Galleri
-
I København arrangeres det en gedigen avskjedsfest for de fire professorene som er kalt til Christiania for å bli de første professorene ved det nye universitetet der - Norges første. Det er filosofiprofessor Niels Treschow, greskprofessor Georg Sverdrup, zoologiprofessor Jens Rathke og medisinprofessor Michael Skjelderup. Sistnevnte skal komme til å bli Amalie Skrams svigerfar (men dø før hun gifter seg med hans sønn August Müller).
-
I København, som er tvillingriket Danmark-Norges hovedstad, er byen omgitt av voller. De er bygget for å holde byen på plass og fiender unna, på dem vokser det trær, og blant trærne spaserer de av byens 120 000 borgere som kan komme seg unna når de vil vekk fra kloakkstanken, torgspetaklet, rottene, havnelarmen, de ramlende kjerrene gjennom gatene. Det er til København at norske unge menn som vil ha seg en høyere utdannelse reiser, for i Norge fins det foreløpig ingen slike læreinstitusjoner. Norge har vært underlagt Danmark på ulike måter siden 1380.
-
Michael Skjelderup, som skal bli August Müllers farfar, er en norsk lege som i mange år har arbeidet i København og blitt professor der. I dag ankommer han Christiania etter en viderverdig og farefull ferd over Skagerak i egen båt. Han er blitt utnevnt til professor i medisin ved det nye universitetet i byen. Det medisinske fakultetet har bare tre lærere og tre egentlige legestudenter, alt må startes opp fra grunnen av, man står fullstendig på bar bakke. Som lærer i anatomi må Skjelderup dermed blant annet bygge opp sin personlige anatomiske undervisningssamling.
-
Stortinget godtar i prinsippet en union med Sverige. Karl 13. blir valgt til konge i Norge. Alle nødvendige endringer er vedtatt i Stortinget. Karl 13. er en gammel mann og skal komme til å dø i 1818. I praksis er det dermed Karl Johan som regjerer fra første stund. Kort etter kongevalget kommer han til Norge og avlegger ed til forfatningen. Stortingspresident Christie, Norges fremste mann, holder en kort tale der han understreker at nordmenn og svensker nå er brødre, og at kongen ikke må foretrekke den ene fremfor den andre.
-
Nicolai Wergeland møter kronprins Carl Johan denne formiddagen i Christiania. Kronprinsen er sakførersønn fra Pau i Frankrike, Nicolai har vokst opp i Wesenbergsmuget i Bergen siden han var fire år gammel, og startet sin karriere på Korskirkens fattigskole, han er en av landets mest kjente, men også mest baktalte menn. De snakker sammen på fransk, Nicolai er stolt av at han ikke trenger tolk. Kronprinsen har kommet mot ham og trykket hånden hans, han er overrasket over at Nicolai ser så ung ut, mye yngre enn sine 35 år.
-
I Christiania har en ny tid begynt for byen. Fra å være ett stifts administrasjonssentrum er byen nå blitt landets hovedstad, med eget universitet og nasjonalforsamling. Rundt byen fins mange løkker og landsteder, men selve byen, som ligger utenfor Akershus festning, består ikke av mer enn rundt 400 hus. Husene er i en eller to etasjer, og gatene har navn. De fleste er brolagt med stein, trepæler og flaskebunner, men her og der er det bare hardtrampet jord og fjell.
-
I Bergen går det nå post to ganger ukentlig til Christiania. Varige fremskritt skal først komme i 1840-årene, da veien gjennom Hallingdal blir forbedret. Posten bruker 5-6 døgn på å komme frem til Christiania. Postkontoret i Bergen er bemannet med fire personer.
-
Michael Skjelderup er Norges første medisinprofessor i Christiania. Han åpner sitt hjem for Niels Henrik Abel, som allerede har markert seg som en begavet matematiker. Michaels sønn Jacob Worm Skjelderup Müller er Abels venn og studiekamerat, Henrik er ofte på besøk hjemme hos Jacob, de spiller kort og skal dimmiteres samtidig denne våren.
-
I Christiania trer det første ordentlige Storting sammen. Det blir åpnet av stattholder Hans Henrich von Essen.
-
Det norske Storting tillater produksjon og salg av brennevin. Det er ikke uvanlig at elever kommer beruset på skolen. Også blant soldatene er det mye fyll, og mye bruk av prostituerte.
