Friedrich Nietzsche forlater sin mor og sin søster i Naumburg etter mye krangel og munnhuggeri på grunn av søsterens sjalusi i forhold til hans nye venninne Lou Salomé. Moren er i likhet med sin datter av den mening at Lou er en skamløs kvinne som lever fullstendig uten moral.
Når Nietzsche viser moren fotografiet han har fått tatt av Lou, ham selv og Paul Reé i Luzern, der Lou har de to herrene spent foran en vogn og holder pisken klar, blir hun oppbrakt og forferdet og kaller sin sønn en skjensel på hans fars grav.
Nietzsche på sine er også rasende: Nå får det være nok. Søsteren Elisaberh er nå i full gang med å sverte Lou og Reé og skandalisere sin bror til venner og bekjente. Noen av dem tar historiene hun forteller til etterretning og mener at det nå er i ferd med å rable for Nietzsche, mens andre får mistanke om at hun driver bakvaskelse, og forholder seg tause og avventende.
Thielst, P. and Ø. Sjaastad (1998). Jeg er intet menneske - jeg er dynamitt!: historien om Friedrich Nietzsche. Oslo, Gyldendal. s. 185
http://www.nb.no/nbsok/nb/a399d7042808aced28dbaa0292c367b3.nbdigital?lang=no
og
Young, J. (2010). Friedrich Nietzsche: a philosophical biography. s.566 .