Oslo

I København, som er tvillingriket Danmark-Norges hovedstad, er byen omgitt av voller. De er bygget for å holde byen på plass og fiender unna, på dem vokser det trær, og blant trærne spaserer de av byens 120 000 borgere som kan komme seg unna når de vil vekk fra kloakkstanken, torgspetaklet, rottene, havnelarmen, de ramlende kjerrene gjennom gatene. Det er til København at norske unge menn som vil ha seg en høyere utdannelse reiser, for i Norge fins det foreløpig ingen slike læreinstitusjoner. Norge har vært underlagt Danmark på ulike måter siden 1380.

Det overordentlige Storting åpnes.

Stortinget godtar i prinsippet en union med Sverige. Karl 13. blir valgt til konge i Norge. Alle nødvendige endringer er vedtatt i Stortinget. Karl 13. er en gammel mann og skal komme til å dø i 1818. I praksis er det dermed Karl Johan som regjerer fra første stund. Kort etter kongevalget kommer han til Norge og avlegger ed til forfatningen. Stortingspresident Christie, Norges fremste mann, holder en kort tale der han understreker at nordmenn og svensker nå er brødre, og at kongen ikke må foretrekke den ene fremfor den andre.

I Bergen går det nå post to ganger ukentlig til Christiania. Varige fremskritt skal først komme i 1840-årene, da veien gjennom Hallingdal blir forbedret. Posten bruker 5-6 døgn på å komme frem til Christiania. Postkontoret i Bergen er bemannet med fire personer.

I Christiania har en ny tid begynt for byen. Fra å være ett stifts administrasjonssentrum er byen nå blitt landets hovedstad, med eget universitet og nasjonalforsamling. Rundt byen fins mange løkker og landsteder, men selve byen, som ligger utenfor Akershus festning, består ikke av mer enn rundt 400 hus. Husene er i en eller to etasjer, og gatene har navn. De fleste er brolagt med stein, trepæler og flaskebunner, men her og der er det bare hardtrampet jord og fjell.

I Christiania trer det første ordentlige Storting sammen. Det blir åpnet av stattholder Hans Henrich von Essen.

Det norske Storting tillater produksjon og salg av brennevin. Det er ikke uvanlig at elever kommer beruset på skolen. Også blant soldatene er det mye fyll, og mye bruk av prostituerte.

Den er dramatiske økonomiske nedgangstider i Norge. Det begynner med at de store handelshusene i Drammen faller. Deretter følger Christiania, og frem mot 1830 har de fleste kjøpmenn og store handelshus på Østlandet og Sørlandet gått konkurs.

Dermed blir toppen kakket av det gamle bysamfunnet. En hel samfunnsorden går i graven. De som overtar, danner ikke noe nytt patrisiat. I stedet blir handel og skipsfart spredt på en rekke ulike hender.

Sosialt sett skjer det en nedjevning av den sosiale overklassen i østlands- og sørlandsbyene.

I Christiania opprettes ved kongelige resolusjon en midlertidig "Elementair-Tegneskole". Det er dette som etter hvert skal komme til å bli Statens Håndverks- og Kunstnindustriskole. Her skal Henrik Wergeland, Christian Krohg, Oda Krohg, Edvard Munch og mange andre kjente kunstnere komme til å få sin første tegneopplæring.

Conradine Dunker er en kvinne fra en kulturelt innflytelsesrik familie i Christiania som reiser til Stockholm for å be kong Carl Johan om økonomisk støtte til en kromfabrikk som hennes mann ønsker å etablere. Året før har hun mottatt et lite gullur i kjede av kongen. På turen får hun reisefølge ev flere norske offiserer. Når hun ankommer Stockhom er kongen syk, så hun får ikke treffe ham. Men hun får lovnad om 2000 spesiedaler. På grunn av uklare forretningsforhold er det imidlertid kun 400 av disse som utbetales.

Henrik Wergeland begynner på Christiania katedralskole.

Henrik Wergeland blir innmeldt som elev ved den kongelige tegneskolen i Christiania. Han er tolv år gammel.

Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli Amalie Skrams første svigerfar, tar medisinsk embetseksamen i Christiania.

Vilhelmine Dunker er en jente på seks år som ser sin mor Conradine Dunker stå på scenen i en amatøroppsetning i Christiania til ære for kong Carl Johan. Det dramatiske Selskab er svært aktivt i hovedstaden. Kongen forstår nok ikke et ord av det som blir sagt, og statistenes kostymer er ukledelige. Barna må gå med luer på hodet som ser ut om små horn, det er vanskelig å få disse hodeplaggene til å sitte riktig, men spennende å få stå på scenen.

Henrik Wergeland begynner som student ved universitetet i Christiania.

Johan Sebastian Welhaven flytter fra hjemmet i Domkirkegaten i Bergen til Christiania for å ta examen artium ved universitetet. Han er sytten år gammel, og den eldste i søskenflokken. En eldre bror døde som spedbarn det året han selv ble født, en annen da han var tre år gammel. Han kalles Bastian i familien, og hele livet skal han komme til å være plaget av angst og dyp sjenanse, som han ofte kompenserer med å være rappkjeftet og frekk. De av søsknene han har mest kontakt med er de to yngre søstrene Maren og Elisabeth.

Johan Sebastian Welhaven reiser hjem til Bergen fra studenttilværelsen for å overbevise faren om at han skal få bli maler i stedet for prest. Faren er skeptisk. Bastians gamle lærer Lyder Sagen blir oppnevnt til oppmann. Maleren Johan Christian Dahl er på besøk i Bergen. Sagen inviterer ham hjem til familien Welhaven og lar ham se Bastians arbeider. Men Dahl er ikke så opptatt av Bastians forsøk. Han ser på bildene som henger på stueveggen og roser særlig tegningen av en drueklase. Men ellers virker han fraværende og mest opptatt av sine egne barndomsminner.

Camilla Collett (Wergeland) er elev ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania i 1826 og 1827.

Jonas Henrich Stenersen Müller, som skal bli August Müllers storebror og dermed også Amalie Skrams svoger, blir født i Porsgrunn. Faren hans er lege her. Selv skal han etter hvert bli prest, senere også sinnssyk og ende sine dager på Gaustad sykehus samtidig med at Amalie er innlagt der.

Johan Sebastian Welhaven er student i Christiania og får vennekretsen utvidet. Han bor i gården som kalles Pultosten i Grensen, og en av de ny vennene hans er Peder Bjørnson, som skal bli Bjørnstjerne Bjørnsons far. Det er Bjørnsons søster, som blir kalt Mutter Michelsen, som er vertinne i huset. En annen venn er Michael Sars, som skal komme til å gifte seg med Bastians søster Maren. Vennene går på besøk til hverandre og spiser hos den som har noe. De får mat sendt hjemmefra, flatbrød, smør, kavringer og spekekjøtt.

Henrik Wergeland skriver brev til sin søster Camilla, som er i Danmark. Han har vært på amatørteater i Christiana, og har ett og annet å fortelle, også om katten, som han tar poteavtrykk av i brevet. Han skriver: «Kjære Søster Camilla! Jeg skriver her fra Hjemmet et Par Ord til Dig, hvorhen jeg kom iforgaars først, efter en temmelig kjedsommelig Juul i Chri Hos Auberts var jeg blot 2 Gange, og var da engang Tilskuer ved en Comedie (Alpehyrden af Balth. Bang). Alle Auberts Børn, undtagen Frantz, Jacobine og Julie, alle Vibes og Jette og Mad. Gliikstad opførte ret godt. Chr.

Kong Carl Johan forbyr all feiring av 17. mai etter omfattende feiringer både i Christiania og Trondheim. Henrik Wergeland er rasende.

Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania. Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.

Henrik Wergeland er med og holder pipekonsert mot en teaterforestilling i Christiania. Saken fører til politiavhør, hvor han bedyrer sin uskyld.

Daniel Cornelius Danielsen, som kommer fra en svakt bemidlet familie i Bergen, begynner i apotekerlære i Christiania. Men han blir syk med tuberkulose og må avbryte studiene. Han skal siden kommer til å fortsette på egenhånd, og tar en avkortet medisinsk eksamen i 1838.