-
Conradine Dunker, som er viktig kulturpersonlighet i Christiania, oppfører sammen med sin familie og venner i Det dramatiske Selskab en komedie på fransk for kong Carl Johan. Conradine er en kvinne med et vinnende vesen, hun snakker utmerket fransk, og holder et stort hushold med en rekke venner og losjerende som elsker og dyrker henne.Alle barna i barneflokken hennes er begavete på hvert sitt vis; det males, synges, diktes rim, broderes, klippes og lekes.
-
Den er dramatiske økonomiske nedgangstider i Norge. Det begynner med at de store handelshusene i Drammen faller. Deretter følger Christiania, og frem mot 1830 har de fleste kjøpmenn og store handelshus på Østlandet og Sørlandet gått konkurs.
Dermed blir toppen kakket av det gamle bysamfunnet. En hel samfunnsorden går i graven. De som overtar, danner ikke noe nytt patrisiat. I stedet blir handel og skipsfart spredt på en rekke ulike hender.
Sosialt sett skjer det en nedjevning av den sosiale overklassen i østlands- og sørlandsbyene.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, blir innskrevet som medisinerstudent ved Universitetet i Christiania. I studietiden skal han også komme til å være kompanikirurg ved Norske Gevorbne Jægercorps. Og fra slutten av november 1819 til februar 1820 assistere som lege i Tønsberg under en nervefeberepidemi.
-
I Christiania opprettes ved kongelige resolusjon en midlertidig "Elementair-Tegneskole". Det er dette som etter hvert skal komme til å bli Statens Håndverks- og Kunstnindustriskole. Her skal Henrik Wergeland, Christian Krohg, Oda Krohg, Edvard Munch og mange andre kjente kunstnere komme til å få sin første tegneopplæring.
-
I Norge går kong Karl Johan, landets nye konge i reaksjonær retning, i takt med fyrstene ute i Europa. Han prøver å presse Stortinget til å godta en revisjon av Grunnloven. Hensikten er å redusere det norske folkestyret og å forsterke kongemakten. Dette avviser Stortinget gjentatte ganger.
-
Conradine Dunker er en kvinne fra en kulturelt innflytelsesrik familie i Christiania som reiser til Stockholm for å be kong Carl Johan om økonomisk støtte til en kromfabrikk som hennes mann ønsker å etablere. Året før har hun mottatt et lite gullur i kjede av kongen. På turen får hun reisefølge ev flere norske offiserer. Når hun ankommer Stockhom er kongen syk, så hun får ikke treffe ham. Men hun får lovnad om 2000 spesiedaler. På grunn av uklare forretningsforhold er det imidlertid kun 400 av disse som utbetales.
-
Gustav Lammers er en ung mann som følger undervisningen ved Den kongelige tegne- og kunstskole i Christiania. Han har store tegneevner, og bor som losjerende hos familien Dunker, som synes godt om ham. Han skal med årene komme til å bli en innflytelsesrik vekkelsespredikant.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, er medisinerstudent i Christiania. Han er en nær venn av Niels Henrik Abel, og deltar ivrig i studentersamfunnets diskusjoner. En av de sakene studentene diskuterer, er om de skal bruke uniform. Det er nå rundt hundre studenter i Christiania, og det store samlingsstedet er Det norske Studenter-Samfund. Noe av det første de skaffet seg ved opprettelsen i 1813 var et teservise med kanne og gule tekopper. Etter hvert skaffer de seg også en tobakksdåse av blikk, et skap, noen punsjeglass og lysestaker.
-
Henrik Wergeland er en ung gutt på 13 år som er elev ved Christiania Cathedralskole. Han har bodd de to første årene hos tanten Henriette Aubert, men får nå lov av sin far til å flytte til en hybel hos en høker i Lakkegaten nr 52. Her kommer han sammen med bergenske studenter som lærer ham om fyll og det glade studenterliv. Han lærer også å røyke pipe, og det skal han komme til å fortsette med livet ut.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli Amalie Skrams første svigerfar, tar medisinsk embetseksamen i Christiania.
-
Jacob Worm Skjelderup Müller, som nettopp har tatt medisinsk embetseksamen i Christiania, blir utnevnt til korpslege i Hallingdalske nasjonale musketerkorps.
