprest i byen, svært nedbrutt.
Jacob vokser opp hos sine besteforeldre på morssiden. Wilhelm legger ut på en reise til Det hellige land. Han strever med sin gudstro. Han kommer aldri til å fortsette som prest, men etter hvert starte en gutteskole i Kristiania. Der kommer han og Jacob til å bosette seg sammen med Wilhelms søster Amalie Müller og hennes to sønner Jakob og Ludvig.
-
August Müller selger skipet sitt. Han og Amalie bosetter seg på Ask utenfor Bergen.
Amalies første biograf, Antonie Tiberg, skriver dette om denne perioden:
-
Amalie Müller bor med de to sønnene Jakob og Ludvig, som nå er ti og åtte år gamle, på Nordnes i Bergen, mens hennes mann August er til sjøs.
Adressen er enten Knøsesmuget eller Skottegaten.
-
Amalie Müller bor på Ask og skriver på sitt første skuespill. Hun bor sammen med August og de to guttene deres, Ludvig og Jakob, på Ask på Askøy utenfor Bergen. Hun har «en hel del forestillinger som hun ikke kan gjøre rede for», men skriver videre på stykket sitt, der handlingen er hentet fra eget ekteskapelig liv, At lege med Ilden. Det har to akter.
-
Amalie Müller har ikke sovet på ti netter i huset ved møllen på Ask utenfor Bergen. Hun har hatt store sjelekvaler, men forteller nå August at hun vil skilles. Hele slekta, presten, den gamle stuepiken tropper opp en etter en for å snakke henne fra det.
Til slutt kommer Augusts storebror Michael og foreslår at hun skal la det bero så lenge. Det går hun med på; hun orker ikke kjempe mer. Han lover å snakke med August og forby ham å forulempe henne på denne måten.
-
Amalie blir separert fra sin første ektemann, August Müller. Årsaken til at hun ikke lenger vil være gift, er det legen hennes betegner som han "uterlighet": han er utro, seksuelt påtrengende. Dessuten drikker han for mye. Det var nok denne kombinasjonen som utløste Amalies sammenbrudd i fjor vinter.
-
Amalie bor noen måneder hos broren Vilhelm, som er sogneprest og er blitt enkemann, Risør.
Hun er fremdeles dypt deprimert. Wilhelm forsøker å muntre henne opp ved å engasjere henne i byens selskapsliv.
Om høsten flytter hun til sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald sammen med sønnene Jakob og Ludvig, som skal gå på skole her.
Amalie er 32 år gammel nå. Jakob er tolv år gammel, Ludvig er ti. Amalie skriver anmeldelser i Smaalenenes Amtstidende og Dagbladet.
-
Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.
Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.
Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.
-
Wilhelm Alver, AmalieMüllers eldre bror, søker avskjed som sogneprest i Risør og bli medeier av en gutteskole i Kristiania, Holan og Gundersens latinskole i Nordahl Bruns gate 24.
Amalie og hennes to gutter flytter inn hos ham i en leilighet i Roseborggaden.
-
Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.
Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.
-
Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.
-
August Müllers nevø Jakob Worm Müller, som har samme navn og er omtrent like gammel som hennes egen sønn, blir konfirmert i Trefoldigheds kirke i Kristiania, som er den kirken hun selv sokner til. Konformantens far er den avdøde soknepresten i Vanylven, Jonas Müller, som var innlagt på Gaustad asyl samtidig med henne, og som døde der. Konfirmantens adresse er Holbergs plads 5. Han får karakteren Udmerket godt.
Amalies egen sønn har en stor kontrovers med sin mor angående sin egen konfirmasjon. Han vil ikke.
-
Amalie Müller bor sammen med broren Wilhelm, sine to sønner og hans sønn i Rosenborggaten Kristiania. Endelig kan hun leve på en måte som hun kan trives med.
Hun holder et åpent og gjestfritt hus der radikale kunstnervenner kommer og går, og tidens politiske og litterære temar diskuteres fritt.Som separert kvinne med fortid på Gaustad sykehus og kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson er hun også lett skandalisert. Men hun har også varme kontakter inn i de borgerlige embetsfamilier i Kristiania. Og det mangler ikke på beilere.