Peter Andreas Munch er denne våren ferdig med sine studier ved latinskolen i Skien. Han er klar for universitetet i Christiania nå.

Han har tatt en glimrende eksamen artium der inne i Christiania, den har vakt oppsikt.

Han er vokst opp på prestegården i Gjerpen. Faren hans, Edvard Munch, er en dannet og begavet mann, fin og beleven. Moren er også uvanlig begavet, hun er kjent for å ha språket i sin makt, og en sterkt utviklet humoristisk sans.

Johan Ernst Welhaven, hospitalprest for de spedalske ved St Jørgens hospital i Bergen, dør. Det er et stort tap for sønnen Johan Sebastian, som blir kalt Bastian, som nå er 21 år gammel. Han har elsket denne faren så dypt som en sønn kan elske.

Faren har vært syk lenge, brevene fra ham har vært fulle av beskrivelser av problematisk vannlating, medisiner og legebesøk. Faren har betrodd seg mer og mer til sønnen. Han må ikke frykte - Gud vil hjelpe, har han forsikret. Han etterlater seg en stor barneflokk, blant dem Maren på femten og Elisabeth på tretten.

Jacob Worm Schjelderup Müller er en lege på 36 som ankommer Bergen med sin lille familie på fire for å tiltre som brigadelege ved Bergenske Infanteri-Brigade. De flytter inn i huset i Domkirkegaten, der familien til presten Welhaven har bodd, den engasjerte hospitalpresten med de enormt lange skrittene og den levende minikken. En av sønnene til presten er Johan Sebastian Welhaven, en av døtrene Maren, som skal bli en av Amalies bekjente i Kristiania på 1880-tallet. Doktor Müller skal komme til å ha denne stillingen frem til sin død i 1863.

I Norge blir kong Carl Johan III, som nå er 67 år gammel, etter hvert mindre pågående i sine krav om styrket kongemakt. I de første årene etter 1814 har det vært embetsmenn som har ført forsvarskampen for Grunnloven, men i embetsstanden er det også mange som er enige med kongen i at Grunnloven har blitt for radikal, og at stemmeretten den har kvalifisert alle gårdbrukere til, har gitt bøndene for stor innflytelse.

Camilla Wergeland, som denne vinteren er sytten år gammel, er på besøk i Christiania fra prestegården hvor hun bor på Eidsvold,. I dag kommer hun gående fra Festningen opp byens hovedgate, Kirkegaten. Christiania har 20-25 000 innbyggere nå, og snøen har kommet sent dette året. Det er godt sledeføre og god gli på meiene.

Conradines datter Vilhelmine er femten år gammel nå, og skal om mange år, på begynnelsen av 1880-tallet, komme til å bli en svært viktig mentor for Amalie Müller når hun slår seg ned i Kristiania som kulturradikaler. .

Hele familien Dunker har vært aktive i den norske hovedstandens kulturliv. Spesielt er de opptatt av teater. Conradine Dunker er en andlekraftig kvinne, og hun kommer til å få en sentral rolle i byens amatørteaterforening.

Alle hennes barn utmerker seg, hver på sitt vis. Men det er også mye depresjon og tungsinn i denne familien.

Henrik Wergeland reiser til Storbritannia og Frankrike. Diktet Paa Havet i Storm skyldes inntrykk fra reisen. Han besøker Southampton, Isle of Wight, Le Havre og Rouen, og når han kommer til Paris, treffer han den landsforviste, revolusjonært sinnede danske Peter Andreas Heiberg. Han opplever også Bastilledagen 14. juli (senere beskrevet i Hassel-Nødder, kap. 18-38). Hjemreisen 12. august går over Le Havre, med ankomst i Arendal omkring 25. august. Til Christiania ankommer han 4. september med dampskipet Constitutionen.

I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.

Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.