-
Vilhelmine Dunker er en jente på seks år som ser sin mor Conradine Dunker stå på scenen i en amatøroppsetning i Christiania til ære for kong Carl Johan. Det dramatiske Selskab er svært aktivt i hovedstaden. Kongen forstår nok ikke et ord av det som blir sagt, og statistenes kostymer er ukledelige. Barna må gå med luer på hodet som ser ut om små horn, det er vanskelig å få disse hodeplaggene til å sitte riktig, men spennende å få stå på scenen.
-
Henrik Wergeland skriver et brev hjem til sin far, presten på Eidsvold, fra Christinia. Han kan fortelle at hans onkel, Nicolais bror, av og til er på besøk på hybelen; da diskuterer de politikk og snakker om ham. Til pinse planlegger Henrik å komme hjem til prestegården på besøk. Men brevet inneholder også presserende pengesaker; han må avlegge regnskap for faren. Han skriver: «Nu Pengesagerne: Skrædderregningen følger med qvittert: jeg har tilgode 1 Spec. og 8 Skil. da han ei havde Smaapenge. - Frøet koster 1 Sp og Aspargesfrøet, da Rødder ei ere at bekomme, 1 Mark.
-
Johan Sebastian Welhaven flytter fra hjemmet i Domkirkegaten i Bergen til Christiania for å ta examen artium ved universitetet. Han er sytten år gammel, og den eldste i søskenflokken. En eldre bror døde som spedbarn det året han selv ble født, en annen da han var tre år gammel. Han kalles Bastian i familien, og hele livet skal han komme til å være plaget av angst og dyp sjenanse, som han ofte kompenserer med å være rappkjeftet og frekk. De av søsknene han har mest kontakt med er de to yngre søstrene Maren og Elisabeth.
-
Birgitta Ulrika Augusta Stenersen fra Nittedal og Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli foreldre til August Müller, Amalie Skrams første ektemann, gifter seg i Jevnaker kirke.
Jacob er en lege og kirurg på 32 år som har vokst opp i Købehavn. Moren hans døde da han var drøyt to år gammel, og han ble adoptert av morens bror, Michael Skjelderup, en høyt begavet og sterk plaget mann, hemmet av stamming, som etter hvert skal bli utnevnt til Norges første professor i medisin.
-
Johan Sebastian Welhaven reiser hjem til Bergen fra studenttilværelsen for å overbevise faren om at han skal få bli maler i stedet for prest. Faren er skeptisk. Bastians gamle lærer Lyder Sagen blir oppnevnt til oppmann. Maleren Johan Christian Dahl er på besøk i Bergen. Sagen inviterer ham hjem til familien Welhaven og lar ham se Bastians arbeider. Men Dahl er ikke så opptatt av Bastians forsøk. Han ser på bildene som henger på stueveggen og roser særlig tegningen av en drueklase. Men ellers virker han fraværende og mest opptatt av sine egne barndomsminner.
-
I Christiania oppretter den danske teatermannen Johan Peter Strømberg sitt eget teater. Her spiller man komedier. Det fins allerede et dramatisk selskap som har sine lokaler i Akersgaten, hvor amatører fra byens bedre familier spiller. Dette amatørteatret hviler helt på danske tradisjoner. Strømberg skal også etter hvert engasjere danske skuespillere til sitt teater, og effekten av dette sterke danske teaterinnslaget blir snart merkbart i byen.
-
Johan Sebastian Welhaven skriver fra Christiania, hvor han er student, hjem til sin elskede lillesøster Maren, som han kaller Marylli, i Bergen. Han tenker med lengsel på hjemmet der i Domkirkegaten, i den store hagen, med lysthuset, det lille bordet der, hvor de skal sitte og ha det hyggelig. Bladverket som slynger seg om lysthuset skal skape en behagelig skygge.
-
Jonas Henrich Stenersen Müller, som skal bli August Müllers storebror og dermed også Amalie Skrams svoger, blir født i Porsgrunn. Faren hans er lege her. Selv skal han etter hvert bli prest, senere også sinnssyk og ende sine dager på Gaustad sykehus samtidig med at Amalie er innlagt der.
