Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
Hun har håpet å kunne være der ubemerket, men samme dag som hun ankommer, står det en notis i Dagbladet om saken. Hulda Garborg skriver en hjertevarm artikkel om henne for å ønske henne velkommen hjem.
Nordahl Rolfsen og noen andre bergensere oppsøker Amalie og sitter et par timer hos henne, og etterpå er hun totalt utslitt, skriver hun i et brev hjem til Erik.
Ingeborg Brandes, som nå er skilt fra Edvard Brandes og har bosatt seg i Kristiania, ringer og ringer, men Amalie lar henne vente. Hun orker ikke snakke med noen.
Hun allierer seg med portieren på hotellet, som får i oppdrag å si til alle at hun er borte. Hvis de ikke vil gi seg, har de avtalt at han skla si at hun er syk, døende, eller eventuelt død og begravet.
Men hun treffer familien sin. Sønnen Ludvig er nå skuespiller, Bjørn Bjørnson har instruert ham i Jonas Lies Lindelin. Amalie mener Ludvig er akkurat som henne;liten i egne tanker, men et stort talent. Men hun er likevel ofte skuffet over ham, og over at han ikke stiller nok opp for henne, skriver hun.
Og med sønnen Jakob går det nå helt galt. Forlovelsen hans med Ada Wiesner er brutt, han er dypt alkoholisert, og skal sendes til et temmelig dyrt sted som tar imot alkoholikere.
Ludvig mener de bare må skaffe pengene som skal finansiere Jakobs avrusning, mens Amalie selv mener pengene er totalt spilt på den fyren. Men hun ber likevel Erik sende hundre kroner.
Og når det kommer til stykket, møter ikke Jakob opp til avreisen som avtalt. Han har forsvunnet fra sitt losji uten å betale noe av gjelden sin.
Amalies mor Lovise har det imidlertid fint gamlehjemmet der hun bor, kan Amalie fortelle. Hun er blitt temmelig fet, og ler hele tiden, ler av alt og alle.
Amalies bror Ludvig Alver ligger i samme grav som sin bror Martin. Og moren har solgt mye av det hun eier for å holde graven til de to sønnene pen.
Amalie skal også treffe Ludvigs datter Inger mens hun er i byen. Hun er redd for hva hun vil få se, skriver hun. Hva om det blir tydelig at Inger ikke er Ludvigs barn, men datteren til denne Sigurd Høst som stadig har vært gjest hos Ludvig og hans kone Lolly?
Lolly Alver har goftet seg med Sigurd Høst kun fire måneder etter Ludvigs død.
http://www.nb.no/nbsok/nb/4a83de078290a4a5fcaded571fb58b81.nbdigital?lang=no#103
og
Garton, J. (2011). Amalie: et forfatterliv. [Oslo], Gyldendal. s. 305