Portrettbilde
Kjønn
Mann
Fødselsdato
15 november 1859
Fødselssted
Dødsdato
14 mai 1942
Dødssted

Galleri

  • Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons sønn Bjørn blir født i Christiania. Karoline blir liggende lenge med barselfeber i huset i Akersbakken, men Bjørn skal komme til å vokse opp og bli stor og sterk og blant annet en av Amalies mange unge beilere.

    Denne vinteren møter Bjørnstjerne sterk motgang som redaktør av Aftenbladet, han slåsss mot både svensker og unionsvennlige nordmenn. Hans verste fiende er redaktør Friele i Morgenbladet. Det er i denne tiden at han skriver En glad gutt.

  • Bjørnstjerne Bjørnson, som nå er 42 år gammel, har oppholdt seg lenge utlandet, blant annet i Italia, sammen med familien. Utenlandsoppholdet har vært stimulerende for ham, og han skriver de første realistiske problemdramaene i Norden, Redaktøren og En Fallit, som skal bli utgitt i 1875. Han har nå kjøpt gården Aulestad i Gausdal usett.

  • Bjørnstjerne Bjørnson, som nå er 42 år gammel, har oppholdt seg lenge utlandet, blant annet i Italia, sammen med familien. Utenlandsoppholdet har vært stimulerende for ham, og han skriver de første realistiske problemdramaene i Norden, Redaktøren og En Fallit, som skal bli utgitt i 1875.

  • På gården Aulestad i Gausdal er familien Bjørnson nå vendt tilbake fra sine år i Roma. Bjørnstjerne Bjørnson er en selvskrevne herre og konge på gården. Sønnen Bjørn er nå blit femten år gammel.

    I 1932, når han selv er blitt en gammel mann, kommer Bjørn til å skrive dette om regimet, det religiøse livet og familieforholdene på Aulestad:

  • Bjørnstjerne Bjørnson har bestemt seg for å flytte fra Kristiania til gården Aulestad i Gausdal sammen med familien sin. Han vil forsøke å legge den stormfulle tiden som årene i Kristiania har brakt ham, bak seg.

    Det er på denne gården at Amalie skal treffe Erik Skram første gang.

    Bjørnson kjøpt den mens resten av familien hans har vært i Italia. De har vært borte i nesten to år, og de fire barna har vent seg til det italienske livet.

  • Bjørn Bjørnson, som nå er 17 år gammel, er på juleferie hjemme på Aulestad, hvor familien har bodd i et drøyt år. Han han studerer musikk i Berlin. Stemningen er annerledes hjemme på gården enn den var da han dro. Hans far Bjørnstjerne gjennomgår en dyp personlig og religiøs krise, og det påvirker alt og alle rundt ham. Det er selve religionssynet hans det står om.

  • Georg Brandes forlater offisielt Danmark og flytter til Berlin sammen med sin tyskfødte kone Gerda. Han blir feiret med en fest arrangert av venner med mange vakre taler og en hilsen fra 45 ansette akademikere og jouralister som hyller ham, samtidig som det kommer klart frem at mange finner hans synspunkter for ytterliggående, og at en noe mer hensynsfull opptreden hadde vært å foretrekke.

  • Amalie Müller besøker sine venner Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Karoline er 45 år i år, elleve år eldre enn Amalie, og bergenser som henne. Hun vokste opp i Marken, et nabolag et stykke unna Nordnes der Amalie vokste opp.

    Moren hennes døde da Karoline var en liten jente, så hun vokste opp hos tanten og onkelen, de var av tysk avstamning og drev bakeri. Hjemme hos Karoline snakket de tysk.

  • Amalie skriver et opprørt og fortvilet brev til Erik der hun sammenlikner ham med Kierkegaards forfører Johannes i Forførerens Dagbog, som er del av verket Enten-Eller.

    Hun syns det er avskyelig å tenke på at hun har gått en slik manns arm i gatene i Kristiania. Og Camilla, Eriks elskerinne som han i et brev oppriktig og tillitsfullt har fortalt henne at han er glad i og setter høyt, føler hun forakt og avsky for, skriver hun. Hun syns det er fullstendig uforståelig at en kvinne kan oppføre seg slik som Camilla.

  • Amalie sitter i strålende høstsol og studerer bildet av Erik. Hun må innrømme at hver gang hun skriver til Erik tror hun at det er siste gang. Men så får han lokket henne i gang igjen med de kjærlige og interessante brevene sine. Hun er fremdeles svært forelsket, men hun har bestemt seg for at det fra nå av kun må være vennskap mellom dem; det må være noe intenkjønnsaktig mellom dem nå, det er det eneste som kan fungere, alt annet blir det bare rot med.

  • Amalie Müller har fått Erik Skrams brev der han misliker sterkt hennes relasjon til Bjørn Bjørnson, og forsøker å forbedre henne. Hun har ikke lyst til å la seg forbedre. Hun tror hun har det best ved å være som hun er.