-
Johan Sebastian Welhaven skriver et brev fullt av fortvilelse hjem til familien i Bergen. Hvorfor skriver de ikke til ham? Er de sinte på ham? Faren svarer ham beroligende med erklæringer om kjærlighet. Han ber sønnen sende et muntert brev neste gang.
-
Nicolai Wergeland skriver til skoleinspektøren ved Brødremenighetens skoler i Christiansfeld i Slesvig. Han vil sende sin datter Camilla dit. Hun er blitt fjorten år gammel nå, og har nettopp vært et par år ved Jomfru Pharos pikeskole i Christiania.
Herrnhuterne driver for denne tiden aktiv misjonsvirksomhet i Christiania. De er lutheranere, av den mildere typen som ikke preker bot og straff, men forkynner den indre, gledesfylte opplevelsen av Kristus. De mener at Jesu død opphever arvesynden, det gjelder også for kvinnene. Overfor Gud er kvinner og menn likeverdige, mener de.
-
Henrik Wergeland skriver i et brev til sin venn Ludvig Malthe at han er i ferd med å starte på det som skal bli verket Mennesket, skapelsen og Messias. Det skal bli et av de dristigste, størst anlagte verk i nordisk litteraturhistorie.
-
Johan Sebastian Welhaven er student i Christiania og får vennekretsen utvidet. Han bor i gården som kalles Pultosten i Grensen, og en av de ny vennene hans er Peder Bjørnson, som skal bli Bjørnstjerne Bjørnsons far. Det er Bjørnsons søster, som blir kalt Mutter Michelsen, som er vertinne i huset. En annen venn er Michael Sars, som skal komme til å gifte seg med Bastians søster Maren. Vennene går på besøk til hverandre og spiser hos den som har noe. De får mat sendt hjemmefra, flatbrød, smør, kavringer og spekekjøtt.
-
I Christiania etablerer skuespilleren Johan Peter Strömberg et teater ved Hammersborg. Det rommer 800-1000 tilskuere, og på grunn av den dårlige kvaliteten på norske skuespillere begynner man raskt å ansette danske skuespillere som ikke har fått jobb ved Det Kongelige Theater i København. I løpet av et år kan 60-70 ulike stykker bli vist på teatret. Johan Ludvig Heiberg er blant de mest populære dramatikerne som spilles.
-
Kong Carl Johan forbyr all feiring av 17. mai etter omfattende feiringer både i Christiania og Trondheim. Henrik Wergeland er rasende.
-
Henrik Wergeland er hjemme på prestegården på besøk. I dag er det ball her. Henrik er en lidenskapelig danser, selv om han har litt problemer med å holde takten, det er best for ham å danse med høye, sikre damer.
Han danser med Camillas venninner, alltid de tre samme dansene: Storvals, Borddans og Cotillon. Den gladeste dansen hans er Molinask, syns han, da gjør han glade trinn som han har lært på danseskole.
-
Henrik Wergeland er med og holder pipekonsert mot en teaterforestilling i Christiania. Saken fører til politiavhør, hvor han bedyrer sin uskyld.
-
Peter Andreas Munch er denne våren ferdig med sine studier ved latinskolen i Skien. Han er klar for universitetet i Christiania nå.
Han har tatt en glimrende eksamen artium der inne i Christiania, den har vakt oppsikt.
Han er vokst opp på prestegården i Gjerpen. Faren hans, Edvard Munch, er en dannet og begavet mann, fin og beleven. Moren er også uvanlig begavet, hun er kjent for å ha språket i sin makt, og en sterkt utviklet humoristisk sans.
-
Om våren går Christiania Theater konkurs. Teatret får under navnet Christiania offentlige Theater dansk ledelse, og flere danske skuespillere blir engasjert. I de kommende årene skal Henrik Wergeland komme til å delta ivrig i teaterdebatten med sterk kritikk av danifiseringen som foregår.
-
Ole Bull Bull drar til Christiania for å studere for å bli prest, men stryker på latineksamen. Under studietiden blir han også kjent med Henrik Wergeland (1808-1845). De to blir gode venner.
-
Henrik Wergeland blir innviklet i den første av flere alvorlige konflikter som fører til langvarig rettergang og store bøter. Ubehagelighetene skal komme til å vare frem til 1833.
