Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra Frederikssund, hvor han har rømt fra København for å være stille og i fred. Han føler seg dårlig, har mange dårlige dager, og lengter hjem til Vestlandet. Hønsene nede i Kroens gård ser ut som skuffede novembermenn.Regnet øser ned.
Han lurer på hva Bjørnson dirver med om dagen. Er det noe i ryktene om at han planlegger å dra utenlands? Bjørnson må absolutt komme på besøk til ham i Købehavn, skriver han. Men helst uten at Alexander må være med på for mye selskapelighet, som Bjørnson alltid er opptatt med, for det orker han ikke. Det han ønsker seg mest av alt, er en ordentlig norsk samtale. Det danske plager ham.
Han har ellers hørt at Bjørnstjernes sønn Bjørn nå har vært på gjennomreise i København uten å ta kontakt med ham. Det syns han Bjørnstjerne skal skjelle ut sin sønn for, skriver han dystert-ironisk.