    Og det er ikke hun som har skrevet novellen "Rosen", om et forlovet par,  som nettopp har stått på trykk i tidsskriftet. Den er det hennes venninne Mathilde Schjøtt som har skrevet. Det er ikke den typen skriving Amalie selv befatter seg med.

  • Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra Frederikssund, hvor han har rømt fra København for å være stille og i fred. Han føler seg dårlig, har mange dårlige dager, og lengter hjem til Vestlandet. Hønsene nede i Kroens gård ser ut som skuffede novembermenn.Regnet øser ned.

  • Erik har hørt siste nytt om Bjørn Bjørnson, Karoline og Bjørnstjernes sønn, som har vært så ulykkelig og inderlig forelsket i Amalie etter at han traff hennes på festen hjemme på Aulestad i fjor sommer - der det jo var Erik som gikk av med seieren som Amalies beiler. Nå ser det ut til at Bjørn er kommer over kjærlighetssorgen - han har i hvert fall etter sigende forlovet seg. Og det ser ut til at også han har lyst til å bli forfatter. Erik skriver: «Forleden var hos mig en Herre fra Hamborg.

  • Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En hanske, i ny versjon har premiere på Christiania theater. Han sønn Bjørn Bjørnson har regien. Bjørn spiller selv Riis, mens Constance Bruun har rollen som Svava. Publikum sympatiserer med Svava, og tar stykkets budskap til seg. Stykket blir også satt opp i Bergen. Frem til 1892 skal det komme til å bli satt opp hele 38 ganger.

  • Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri. Bjørn var en av Amalies mange beilere da hun bodde i Kristiania for seks år siden, på den tiden da hun traff Erik. I en periode bodde han hos henne.

  • Edvard Brandes skriver til Bjørn Bjørnson om sitt familieliv med fire halvstore døtre på Bygdøy i Kristiania. Alle fire har med seg venner og venninner hjem, kan han fortelle, og Edvard setter selskapeligheten i system: En gang i uken, på tirsdager, holder familien en form for salong. Det blir arrangert skuespill i stuene.

    Jentene har også mange beilere, og i julen blir Edvards atten år gamle datter Hetna forlovet med den unge kjemikeren Georg Dedichen. De kommer til å gifte seg til sommeren.

  • Holger Drachmann blir kjent med den norske kabaretsangerinnen Bokken Lasson, og forholdet til Edith går i stykker. Han får en ny krise, og reiser hvileløst rundt mellom Norge, Skagen og København. Alle eiendelene sine har han i to kofferter.

  • Edvard Brandes er ensom og trist i København og skriver brev til Bjørn Bjørnson om sin syke mor. Hans bror Georg er også syk, plaget av åreknuter i bena. Når han er frisk nok, reiser han til Italia og overlater omsorgen for moren til Edvard.

  • Amalie og Erik Skram holder selskap for blant annet Bjørn Bjørnson og Neergaard fra Førslev. Irminger er også invitert,

  • Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.

    For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.

  • Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson som hun påbegynte i København den tolvte november, men ikke fikk skrevet ferdig, fordi hun plutselig bestemte seg for å reise til Norge for å forsøke å gjenvinne kreftene som hun brukte opp i sommer da hun satt så intenst og skrev på Afkom.

    Det var så tungt arbeid i sommer, forteller hun. Hun skrev og skrev, men arbeidet rikket seg ikke av flekken. Erik og Småen var på landet, hun satt der da de reiste, og da de kom tilbake.

  • Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne II på Nationaltheatret.

    Det er Bjørnstjernes sønn Bjørn Bjørnson so er teatersjef på det nyåpnede teatret.

  • I dag kan man lese følgende i Kristiania Dagsavis om Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski.

    "Parret var gjentagne Gange heroppe, og bodde engang en hel Vinter paa Distrikslægens Eiedom "Rolighed" udenfor Kongsvinger. Det kneb dengang med at slaa sig igjennem, og Przsybyzsewski foranstaltet da en Slags Konsert, hvor hans mærkelige Foredrag satte de brave Kongsvingere paa Bagen af Forfærdelse."

  • Ludvig Müller, og hans kone Signe Grieg-Müller spiller i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret i Kristiania. Det er denne forestillingen Otto Weininger, den unge, østeriske filosfofen, skal komme til å se om noen måender. Han er en stor beundrer av Ibsen og Strindberg, og har lært seg å lese norsk og svensk for å kunne studere deres verker

  • Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Jørgen Tesman i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Hedda Gabler i på Dramaten Stockholm. Han spiller også i de unges forbund et par dager senere, og Basilios i Galilæer den 10. juni.

  • Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.

  • Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.

  • Alexander Kiellands lik blir fraktet til Stavanger med kystskipet. Det er sol og svak nordavind, over hele byen vaier flaggene, dom kirken er full av mennesker og tre sangkvartetter synger salmer ved graven. Det er en storslagen begravelse. Bjørn Bjørnson i sine erindringer i 1932 til å skrive dette om forholdet mellom Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson: «Kielland benyttet gjerne en kjælen form til sine skarpeste utfall.