-
Daniel Cornelius Danielsen, som kommer fra en svakt bemidlet familie i Bergen, begynner i apotekerlære i Christiania. Men han blir syk med tuberkulose og må avbryte studiene. Han skal siden kommer til å fortsette på egenhånd, og tar en avkortet medisinsk eksamen i 1838.
-
Johan Ernst Welhaven, hospitalprest for de spedalske ved St Jørgens hospital i Bergen, dør. Det er et stort tap for sønnen Johan Sebastian, som blir kalt Bastian, som nå er 21 år gammel. Han har elsket denne faren så dypt som en sønn kan elske.
Faren har vært syk lenge, brevene fra ham har vært fulle av beskrivelser av problematisk vannlating, medisiner og legebesøk. Faren har betrodd seg mer og mer til sønnen. Han må ikke frykte - Gud vil hjelpe, har han forsikret. Han etterlater seg en stor barneflokk, blant dem Maren på femten og Elisabeth på tretten.
-
Henrik Wergeland og noen studentvenner er på vei hjem fra Chrsitiania til Eidsvold på hest. De stopper ved Gardemoen, der han har avsluttende troppeparade etter kavaleriets sommermanøver. Henrik kommer i trøbbel. Han er en bråkmaker.
-
Jacob Worm Schjelderup Müller er en lege på 36 som ankommer Bergen med sin lille familie på fire for å tiltre som brigadelege ved Bergenske Infanteri-Brigade. De flytter inn i huset i Domkirkegaten, der familien til presten Welhaven har bodd, den engasjerte hospitalpresten med de enormt lange skrittene og den levende minikken. En av sønnene til presten er Johan Sebastian Welhaven, en av døtrene Maren, som skal bli en av Amalies bekjente i Kristiania på 1880-tallet. Doktor Müller skal komme til å ha denne stillingen frem til sin død i 1863.
-
I Norge blir kong Carl Johan III, som nå er 67 år gammel, etter hvert mindre pågående i sine krav om styrket kongemakt. I de første årene etter 1814 har det vært embetsmenn som har ført forsvarskampen for Grunnloven, men i embetsstanden er det også mange som er enige med kongen i at Grunnloven har blitt for radikal, og at stemmeretten den har kvalifisert alle gårdbrukere til, har gitt bøndene for stor innflytelse.
-
Johan Sebastian Welhaven, som er 23 år gammel, prestesønn og svært fattig, er student i Christiania. I disse dager er han i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Lorentz Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. Kameratene samles i Langbergs mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.
-
Camilla Wergeland, som denne vinteren er sytten år gammel, er på besøk i Christiania fra prestegården hvor hun bor på Eidsvold,. I dag kommer hun gående fra Festningen opp byens hovedgate, Kirkegaten. Christiania har 20-25 000 innbyggere nå, og snøen har kommet sent dette året. Det er godt sledeføre og god gli på meiene.
-
Conradines datter Vilhelmine er femten år gammel nå, og skal om mange år, på begynnelsen av 1880-tallet, komme til å bli en svært viktig mentor for Amalie Müller når hun slår seg ned i Kristiania som kulturradikaler. .
Hele familien Dunker har vært aktive i den norske hovedstandens kulturliv. Spesielt er de opptatt av teater. Conradine Dunker er en andlekraftig kvinne, og hun kommer til å få en sentral rolle i byens amatørteaterforening.
Alle hennes barn utmerker seg, hver på sitt vis. Men det er også mye depresjon og tungsinn i denne familien.
-
Henrik Wergeland er i disputt og blir utsatt for en bakvaskelseskampanje. Han skriver artikkelen Et nødvendigt Ord i Morgenbladet.
-
Henrik Wergeland reiser til Storbritannia og Frankrike. Diktet Paa Havet i Storm skyldes inntrykk fra reisen. Han besøker Southampton, Isle of Wight, Le Havre og Rouen, og når han kommer til Paris, treffer han den landsforviste, revolusjonært sinnede danske Peter Andreas Heiberg. Han opplever også Bastilledagen 14. juli (senere beskrevet i Hassel-Nødder, kap. 18-38). Hjemreisen 12. august går over Le Havre, med ankomst i Arendal omkring 25. august. Til Christiania ankommer han 4. september med dampskipet Constitutionen.
