Galleri
-
Karoline Reimers (senere Bjørnson) blir født i Marken i Bergen. Faren er bakermester. Moren dør når hun er fem år. Da flytter hun til sin mors søster Catherine (Trine) Jahn, som var blitt gift med sin fetter Adolph Jahn. Hun kaller dem tante og onkel Jahn. De snakker tysk hjemme -- både familiene Reimers og Jahn er tyske.
-
Suzannah Thoresen og Karoline Reimers er to jenter i Bergen som begge mister mødrene sine. De er begge syv år gamle, og vet ikke at de skal komme til å bli konene til henholdsvis Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Karoline Reimers fra Bergen blir ansatt som skuespiller på Kristiania Theater. Hun er nitten år gammel nå.
Etter hvert kommer hun til å få engasjement i Bergen, sin fødeby. Her kommer hun til å forelske seg i den flotte teatersjefen Bjørnstjerne Bjørnson. De to kommer etter hvert til å bli forlovet.
-
Karoline Reimers er en ung jente fra Bergen som tar dampbåten fra Bergen til Christiania for å bli skuespiller ved Christiania Norske Theater. Hun er nitten år gammel. Etter hvert skal hun komme til å få engasjement i Bergen, sin fødeby. Her forelsker hun seg i den flotte teatersjefen Bjørnstjerne. De skal komme til å bli forlovet. Det er Karoline som etter hvert skal komme til å bli fru Bjørnson.
-
Karoline Reimers, som skal komme til å gifte seg med Bjørnstjerne Bjørnson, debuterer som skuespiller på teatret i Bergen. Det blir bemerket at hun har et heldig utseende for scenen, men teaterkarrieren henne skal komme til å bli kort.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser med et ensemble fra Det Norske Theater i Bergen på gjesteoppptreden til Trondheim. Bergen er blitt for liten for ham. Han ser for seg at et samarbeid med Trondheims teater må være en god idé. Det råder skepsis blant de kondisjonerte i Trondheim til det bergenske teateret, men dette bedrer seg litt etter litt. Med på turen er Karoline Reimers. Hun er ikke skuespiller, men har meldt seg som nødhjelp. Etter en ukes opptredener og mange samtaler spaserer hun og Bjørnstjerne en ettermiddag nedover Kongensgate til det bratte Steinberget. Her forlover de seg.
-
Magdalene Thoresens mann Hans Conrad Thoresen dør som 55-åring. De siste årene har han vært syk og svært plaget av revmatisme. Magdalene, som er 39 år gammel, har nettop truffet Bjønstjerne Bjørnson, som hun er vilt forelsket i. Hun har nok håpet på en varig forbindelse til ham, men hun er 13 år eldre enn ham, og har store forsørgerplikter overfor barn og stebarn. Og om tre måneder skal Bjørnson komme til å gifte seg med Karoline Reimers.
-
Bjørnstjerne Bjørnson gifter seg med Karoline Reimers i Søgnes gamle kirke, viet av Peder Bjørnson. Ingen av Karolines slektninger er til stede. Etter bryllupet flytter de nygifte inn i en liten leilighet i selve teaterbyginingen i Det Norske Theater i Bergen. Det er her Henrik Ibsen bodde i tiden da han var tilknyttet teatret. Karoline kunne godt tenke seg å fortsette som skuespiller ved teatret. Men det sier Bjørnstjerne nei til. Det passer seg ikke at teatersjefens kone arbeider ved teatret. Hun er 22 år gammel nå. Hun er 25.
-
Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons sønn Bjørn blir født i Christiania. Karoline blir liggende lenge med barselfeber i huset i Akersbakken, men Bjørn skal komme til å vokse opp og bli stor og sterk og blant annet en av Amalies mange unge beilere.
Denne vinteren møter Bjørnstjerne sterk motgang som redaktør av Aftenbladet, han slåsss mot både svensker og unionsvennlige nordmenn. Hans verste fiende er redaktør Friele i Morgenbladet. Det er i denne tiden at han skriver En glad gutt.