Camilla Wergeland begynner å bli litt kjent med Welhaven. De møtes ofte denne vinteren, helst hos familien Herre. Hennes bror Oscar er også ofte med. Når de er flere unge sammen, danser de ofte til langt på natt, det er alltid diskusjon mellom damene om hvem som skal spille, men endelig må en av dem sette seg til klaveret og spille opp. Camilla og Welhaven har funnet hverandre i sin felles interesse for tegning. Han har tilbudt henne å finne noen kobberstikk som hun kan gi i gave til fru Herre. De besøker Cappelens bokhandel og ser på bilder. Og i dag får hun sitt første brev fra ham.

Henrik Wergeland utgir For Almuen nr. 6, Normandens Katechisme (som bl.a. inneholder den såkalte Småguttenes nasjonalsang, Vi ere een Nation, Vi med), samtidig med farsen Om Smag og Behag man ikke disputere. I  den lar han satiren gå ut over  tidens danomani, det danskspråklige Christiania Theater og Welhaven-partiets (den såkalte "troppens") angivelige forakt for norsk språk og diktning.

Welhavens motangrep mot Wergeland blir trykt i mars/–april. Og Wergeland svarer.

Henrik Wergeland følger sine foreldre og søsteren Camilla i et selskap der også erkefienden Welhaven er til stede. Welhaven har i juli utgitt en sterkt nedsettende bok med tittelen Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste, og da bladet Vidar begynner å komme ut i august, starter Wergeland der en serie kritiske innlegg mot Welhaven-kretsens danomani. Men noe direkte svar i bokform gir han ikke; det tar hans far seg av i boken med den lange tittelen, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer. En æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J. S.

Camilla Wergeland blir malt av Jacob Munch. Hun er tyve år gammel.

Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.

Oehlenschläger, den danske dikteren, er på besøk i Norge. Han er først i Christiania, hvor det er store festligheter til hans ære. Så reiser han videre til Bergen. Wergeland liker ikke dikteren, og ikke at han blir så bejublet. Han skriver kritiske artikler i pressen. Det første møtet mellom Oehlenschläger og Welhaven er heller ikke vellykket.

Camilla Wergeland (Collett) har vært på Vestlandet for å besøke sin søster Augusta og hennes mann Edvard Vedøe samen med sine foreldre. Straks hun er tilbake i hovedstaden, tar Welhaven kontakt med henne. Han klarer ikke å holde seg borte. De to diskuterer hvorvidt mannen er kvinnen intellektuelt overlegen. Han mener ja, hun mener nei. Det bare virker sånn -- det har med oppdragelse å gjøre, hevder hun. Som bevis anfører hun at hennes far presten alltid syns at blant konfirmantene er det jentene som er smartere enn guttene.

Henrik Wergeland og Camilla sitter i en hestevogn på vei fra Kristiania til Eidsvold. Med seg i vognen har Henrik engelskmannen Robert Gordon Latham, et bur med to kanarifugler, et stort oljemalt portrett, en fransk mynde hvis poter ikke tåler den lange og stenete veien, og en rekke andre saker fra kunst-, dyre- og planteriket.

Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham. Han tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham. Hun vet ikke om Oscar deler brødrenes oppfatning.

Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen. Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.

Camilla skriver til sin bror Oscar, som er kadett på Krigsskolen i Christiania og forteller om hvordan julen har vært:

Gustav Lammers, som har vært en av leieboerne i Conradine Dunkers hjem i Christiania, blir utnevnt til sogneprest i Bamble i Telemark. Her engasjerer han seg i både riks- og lokalpolitikken; han er stortingsmann 1839 og 1842 og ordfører i Bamble i flere år. Han er også arkitekt for nye Bamble kirke (1845) og maler korbildene.

Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre, hvor sønnen i huset, Bernhard, også er forelsket i henne, får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld.

Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.

Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt". Han følger opp med enda en artikkel i Morgenbladet, kalt "Om Sproget paa Theatret".

Henrik Wergeland er endelig blitt forlovet med sin Amalie. Han skriver diktet Det første Kys. Dagen etter feirer de med champagne og venner i Grønlien. Om et par uker skla de reise til Eidsvold for å hilse på Henriks familie.