-
Johan Sebastian Welhaven blir valgt inn i musikkselskapet Det Musikalske Lyceum i Christiania, det er en privat forening, stiftet i 1810. Medlemmene er musikkinteresserte amatører som må kunne synge eller spille et instrument. Det er fremmøteplikt til øvelsene. Selskapet arrangerer musikkaftener og ball, til å begynne med hver måned. På sitt første ball danser Bastian vals med Camilla. Det går ikke så bra; han er så stiv i takten. Og midt på dansegulvet slipper han henne uten å følge henne på plass. Slikt gjør man ikke med en dame.
-
I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.
Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.
-
Johan Sebastian Welhaven treffer den unge Camilla Wergeland i et selskap hos familien Herre i Christiania. Man samler seg om det store bordet, og han leser høyt med sin vakre, bergenske stemme.
-
Camilla Wergeland begynner å bli litt kjent med Welhaven. De møtes ofte denne vinteren, helst hos familien Herre. Hennes bror Oscar er også ofte med. Når de er flere unge sammen, danser de ofte til langt på natt, det er alltid diskusjon mellom damene om hvem som skal spille, men endelig må en av dem sette seg til klaveret og spille opp. Camilla og Welhaven har funnet hverandre i sin felles interesse for tegning. Han har tilbudt henne å finne noen kobberstikk som hun kan gi i gave til fru Herre. De besøker Cappelens bokhandel og ser på bilder. Og i dag får hun sitt første brev fra ham.
-
Henrik Wergeland har skrevet en farse som han kaller Om Smag og Behag man ikke disputere, hvor han kritiserer danskheten i teatret. Johan Sebastian Welhaven er av dem som tar til motmæle mot Wergeland og hans meningsfeller. I dag trykker han i Morgenbladet diktet "Theatret", hvor Welhaven henviser til de danske skuespilleres kunstneriske dyktighet i motsetning til de uskolerte norske. Wergeland fortsetter imidlertid sin polemikk.
-
Henrik Wergeland utgir For Almuen nr. 6, Normandens Katechisme (som bl.a. inneholder den såkalte Småguttenes nasjonalsang, Vi ere een Nation, Vi med), samtidig med farsen Om Smag og Behag man ikke disputere. I den lar han satiren gå ut over tidens danomani, det danskspråklige Christiania Theater og Welhaven-partiets (den såkalte "troppens") angivelige forakt for norsk språk og diktning.
Welhavens motangrep mot Wergeland blir trykt i mars/april. Og Wergeland svarer.
-
Henrik Wergeland legger ut på en fottur over Toten, Biri og Gausdal, gjennom Gudbrandsdalen, Vågå og Lom over Sognefjell til Sogn. Han går deretter til Leikanger og Brekke, hvor han treffer mange av Wergeland-familiens slektninger, og drar videre sjøveien til Bergen. Der møter han menn som rektor Hans Holmboe og den legendariske bergneske lærer Lyder Sagen. Sannsynligvis reiser han videre til Voss og Ulvik, og derfra ut Hardangerfjorden. I Suldal besøkter han søsteren Augusta og hennes mann, presten Edvard Vedøe.
-
Henrik Wergeland følger sine foreldre og søsteren Camilla i et selskap der også erkefienden Welhaven er til stede. Welhaven har i juli utgitt en sterkt nedsettende bok med tittelen Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste, og da bladet Vidar begynner å komme ut i august, starter Wergeland der en serie kritiske innlegg mot Welhaven-kretsens danomani. Men noe direkte svar i bokform gir han ikke; det tar hans far seg av i boken med den lange tittelen, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer. En æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J. S.
-
Camilla Wergeland er på utflukt til Bygdøy, som kalles Ladegårdsøyen, sammen med familien Herre. Hun har på seg en hvit drakt med gullinnvirket belte og en stor og flott stråhatt med gule bånd, det som kalles en sveitserhatt. De ror med båt, herrene slentrer når de kommer i land, måltidet blir kanskje litt stivt, men så begynner lekene, og stemningen blir litt lettere.
-
Camilla Wergeland blir malt av Jacob Munch. Hun er tyve år gammel.
-
Henrik Wergeland utgir diktet Spanjolen, som er inspirert av Wergelands harme over den spanske kongen Ferdinand 7s tyranni. Det er tilegnet vennen Robert Major, en irsk flyktning etter oppstanden der 1798. Ingen kan nå være i tvil om Wergelands radikale og samfunnsbevisste engasjement.
