Fra dato

Til dato

  • Amalie Müller oversetter Charles B. Waites bibelkritiske avhandling på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson har kommet over boken på sin foredragsturné i Midtvesten, og er blitt svært oppglødd over ideene. De stemmer godt med hans eget nye livssyn, som har skapt for bestyrtelse i ortodokse kristne kretser i Norge.

  • August Strindberg utgir Det nya riket, en samling samfunnskritiske tablåer fra 1880-tallets Sverige. Her gjør han opp med hykleriet og vennskapskorrupsjonen i de ledende samfunnssjiktene. Han sparker generelt i mange retninger samtidig, og sparer ikke på kruttet.

    Boken vekker enorm oppmerksomhet. Strindberg møter sterk kritikk og mange personangrep i de svenske avisene.

  • Holger Drachmann, som har vært blant gjestene på dikterfesten hos Bjørnson på Aulestad, skriver til Georg Brandes om hvor upopulær Georgs bror Edvard Brandes er blant nordmennennene på grunn av sitt tirrelige vesen, sitt blaserte språk, sin kynisme, og sin måte å omgås damer på. Holger mener alt dette er eksempler på de dårlige jødiske karaktertrekk hos Edvard.

  • I dag holder Harald Høffding et foredrag i det danske Studentersamfundet der han diskuterer hva realisme er. Om ett par år kommer han til å omarbeide foredraget til en artikkel som kommer på trykk i tidsskriftet Tilskueren.

  • Amalie Müller oppdager ar Erik har reist fra byen tilbake til København uten å ta farvel med henne. Hun er knust, hun kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt mot henne; at han, da han kysset henne der ute i entreen for ikke lenge siden, visste at det var for siste gang.  Avreisen har kommet altfor brått på henne.

    Da det gikk opp for henne hva som hadde skjedd, skar det som en kniv gjennom hjertet. Hun trodde hun skulle dø, skriver hun til ham. Hele kvelden har hun måtte være som Nora i Et dukkehjem; danse tarantellaen. Hun har drukket noe sterkt for å holde ut.

  • Klokken er halv to på formiddagen. Erik Skram sitter på hotellrommet sitt på hotell Astoria i Kristiania og skriver et avskjedsbrev til Amalie. Han har fått hennes beskjed om at hun ikke har tid til å se ham i dag fordi hun får gjester, og han har bestemt seg for å reise hjem til København uten å ta farvel.

    Han har pakket kofferten sin, om to timer kommer de for å frakte den ned til dampskipet for ham. Han føler seg svært melankolsk. Foran ham ligger bildet av Amalie som hun har gitt ham. Han syns ikke det er helt heldig, skriver han, men det er jo  henne.

  • Amalie Müller få rvite at Erik Skrm har en elskerinnne der hjemme i København som han holder høyt. Hun er ute av seg av fortvilelse og gjør det slutt per brev.Amalie setter seg ned og skriver et svært langt brev der hun forsøker å forklare årsaken til sin fortvilelse, og hvorfor det nå aldri vil kunne blinoe mellom dem. Hun skriver:

  • Det begynner å bli klart for Amalie at omgivelsene har fått med seg mer av det som har foregått mellom henne og Erik i sommer enn hun har skjønt. Det er et problem at alle sladrer om henne nå, for det er viktig for henne å passe på ryktet sitt. Ingeborg og Frits Thaulow er nå på vei til København, og det er grunn til å tro at de kommer til å bringe ryktet med seg dit.

    Amalie føler at hun må advare Erik. Hun skriver til ham:

    "Kri.ania 7-9-82

  • Friedrich Nietzsche forlater sin mor og sin søster i Naumburg etter mye krangel og munnhuggeri på grunn av søsterens sjalusi i forhold til hans nye venninne Lou Salomé. Moren er i likhet med sin datter av den mening at Lou er en skamløs kvinne som lever fullstendig uten moral.

    Når Nietzsche viser moren fotografiet han har fått tatt av Lou, ham selv og Paul Reé i Luzern, der Lou har de to herrene spent foran en vogn og holder pisken klar, blir hun oppbrakt og forferdet og kaller sin sønn en skjensel på hans fars grav.

  • Erik Skram skriver til Amalie Müller og insisterer på at hun tar feil når hun har gjort det slutt med ham på grunn av det han har fortalt om sin elskerinne Camilla.Han vil beile til henne igjen, skriver han, og forsøke om han kan vinne henne tilbake.

  • Amalie sender telegram til Erik Skram i København der hun gir beskjed om at hun må tenke seg om før hun vet hvordan hun skal forholde seg til sin forelskelse i  ham.

    Amalies telegram lyder:

    "Skram
    Nansensgade 34 – 4 Kbhvn
    Fra Christiania 13/9/82 kl.9.05 fm
    Skriver et Svar, naar jeg har tænkt mig ferdig, rimeligvis om en Dag eller to.
    A M."