-
Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.
-
Erik Skram er dypt uykkelig i sitt savn etter Amalie Müller, som har sendt ham et svært alvorlig brev om hvor vanskelig det er for henne å forlate de to guttene sine for å komme til ham i København og gifte seg med ham. Han vil svært gjerne være hennes rådgiver i forfattergjerningen hennes, som hun nå er i ferd med å ta på alvor, ikke minst på grunn av hans oppmuntring.
-
Jacob Worm-Müller, Amalie Müllers eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Det er stor strid mellom mor og sønn. De to bor i Nordahl Brunsgade i Kristiania sammen med Jakobs yngre bror Ludvig, Amalies eldre bror Vilhelmm som er enkemann, tidligere prest, og eier av en gutteskole, og hans sønn, som også heter Jakob. Det oppstår en dyp konflikt mellom mor og sønn. Den bringer Amalie ut av likevekt.
Senere skal venninen Margrete Wullum i et brev fortelle om scenen som utspilte seg.
-
Amalie Müller, broren Vilhelm Alver og de tre guttene deres flytter inn i Nordal Brunsgate 24 i Kristiania. Vilhelm, som i mange år har vært prest i Risør, og som er blitt enkemann etter at hans kone Regine og den nyfødte datteren døde i barsel, har kjøpt seg inn i en gutteskole på denne adressen. Den lille familien bor i leiligheten over skolelokalene, rett over gaten for det nybygde Rigshospitalet. De har god plass; Amalie får sitt eget arbeidsrom. Her sitter hun og skriver til Erik Skram og til andre venner og bekjente.
-
Erik Skram liker absolutt ikke fotografiet av Amalie Müller og hennes venninne Mally Lammers i karnevalkostymer, som hun har sendt til ham. Han syns hun er mye vakrere i virkeligheten. Og han er heller ikke enig i hennes bastante erklæringer om det søvndyssende ved den perfekte kunst, som hun nettopp har skrevet til ham om i forbindelse med sitt arbeid med romanen Constance Ring, som han forsøker å rådgi henne om. Han skriver en lang forklaring på sitt eget kunstsyn til henne, og har også mye sladder å viderebringe fra Holger Drachmanns mislykkede teaterpremiere i København.
-
Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.
-
Norsk Amalie Müller og danske Erik Skram treffes for et svært hemmelig stevnemøte i Sverige. Amalie har levret sine to sønner Jakob og Ludvig hos broren og moren i Fredrikshald, og tatt toget videre til Gøteborg. Erik har kommet seg unna forpliktelsene som redaktørsjonssekretær i danske Morgenbladet og tatt dampbåt og tog fra København.
-
Frits Thaulow er i ferd med å komme ut av en tung periode. Amalie Müler skriver om ham og hans bror Herman Thaulow i brev til Erik i København:
-
Jakob Worm-Müller blir student i Kristiania. Det skal vise seg å gå riktig dårlig. Amalie har flyttet til København og giftet seg med Erik Skram.
-
Amalie Müller er i Fredrikshald for å si farvel til moren og broren Ludvig før hun reiser til København for å gifte seg. Hennes yngste sønn Ludvig har nettopp fylt seksten år. Han blir sendt til Bergen, hvor han skal jobbe for en slektning på farssiden i butikk. Storebroren hans, Jakob, er atten. Han skal studere jus i Kristiania.
-
Jakob Worm Müller, Amalies eldste sønn, bor alene i Kristiania og har begynt å skrive dikt. I en periode dette året bor han sammen med sin mormor Lovise Alver, Amalies mor. Lovise er 64 år gammel. De bor i Briskebyveien 56, 2. etasje.
-
Jakob Worm-Müller, Amalie Müllers eldste sønn, som nå er nitten år gammel, bor i andre etasje i Briskebyveien 56 i Kristiania sammen med sin mormor Lovise Alver. I folketellingen er hun oppført som frue og enke. Jakob er jusstudent.
-
Amalie Skrams sønn Jakob, som nå er 21 år gammel, erklærer at han vil forsørge seg selv mens han studerer. Faren August Müller, som bor på Askøy utenfor Bergen med sin nye familie, har gått konkurs, så han kan ikke hjelpe.