-
Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.
-
Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.
Camillas mor Alette syns han er blitt blek og mager. Det er ikke Camilla enig i, men også hun ser at han er forandret. Hun tror årsaken er at han nylig har vært syk. På turen til Stavanger stopper de i Christiansand i halvannet døgn. Det er eneste gang Alette kommer tilbake til sin elskede hjemby i løpet av hele sitt ekteskap. Hun har ikke vært her siden 1817.
-
I Christiania blusser koleraepidemien fra forrige høst opp igjen. 1500 personer blir angepet. 817 dør. De elendige boforholdene blant almuen gjør at smitten brer seg raskt. Den kommer fra Drammen, ingenting blir gjort for å stanse sykdommen. Welhaven har sin studenthybel i naborommet til en bolig som blir benyttet som lasarett, og kloakken herfra passerer rett forbi rommet hans. Han er redd for å krepere, for han er ikke i særlig god form selv etter en harde vinteren. Men han kan ikke flytte, for han skylder husverten penger.
-
Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham, skriver hun. Welhaven tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham.
-
Henrik Wergeland er 25 år gammel og samler bygdeungdommen (dvs. unge gutter) i Eidsvold til gratis undervisning i regning, skrivning, grammatikk, historie og geografi. Til våren skal hans andre store diktsamling, Digte, utkomme.
-
Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen.
Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.
-
Johan Sebastian Welhaven er en 27 år gammel bergenser som utgir sitt første større lyriske arbeid, Norges Dæmring. Det inneholder 76 sonetter der Welhaven går ut mot et åndsfattig Norge han tydeligvis ikke har mye til overs for. Boka er et kampskrift, og får ikke bare patriotene, men også mange andre til å se rødt. Trønderne blir f.eks mektig vrede over den måten de er omtalt på. Nicolai Wergeland rykker ut, han mener at Welhavens skrift var verdig til å kastes på bålet. Noen iverksetter også brenning. Mange involverer seg etter hvert.
-
Gustav Lammers, som har vært en av leieboerne i Conradine Dunkers hjem i Christiania, blir utnevnt til sogneprest i Bamble i Telemark. Her engasjerer han seg i både riks- og lokalpolitikken; han er stortingsmann 1839 og 1842 og ordfører i Bamble i flere år. Han er også arkitekt for nye Bamble kirke (1845) og maler korbildene.
-
Henrik Wergeland utgir skuespillet Papegøien. Det er skrevet av hans «halvbror» Siful Sifadda, og utgjør en krysning av farsemoralitet og eventyrspill som svar på Welhavens polemikk mot ham i Morgenbladet. Her dukker det bl.a. opp en Welhaven-liknende karakter ved navn Polemikkel Poetikkel, som er leder for en kobbel av «Bagateller», også karakterisert som «Vehikler», «Polemikler» og «Æsthetikler». Både Norges Dæmring og Stumpefeiden hører til referansene.
-
Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.
-
Camilla Wergeland skriver til sin bror Oscar, som for øyeblikket befinner seg i losji hos fru Engvoldsen ved bryggesporen i Bergen, om hvor forferdelig julen hjemme på prestegården på Eidsvold har vært. Men nå er hun heldigvis kommet til Christiania, og det betyr ball og selskapeligheter hver eneste kveld.
-
Johan Sebastian Welhaven utgir sonetterekken Norges Dæmring, der han dårlig kamuflert omtaler Wergeland som Pøbelhøvding og tar kraftig avstand fra hans nasjonale ideologi. Wergeland svarer med en rekke avisinnlegg og (30. mars 1835) Forsvar for det norske Folk, med et Tillæg 10. april samme år. Også satirikeren Siful lar seg inspirere: Farsen Papegøjen, et Fastelavnsriis af Siful Sifadda utkommer 5. februar ved den dansk-norske Johan Dahls forlag.
-
I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.
-
Henrik Wergeland ber sine professorer på medisinstudiet ved universitetet i Christiania om å gi ham attester på at han er en god og pliktoppfyllende medisinstudent. Det dårlige ryktet hans som oppvigler, festløve og bråkmaker har skapt problemer for ham; han har gitt opp tanken på noen gang å å et prestekall. De to siste årene har har fugt undervisning i farmakologi, indremedisin, kirurgi, bandasjelære og rettsmedisin og fødselslære. En av professorene hans er dr. Skjelderup, som skal komme til å bli Amalie Skrams første mann, August Müller, sin farfar.
