Georg Brandes holder ikke ut lenger i København, og flytter til Berlin med sin kone og lille datter

Georg Brandes forlater offisielt Danmark og flytter til Berlin sammen med sin tyskfødte kone Gerda. Han blir feiret med en fest arrangert av venner med mange vakre taler og en hilsen fra 45 ansette akademikere og jouralister som hyller ham, samtidig som det kommer klart frem at mange finner hans synspunkter for ytterliggående, og at en noe mer hensynsfull opptreden hadde vært å foretrekke.

Paret er nygift og har fått en liten datter. De danske forholdene er blitt uutholdelige for Georg; han føler seg angrepet av alle. De flytter inn i en leilighet ikke langt fra Brandenburger Tor. En av vennene hans i byen er Bjørnstjerne Bjørnson. Og nå er Bjørnstjernes sønn Bjørn kommet til byen for å studere ve Julius Sterns musikkonservatorium. Han er knapt atten år gammel, og på farens oppfordring oppsøker han Brandes i hans hjem. De to får god kontakt, Bjørn skal siden skrive i sine meoarer at han husker Brandes som en livlig, bedårende mann i sine beste år, med plutselige overganger og munter sarkasme.