Amalie er bekymret. Hun legger en hemmelig plan om å flytte tilbake til Kristiania og leve der med Jakob mens han studerer. En gutt som han kan nemlig lett komme til å gå å i hundene, mener hun. Hun har sett tegnene lenge, og hun har dårlige erfaringer fra slekten. Hennes bror Bernhard gikk i hundene.
-
Amalie Skram er fortvilet. Hun har nettopp fått brev fra begge sønnene sine, Jakob og Ludvig, om at faren deres, August Müller, er konkurs. Det betyr at ingen av dem lenger kommer til å få noen økonomisk støtte fra ham. Heretter må de klare seg selv.
Ludvig, som nå er nitten år gammel og jobber i butikk i Bergen for onkelen, Tobias Müller, en jobb som han mistrives intenst i, har skrevet til henne at han har bestemt seg for å emigrere til Amerika. Han skriver ikke noe om hvor i Amerika.
-
Amalie Skram har hatt besøk av sin venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon, i leiligheten i Krogsgade i København. Elisa er en stor støtte for henne i spørsmålet om hva som skal skje med guttene hennes, Ludvig og Jakob.
-
Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.
-
Jakob Worm-Müller, Amalie Skrms sønn, er på besøk hos hennes mann Eriks søster Henriette Skram.
-
Amalie Skrams yngste sønn Ludvig flytter inn til henne, Erik og Ludvig i Kroghsgade i København denne høsten. Ludvig har fått stilling i det store grossererfirmaet Wessel og Vet på Kongens Nytorn (nå Magasin du Nord) til en lønn av 1000 kroner i året. Det er mindre enn han fikk i Bergen, men med bedre utsikter, håper han.
Amalie er glad for å slippe å lengte etter guttene sine, skriver hun i brev til Anna Feilberg, som er konen til legen hennes. Men det er betydelige knirk i ekteskapet med Erik for tiden, det legger hun ikke skjul på.
-
Amalie Skram har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Amalie skriver til sin venn Schandorph igjen om sin eldste sønn Jakob, som nå er 22 år gammel, og som har hatt store problemer, og bor hos henne og Erik. Han arver gamle klær etter Schadorph, som er i ferd med å bli temmelig fet. Jakob har fått jobb på et setteri gjennom en av Amalies kontakter, og hun har bedre håp for ham nå:
-
Amalie er lettet og glad; endelig har hun funnet en forlegger til sin roman Lucie. Det er hennes venn forfatteren Herman Bang som har hjulpet henne; forleggeren blir Schubothe, etter at Salomonsen sa nei.
Amalie skriver til sin venn Schandorph om saken:
-
Erik, som er nødt til å bli i København for å arbeide mens Amalie er i Hornbæk for å skrive, er fortvilet over den utmattende stillingskrigen han og Amalie ser ut til å stå i. Nå når hun er reist, er det roligere her hjemmme i leiligheten; bare han og Jakob og piken.
Og til tross for sin fortvilelse over Amalie, klarer han likevel ikke å avbryte den fortrolige vanen de har med å skrive til hverandre om smått og stort fra hverdagslivet, og småsladder fra bekjentskapskretsen, når de er fra hverandre.
-
Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Amalie Skram og er glad for at ikke hun og ErikSkram er sinte på ham fordi han har takket nei til å spille i Fjældmennesker, skuespillet de har skrevet sammen. Han kan ikke spille teater, skriver han, og han er for opptatt av å skrive på sin bok om Amerika for tiden.
Men han er ikke desto mindre en hyppig gjest hos Erik og Amalie, og har blant annet overnattet hos dem. Han er også god kammerat med Amaies sønner Jakob og Ludvig, som begge bor hos dem.
-
I København er våren kommet. Vinden kommer fra øst, og Erik Skram har endelig forsiktig våget seg utendørs med sin forstuede fot. Etter sin innestengte tilværelse i stuene på Østerbro er overgangen til våren der ute herlig.