-
Karoline Bjørnson skriver kjærlig og beundrende til sin mann Bjørnson i København fra hans foreldres prestegård i Søgne. Han bor på hjørnet av Vestervold og Vesterbro, senere i et av de billige værelsene på sitt gamle hotell Phønix hele denne sommeren og høsten. Det Karoline ikke vet, er at Bjørnstjerne skal komme til å møter den 22 årige danske skuespilleren Rosalinde Thomsen (som egentlig heter Caroline Christinie Magdalene von DolckeI i et hagesleskap hos konseljpresident Carl Christian Hall i Bakkegaard ved Rahbeks allé i København om noen uker.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har forlatt sin elskede Rosalinde Thomsen i København og ankommer Roma på julaften. Karoline og lille Bjørn er blitt igjen hos slektninger i Sønderborg på Als.
Roma gjør voldsomt inntrykk på Bjørnson. Her skal han komme til å få kontakt med kunstnere og litterater i Den Skandinaviske Forening. Men han skal også ofte komme til å føle seg ensom og overgitt. Han skriver på teaterstykkene Sigurd Slembe og Kong Sverre. Det er vanskelig å glemme Rosalinde.
-
Karoline Bjørnson er på besøk i Bergen med sin mann Bjørnstjerne.
-
Bjørnstjerne Bjørnson tar initiativet til det første syttende mai-toget i Christiania. Han bestemmer at han og hans tre sønner skal gå syngende og marsjerende gjennom Christianias gater. På den måten vil han ha byens barn med seg. På armen har han Bergljot. Karoline syns det hele er dypt pinlig, men da hun ser den lille og ensomme flokken ute på gaten, blir hun likevel med dem. Hun tror hun skal dø av skam. Men etter hvert blir flere og flere med dem, og til slutt har det vokst til en folkemengde.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som nå er 42 år gammel, har oppholdt seg lenge utlandet, blant annet i Italia, sammen med familien. Utenlandsoppholdet har vært stimulerende for ham, og han skriver de første realistiske problemdramaene i Norden, Redaktøren og En Fallit, som skal bli utgitt i 1875.
-
Suzannah Ibsen er i København hos sin døende søster Marie Thoresen, som hun er nært knyttet til. Marie er også en venninne av Karoline Bjørnson. Hun har aldri giftet seg; hun kom aldri over en ulykkelig kjærlighetshistorie i Bergen.
Marie har levd sammen med sin mor Magdalene Thoresen i København.
-
På gården Aulestad i Gausdal er familien Bjørnson nå vendt tilbake fra sine år i Roma. Bjørnstjerne Bjørnson er en selvskrevne herre og konge på gården. Sønnen Bjørn er nå blit femten år gammel.
I 1932, når han selv er blitt en gammel mann, kommer Bjørn til å skrive dette om regimet, det religiøse livet og familieforholdene på Aulestad:
-
Bjørnstjerne Bjørnson har bestemt seg for å flytte fra Kristiania til gården Aulestad i Gausdal sammen med familien sin. Han vil forsøke å legge den stormfulle tiden som årene i Kristiania har brakt ham, bak seg.
Det er på denne gården at Amalie skal treffe Erik Skram første gang.
Bjørnson kjøpt den mens resten av familien hans har vært i Italia. De har vært borte i nesten to år, og de fire barna har vent seg til det italienske livet.
-
Amalie Müller skriver et nyt brev til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har sendt henne et brevkort, og det takker hun ham for. Hun har vært i Kristiania en ukes tid nå, kan hun fortelle. Hun har ennå ikke kommet over hvor begeistret hun er for hans drama Det ny System. Alt han skriver er så forferdende sant, mener hun, all den humbugen som samfunnet fremelsker i menneskene, all leflingen med religionen som ligger i luften, alt dette klarer han å skrive det ned nøyaktig som det er.
-
Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og takker varmt for møtet de hadde på toget i går. Det er tydelig at hun når er blitt oppmerksom på at brevene hennes til ham blir lest av andre, og tar hensyn til det.
-
Amalie Müller besøker sine venner Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Karoline er 45 år i år, elleve år eldre enn Amalie, og bergenser som henne. Hun vokste opp i Marken, et nabolag et stykke unna Nordnes der Amalie vokste opp.
