Oslo

I København arrangeres det en gedigen avskjedsfest for de fire professorene som er kalt til Christiania for å bli de første professorene ved det nye universitetet der - Norges første. Det er filosofiprofessor Niels Treschow, greskprofessor Georg Sverdrup, zoologiprofessor Jens Rathke og medisinprofessor Michael Skjelderup. Sistnevnte skal komme til å bli Amalie Skrams svigerfar (men dø før hun gifter seg med hans sønn August Müller).

Michael Skjelderup, som skal bli August Müllers farfar, er en norsk lege som i mange år har arbeidet i København og blitt professor der. I dag ankommer han Christiania etter en viderverdig og farefull ferd over Skagerak i egen båt. Han er blitt utnevnt til professor i medisin ved det nye universitetet i byen. Det medisinske fakultetet har bare tre lærere og tre egentlige legestudenter, alt må startes opp fra grunnen av, man står fullstendig på bar bakke. Som lærer i anatomi må Skjelderup dermed blant annet bygge opp sin personlige anatomiske undervisningssamling.

Christian Frederik abdiserer.

Kong Carl Johan holder talen Enighed og Orden i forbindelse med oppløsningen av det overordentlige Storting.

I Christiania har en ny tid begynt for byen. Fra å være ett stifts administrasjonssentrum er byen nå blitt landets hovedstad, med eget universitet og nasjonalforsamling. Rundt byen fins mange løkker og landsteder, men selve byen, som ligger utenfor Akershus festning, består ikke av mer enn rundt 400 hus. Husene er i en eller to etasjer, og gatene har navn. De fleste er brolagt med stein, trepæler og flaskebunner, men her og der er det bare hardtrampet jord og fjell.

Michael Skjelderup er Norges første medisinprofessor i Christiania. Han åpner sitt hjem for Niels Henrik Abel, som allerede har markert seg som en begavet matematiker. Michaels sønn Jacob Worm Skjelderup Müller er Abels venn og studiekamerat, Henrik er ofte på besøk hjemme hos Jacob, de spiller kort og skal dimmiteres samtidig denne våren.

Conradine Dunker er en kvinne i Christiania som sammen med sin familie og sine venner i Det dramatiske Selskab oppfører en komedie på fransk for kong Carl Johan. Conradine er en kvinne med et vinnende vesen, hun snakker utmerket fransk, og holder et stort hushold med en rekke venner og losjerende som elsker og dyrker henne. Alle barna i barneflokken hennes er begavete på hvert sitt vis; det males, synges, diktes rim, broderes, klippes og lekes. Og av og til til har Conradine audiens hos kongen, som det fortelles at hun har en viss innflytelse på.

Vilhelmine Dunker (senere Ullmann) blir født.

Den er dramatiske økonomiske nedgangstider i Norge. Det begynner med at de store handelshusene i Drammen faller. Deretter følger Christiania, og frem mot 1830 har de fleste kjøpmenn og store handelshus på Østlandet og Sørlandet gått konkurs.

Dermed blir toppen kakket av det gamle bysamfunnet. En hel samfunnsorden går i graven. De som overtar, danner ikke noe nytt patrisiat. I stedet blir handel og skipsfart spredt på en rekke ulike hender.

Sosialt sett skjer det en nedjevning av den sosiale overklassen i østlands- og sørlandsbyene.

I Christiania opprettes ved kongelige resolusjon en midlertidig "Elementair-Tegneskole". Det er dette som etter hvert skal komme til å bli Statens Håndverks- og Kunstnindustriskole. Her skal Henrik Wergeland, Christian Krohg, Oda Krohg, Edvard Munch og mange andre kjente kunstnere komme til å få sin første tegneopplæring.

Henrik Wergeland begynner på Christiania katedralskole.

Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, er medisinerstudent i Christiania. Han er en nær venn av Niels Henrik Abel, og deltar ivrig i studentersamfunnets diskusjoner. En av de sakene studentene diskuterer, er om de skal bruke uniform. Det er nå rundt hundre studenter i Christiania, og det store samlingsstedet er Det norske Studenter-Samfund. Noe av det første de skaffet seg ved opprettelsen i 1813 var et teservise med kanne og gule tekopper. Etter hvert skaffer de seg også en tobakksdåse av blikk, et skap, noen punsjeglass og lysestaker.

Henrik Wergeland er en ung gutt på 13 år som er elev ved Christiania Cathedralskole. Han har bodd de to første årene hos tanten Henriette Aubert, men får nå lov av sin far til å flytte til en hybel hos en høker i Lakkegaten nr 52. Her kommer han sammen med bergenske studenter som lærer ham om fyll og det glade studenterliv. Han lærer også å røyke pipe, og det skal han komme til å fortsette med livet ut.

Jacob Worm Skjelderup Müller, som nettopp har tatt medisinsk embetseksamen i Christiania, blir utnevnt til korpslege i Hallingdalske nasjonale musketerkorps.