Han skriver til sin kone Amalie, som er på besøk hos broren Ludvig på Kongsberg:
-
Erik Skram har vært ute og kjørt i damsporvognen for å få litt frisk luft. Det fine vårværet fortsetter i København. Han skriver denne rapporten til sin kone Amalie Skram:
-
Knut Hamsun skriver til Erik Skram i København med råd om gode kontakter i Amerika, for Amalie Skrams sønn Jacob, som tenker på å reise over. Han tror Jacob vil passe ypperlig i Amerika, skriver han; Jakob er jo både smart og rapp. Hvis han kommer seg så langt som til Minneapolis, må han love å oppsøke Kristofer Janson, råder Hamsun.
-
Amalies Skrams sønn Jakob Worm Müller har vært på besøk og snakket med en i sykehuspersonalet. Det har har fortalt blir notert i journalen. Han forteller at han er forfatter, og at bestemoren Lovise er en fanatisk ortodoks lutheraner som ofte har samtaler med Jesus, som alltid svarer henne.
-
Amalie Skram overføres fra Kommunehospitalet til St. Hans Hospital i Roskilde.
Her skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
Videre skrives det at hennes far og mor synes å ha vært sinnssyke, men at Amalie bestemt benekter dette. Moren var meget religiøs, pessimist og fanatiker, faren hennes motsetning og nærmest en prestehater. To av brødrene led av brystsyke, begge er døde, den ene, som led av strupetæring, tok sannsynligvis sitt eget liv.
-
Amalies sønn Jacob debuterer som romanforfatter med tittelen Fire dage på Gyldendal i København. Den handler om en norsk student som har drukket opp alle pengene sine, giftet seg til penger igjen og blitt eier av en vinstue.
Hovedpersonen får brev hjemmefra om at moren ligger for døden, blir lammet av skyld og tør ikke reise hjem. Etter fire grusomme dager får han beskjed om at moren er død. Han henger seg på befaling fra morens spøkelse.
Erik Skram skriver en rosende anmeldelse av romanen i Verdens Gang.
-
Amalie får brev fra sin svigerdatter Signe om at Jacob er forlovet med en søt ung jente, Ada Wiesner. Han har skrevet til Ludvig og bedt om penger, men Ludvig har vært avvisende.
Forholdet mellom Amalie og Jacob er nå meget kjølig. Hun syns han oppfører seg nederdrektig, og at han har spekulert i sin onkels død.
-
Helge Rode, som er venn av Amalie Skrams sønner Jakob og Ludvig, sender et eksemplar av sitt drama Dansen gaar til Edvard Munch. Munch skriver tilbake og takker og sier at han har lest den med stor interesse. Dramaets hovedpeson er en følsom og miskjent kunstner som minner mye om Munch selv.
Kunstneren i stykket føler seg syk av verdenen. Han tror ikke han vil vende tilbake til den. Og han velger døden i en dramatisk sluttscene.
-
Amalie Skram puster ut etter å ha fått ferdig sin bok Afkom, som er det fjerde bindet i Hellemyrsfolket. Hun er ikke sikker på om alt i den er godt, men helt sikker på at det fins gode ting i den, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men hun har mange pengesorger, og bekymrer seg veldig for sønnen Jakob, som det går stadig dårligere med.
Hun er også bekymret for sønnen Ludvig, siden de to brødrene bor i samme by og Ludvig forgjeves forsøker å hjelpe broren.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Margrethe Vullum sitter i Valdres og skriver på oppfordring til Amalie Skrams biograf Antonie Tiberg om Amalie. Hun har mange refleksjoner om sin venninnnes personlighet, og om ulike aspekter av hennes liv. Hun skriver blant annet at den eneste som virkelig ville kunne beskrive Amalie er hennes venninne Kathinka Heiberg, som hun mener Amalie har skildret i det hun kaller «det deilige mennesket i stykket Agnete, som lar sin egen penger falle under bordet, uten å nevne noe om det.»
-
Jacob Worm-Müller skriver en rasende og indignert protest i Ørebladet i Kristiania mot Antonie Tibergs biografi om Amalie, hans mor. Han forsvarer varmt begge sine foreldre mot det han hevder er Tibergs sladder og usannheter.
Her er hva han skriver:
"Det er inge ringe Opgave at skildre Amalie Skram som Kunstner og Menneske. Det e ren Opgave, som kræver sin Mand. Frk. Antonie Tiberg har ikke løst den.