-
Henrik Wergeland er endelig blitt forlovet med sin Amalie. Han skriver diktet Det første Kys. Dagen etter feirer de med champagne og venner i Grønlien. Om et par uker skla de reise til Eidsvold for å hilse på Henriks familie.
-
Henrik Wergeland er vitne til kong Carl Johans inntog i Christiania gjennom æresporten i Storgaten og frem til kongeboligen Paleet. Kongen skal feire julen i byen, og blir et halvt års tid. Dette skal bli det lengste Norgesbesøket i kongens liv. Henrik skriver et dikt i anledning kongens ankomst, der han understreker sin lojalitet og tillit til kongen. Kongen mottar diktet med begeistring.
-
Henrik Wergeland kommer opp i klammeri i en vaktstue etter å ha vært på besøk hos en tysk maler. Der røyk prestestillingen han hadde håpet på. Hans elskede spaserer med ham på isen i Bjørvika og spør hvorfor han er så trist. Og han må fortelle det hele. Antakelig kommer han aldri til å få noe prestekall. Hun gråter. Og han peker på skyene som farges røde av solnedgangen, og forteller henne at der, der, er det deres prestekall skal være. Og samme kveld dikter han det vakreste, vakreste dikt om disse skyene til henne.
-
Henrik Wergeland og hans unge kone Amalie spaserer over isen i Bjørvika og blir observert av kong Carl Johan fra Paleets vinduer. Han hilser dem med hånden. Når Henriks far noen dager senere går i audiens hos kongen, får han lovnad om at sønnen skal få et årlig gratiale av hans egen kasse inntil han bli begunstiget med et embede.
-
Henrik Wergelands unge elskede Amalie fyller 20 år. De to holder blomsterball i Damstredet med mange gjester og stor halloi. Utpå natten får de besøk av fremmede. Fire løskruttbomber smeller rett utenfor vinduene. Man kan høre det over hele byen. Men alt roer seg til slutt.
-
Johan Sebastian Welhaven har nå godt håp å få en lektorstilling i filosofi ved Universitetet i Christiania. Det er gode nyheter, for hennes familie, særlig moren, syns ikke at han er et passende parti for hans elskede Ida. Men med kjærlighetslivet går det likevel slett ikke bra. Han er så ulykkelig. Han skriver til sin elskede Ida:
-
Kong Carl Johan fyller 80 år. Det blir feiret med stor stas i Christiania. Henrik Wergeland har skrevet prologen til en festforestilling i Det dramatiske selskab.
-
Nicolai Wergeland flytter inn i Grotten i Christiania hos sin sønn Henrik, som er meget syk. Camilla og hennes mann Jonas Collett har gjort i stand et værelse til ham.
-
Herman Wedel Major er en ung lege som i fire måneder har reist rundt i Norge for å studere forholdene for de sinnssyke. Han har vært lege i fire år nå, og etter at hans forlovede Fanny Rahbek ble rammet av sinnssykdom for omtrent på samme tid, begynte han å studere psykiatri, og han foretok resier til Frankrike og Tyskland for å lære mer om sinnssykdommer.
Rapporten om de norske forholdene som han avgir til Stortinget er rystende.
Han skriver blant annet:
-
Frits Thaulow blir født i Christiania. Faren er en velstående apoteker, og familien liberal og kulturinteressert, han holder et stort og selskapelig hus, og regnes for å være litt eksentrisk. Bjørnstjerne Bjørnson er en av husvennene. Han har et spesielt vennskapelig forhold til Frits' mor Nina. Det er i et selskap denne familien at Amalie Müller og Erik Skram skal komme til å treffe hverandre første gang.
-
I Christiania fins det rundt 50 bordeller. De kommende årene kommer tallet til å synke, bordellene blir etter hvert mindre populære, dels fordi kvaliteten på horene blir ansett som dårlig, dels fordi bordellene ofte blir kombinert med utsalg for øl og brennevin, og det betyr slagsmål og trøbbel og stadige politibesøk. Stemningen er tarvelig og rå i bordellene.