Moren hennes døde da Karoline var en liten jente, så hun vokste opp hos tanten og onkelen, de var av tysk avstamning og drev bakeri. Hjemme hos Karoline snakket de tysk.
-
Amalie skriver til Karoline Bjørnson at hun nå har brutt brevforbindelsen med Alexander Kielland, som hun han hatt en flørt med, etter å ha hørt nyss om at hans kone Beate er sjalu.
Det er ikke usannsynlig at det er Bjørnstjerne som har satt ut ryktene. Han er selv ikke uberørt av Amalies sterke tiltrekningskraft. Hun virker som fluepapir på menn, til tross for sine krasse utsagn om mennenes lidderlighet
-
Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.
Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.
-
Amalie Müller har vært på besøk hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad, og nå vil hun gjerne ha en artikkel hun har skrevet om dem, på trykk i magasinet Ude og Hjemme. Det er en temmelig blomstrende artikkel hun har forfattet.
-
Amalie Müller har tilbrakt noen dager på Hamar, byen hennes bror Ludvig har fått et så nært forhold til. Hun er på vei til Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Her på Hamar bor også hennes kjære lærer fra Bergen, Ole Elias Holck. Han skrev hun lange brev til den gangen hun som ung kapteinsfrue på jordomseiling var fortvilet og kjempet med troen. Holck var en stor støtte for henne. Nå er han en viktig skolemann på Hamar.
-
Amalie Müller sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes i København, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.
Hun skriver blant annet:
-
Amalie skriver et opprørt og fortvilet brev til Erik der hun sammenlikner ham med Kierkegaards forfører Johannes i Forførerens Dagbog, som er del av verket Enten-Eller.
Hun syns det er avskyelig å tenke på at hun har gått en slik manns arm i gatene i Kristiania. Og Camilla, Eriks elskerinne som han i et brev oppriktig og tillitsfullt har fortalt henne at han er glad i og setter høyt, føler hun forakt og avsky for, skriver hun. Hun syns det er fullstendig uforståelig at en kvinne kan oppføre seg slik som Camilla.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver på det sosialrealistiske stykket En hanske. Stykket handler om den tredveårige kvinnen Svava, som nettopp er blitt forlovet når stykket begynner. Ganske snart finner hun imidlertid ut av hennes forlovede i mange år har hatt et erotisk forhold til en gift kvinne. Svava kyler den ene av hanskene sine i ansiktet på ham i protest og raseri. Hun finner etter hvert ut at også hennes egen far er en gedgigen horebukk.
-
Erik Skram har hørt siste nytt om Bjørn Bjørnson, Karoline og Bjørnstjernes sønn, som har vært så ulykkelig og inderlig forelsket i Amalie Müller etter at han traff hennes på festen hjemme på Aulestad i fjor sommer - der det jo var Erik som gikk av med seieren som Amalies beiler.
Nå ser det ut til at Bjørn er kommer over kjærlighetssorgen - han har i hvert fall etter sigende forlovet seg. Og det ser ut til at også han har lyst til å bli forfatter.
-
Henrik Ibsen skriver til sin kone Suzannah at han har vært på et tre dagers besøk hos Bjørnsons i Schwaz. Han ble hjertelig mottatt, kan han fortelle. De to dikterne har tilbrakt mange timer sammen i intens samtale. De hadde mye å snakke om, og gjorde også noen erfaringer med noe han ikke helt vet hva han skal kalle - han velger å kalle det spiritisme.
-
August Strindberg skriver et visittkort til Bjørnstjerne Bjørnson som truer ham dersom han ikke holder seg tyst og stille. Han tror det er Bjørnson som står bak en redaksjonell artikkel om ham i en svensk avis. Karoline blir svært engstelig for hva som kan skje.Strindbegr er en tikkende bombe, tror hun
-
Bjørnstjerne Bjørnson er lidenskapelig forelsket i pianisten og den fraskilte fembarnsmoren Erika Nissen. Karoline er lite begeistret for forholdet, det samme er barna. Bergljot truer ham med pistol.
Men Bjørnstjerne insisterer på å fortsette å treffe Erika. Forholdet skal komme til å vare i åtte måneder.