  • Kristofer Janson, Drude og barna ankommer Minneapolis etter en lang reise fra Norge og flytter inn i en leilighet på Franklin St. og 13th, i et område fullt av skadninaviske immigranter. De tas vel imot av sin nye menighet der Kristofer skal være prest. Etter to uker i den nye byen blir det arrangert en gallamiddag for dem.

    Men Drude skal aldri komme til å trives i Minneapolis. Hun plages ved det hun opplever som skandinaviske immigranters grovhet og råhet. Da liker hun seg bedre ute på prærien, der de kommer til å tilbringe somrene i årene som kommer.

  • Friedrich Nietzsche er kraftig irritert på sin søster Elisabeth, som har torpedert hans vennskap med Lou Salomé.

    Han skriver i et brev til en venn at han ikke kan utstå sin søsters stemme, og at han anser henne for å være Naumburgs landsbypeppermø.

    Etter dette skal forholdet mellom bror og søster aldri bli det samme igjen. Da de var barn hadde de et svært nært forhold, og begge har tatt store hensyn til den andre også etter at de ble voksne. Men nå er det slutt.

  • Amalie skriver et opprørt og fortvilet brev til Erik der hun sammenlikner ham med Kierkegaards forfører Johannes i Forførerens Dagbog, som er del av verket Enten-Eller.

    Hun syns det er avskyelig å tenke på at hun har gått en slik manns arm i gatene i Kristiania. Og Camilla, Eriks elskerinne som han i et brev oppriktig og tillitsfullt har fortalt henne at han er glad i og setter høyt, føler hun forakt og avsky for, skriver hun. Hun syns det er fullstendig uforståelig at en kvinne kan oppføre seg slik som Camilla.

  • Frits Thaulow skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og kommenterer skyllebøtten han og Ingeborg har fått fordi de ikke var med på kunstnerfesten på Aulestad i august.

    Han skriver: "Ingeborg og jeg kom altså ikke opp til Eder. Vi ere i grunden dybt rørte over at I vare saa vrede for det. Men naar du kalder det feigt Forræderi, da har Du misforstaaet vor Udeblivelse."

    Han forteller videre at han hadde tenkt å male et bilde som kunne være en gave til dikteren, men at det skar seg med dette prosjektet. Han får ikke til å male for tiden:

  • Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og taker for brevet han fikk da han nettopp var i Stavanger og hadde besøk av Erik Skram og befant seg i det han kaller midt i en virvel av Skram og elskov og hvite vester".

    Han hadde nesten glemt hvor vakkert det er i Stavanger, skriver han. Han er i ferd med å bygge seg et hus ved Hafrsfjorden. Han har ikke råd, men han er stolt av sin lettsindighet.

  • Amalie Müller sitter i strålende høstsol og studerer bildet av Erik Skram og skriver til ham. Hun må innrømme at hver gang hun skriver til Erik tror hun at det er siste gang, skriver hun. Men så får han lokket henne i gang igjen med de kjærlige og interessante brevene sine. Hun er fremdeles svært forelsket, men hun har bestemt seg for at det fra nå av kun må være vennskap mellom dem; det må være noe intenkjønnsaktig mellom dem nå, det er det eneste som kan fungere, alt annet blir det bare rot med.

  • Amalie Müller har fått Erik Skrams brev der han misliker sterkt hennes relasjon til Bjørn Bjørnson, og forsøker å forbedre henne. Hun har ikke lyst til å la seg forbedre. Hun tror hun har det best ved å være som hun er.

    Og det er ikke hun som har skrevet novellen "Rosen", om et forlovet par,  som nettopp har stått på trykk i tidsskriftet. Den er det hennes venninne Mathilde Schjøtt som har skrevet. Det er ikke den typen skriving Amalie selv befatter seg med.

  • Erik Skram er frustrert over at han på grunn av flyttingen og travelhet på jobben ikke har tid til å svare Amalie ordentlig på hennes siste brev, der hun erklærer at hun at det er naturbestemt at hun er som hun er. Hva vet hun om hva som er naturbestemt? Hun har jo aldri erfart den kjærligheten som har mener han kan vise henne. Nå har hun jo nettopp en mulighet til å gjøre en erfaring som ikke likner på det hun kjenner fra før. Han kan ikke aksepetere ar hun ikke benytter seg av denne muligheten.

  • Alexander Kielland skriver til Bjørnson fra Frederikssund, hvor han har rømt fra København for å være stille og i fred. Han føler seg dårlig, har mange dårlige dager, og lengter hjem til Vestlandet. Hønsene nede i Kroens gård ser ut som skuffede novembermenn.Regnet øser ned.