-
Karoline Bjørnson blir mer og mer tunghørt, skriver Bjørnstjerne til Hegel i et brev. Problemet var tydelig merkbart allerede i 1887.
-
Karoline Bjørnson stopper i København på vei til Paris. Hun besøker Julie Hegel. Hun er bekymret over forholdet mellom Bjørnstjerne og Erika Nissen. Datteren Bergljot, som er nygift, er rasende. Hun har bosatt seg i Gausdal med sin Sigurd, Ibsens sønn.
-
Laura Marholm Hansson utgir Kvindernes Bog, som inneholder et omfattende portrett av Amalie og hennes forfatterskap så langt. Boken utkommer i Kristiania og København.
Ikke lenge etter utkommer den tyske originalen gjennom hennes forlegger Albert Langen i Tyskland og Frankrike.
I boken åpner forfatteren kapitlet som handler om Amalie med å beskrive hvordan man kan se henne kommer spaserende gjennom Københavns gater, påfallende fyrrig og vakker, ved armen til en høy, blond mann med utpreget Gustav Adolph-profil. Det er Erik Skram.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på det lange brevet han har fått fra Amalie med berettelsen om sykehusoppholdet. Han er rystet over det hun forteller, det står for ham som det verste som kan hende et menneske å bli sperret inn på den måten hun er blitt, nest etter å bli begavret skinndød.
Han insisterer på at hun må skrive om det som har skjedd. Akkurat som det var må hun skrive det. Men hun må også skrive om det som ledet frem til hennes sammenbrudd. Hun må bare si fra dersom hun trenger hjelp.
-
Amalie Skram skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er slett ikke enig i at innlendningen til hennes Professor Hieronimus er sjuskete skrevet, slik han har skrevet til henne. Setningen «slidt sjælen ud af kroppen på sig» er riktignok kanskje litt plump, det innrømmer hun. Men bortsett fra det, kan hun ikke se noe i veien med romanen.
-
Karoline Bjørnson skriver til sin datter Bergljot at hun ikke liker Bjørnstjernes planer om å la Amalie komme og bo hos dem i Roma. Bjørnstjerne elsker jo å være sjelesørger, men disse hysteriske kvinnene vil jo som regel ikke la det være med det.
Bjørnson skriver også til Amalie om Karolines motvilje mot å la henne komme og bo hos dem.
-
Amalie Skram skriver til prinsesse Helene von Racowitza, som hun har fått et kjærlig, personlig og beundrende brev fra (sendt henne på insisterende oppfordring fra Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson). Hun skriver overstrømmende takknemlig tilbake.
-
Amalie skriver til Karoline Bjørnson om hvor ulykkelig hun er over det seneste brevet hun har fått fra Bjørnstjerne. Det hvor han skriver at han har kalt henne en trappetøs overfor Karoline. Amalie går her og gråter til det snart ikke er flere tårer igjen i henne, Gud vet hvor alle de tårene kommer fra.
-
Karoline Bjørnson skriver til Amalie Skram at hun er bedrøvet etter å ha lest det seneste brevet hennes. Hun forstår ikke at Bjørnstjerne kunne sende deg et slikt ord i posten. Det er ordet trappetøs hun sikter til. Hun tror han rent har forelsket seg i dette ordet, og han må ha sendt det uten å tro at Amalie kunne bli lei seg for det.
-
Amalie skriver til Karoline Bjørnson og takker overstrømmende for trøstebrevet hun har fått av henne i forbindelse med trappetøs-saken mellom henne og Bjørnstjerne. Det var som om en kjærlig hånd strøk henne over hodet og ga henne ro, skriver hun.
Hun har også før kjent helt inn i hjertet at Karoline har deltakelse med henne, og hennes godhet for henne, og det glemmer hun henne aldri for. For evne til å være takknemlig har hun gudskjelov, skriver hun.
-
Amalie skriver et lykkelig og takknemlig brev til Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson etter at de har besøkt henne i Classensgade, i et stopp i København på vei til Roma.At de virkelig har klatret helt opp til henne der i femte etasje! Det er ikke til å tro, skriver hun.