Kong Carl Johan legger ned grunnsteinen til Det kongelige norske slott i Christiania

Henrik Wergeland skriver et brev hjem til sin far, presten på Eidsvold, fra Christinia. Han kan fortelle at hans onkel, Nicolais bror, av og til er på besøk på hybelen; da diskuterer de politikk og snakker om ham. Til pinse planlegger Henrik å komme hjem til prestegården på besøk. Men brevet inneholder også presserende pengesaker; han må avlegge regnskap for faren. Han skriver: «Nu Pengesagerne: Skrædderregningen følger med qvittert: jeg har tilgode 1 Spec. og 8 Skil. da han ei havde Smaapenge. - Frøet koster 1 Sp og Aspargesfrøet, da Rødder ei ere at bekomme, 1 Mark.

Birgitta Ulrika Augusta Stenersen fra Nittedal og Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli foreldre til August Müller, Amalie Skrams første ektemann, gifter seg i Jevnaker kirke.

Jacob er en lege og kirurg på 32 år som har vokst opp i Købehavn. Moren hans døde da han var drøyt to år gammel, og han ble adoptert av morens bror, Michael Skjelderup, en høyt begavet og sterk plaget mann, hemmet av stamming, som etter hvert skal bli utnevnt til Norges første professor i medisin.

I Christiania oppretter den danske teatermannen Johan Peter Strømberg sitt eget teater. Her spiller man komedier. Det fins allerede et dramatisk selskap som har sine lokaler i Akersgaten, hvor amatører fra byens bedre familier spiller. Dette amatørteatret hviler helt på danske tradisjoner. Strømberg skal også etter hvert engasjere danske skuespillere til sitt teater, og effekten av dette sterke danske teaterinnslaget blir snart merkbart i byen.

Johan Sebastian Welhaven skriver fra Christiania, hvor han er student, hjem til sin elskede lillesøster Maren, som han kaller Marylli, i Bergen. Han tenker med lengsel på hjemmet der i Domkirkegaten, i den store hagen, med lysthuset, det lille bordet der, hvor de skal sitte og ha det hyggelig. Bladverket som slynger seg om lysthuset skal skape en behagelig skygge.

Johan Sebastian Welhaven skriver et brev fullt av fortvilelse hjem til familien i Bergen. Hvorfor skriver de ikke til ham? Er de sinte på ham? Faren svarer ham beroligende med erklæringer om kjærlighet. Han ber sønnen sende et muntert brev neste gang.

Johan Sebastian Welhaven er student i Christiania og får vennekretsen utvidet. Han bor i gården som kalles Pultosten i Grensen, og en av de ny vennene hans er Peder Bjørnson, som skal bli Bjørnstjerne Bjørnsons far. Det er Bjørnsons søster, som blir kalt Mutter Michelsen, som er vertinne i huset. En annen venn er Michael Sars, som skal komme til å gifte seg med Bastians søster Maren. Vennene går på besøk til hverandre og spiser hos den som har noe. De får mat sendt hjemmefra, flatbrød, smør, kavringer og spekekjøtt.

I Christiania etablerer skuespilleren Johan Peter Strömberg et teater ved Hammersborg. Det rommer 800-1000 tilskuere, og på grunn av den dårlige kvaliteten på norske skuespillere begynner man raskt å ansette danske skuespillere som ikke har fått jobb ved Det Kongelige Theater i København. I løpet av et år kan 60-70 ulike stykker bli vist på teatret. Johan Ludvig Heiberg er blant de mest populære dramatikerne som spilles.

Johan Sebastian Welhaven tegner omslaget til Henrik Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias. Han er en fattig student, og en dyktig tegner.

Henrik Wergeland er hjemme på prestegården på besøk. I dag er det ball her. Henrik er en lidenskapelig danser, selv om han har litt problemer med å holde takten, det er best for ham å danse med høye, sikre damer. Han danser med Camillas venninner, alltid de tre samme dansene: Storvals, Borddans og Cotillon. Den gladeste dansen hans er Molinask. Da gjør han glade trinn som han har lært på danseskole. Henrik er student i Christiania og svermer for den unge kvinnen han foretrekker å kalle Stella. I virkeligheten heter hun Hulda Malthe, hun har mørkebrune øyne og et pikant ansikt.

Henrik Wergeland blir innviklet i den første av flere alvorlige konflikter som fører til langvarig rettergang og store bøter. Ubehagelighetene skal komme til å vare frem til 1833.

Peter Andreas Munch er denne våren ferdig med sine studier ved latinskolen i Skien. Han er klar for universitetet i Christiania nå.

Han har tatt en glimrende eksamen artium der inne i Christiania, den har vakt oppsikt.

Han er vokst opp på prestegården i Gjerpen. Faren hans, Edvard Munch, er en dannet og begavet mann, fin og beleven. Moren er også uvanlig begavet, hun er kjent for å ha språket i sin makt, og en sterkt utviklet humoristisk sans.

Om våren går Christiania Theater konkurs. Teatret får under navnet Christiania offentlige Theater dansk ledelse, og flere danske skuespillere blir engasjert. I de kommende årene skal Henrik Wergeland komme til å delta ivrig i teaterdebatten med sterk kritikk av danifiseringen som foregår.

Henrik Wergeland og noen studentvenner er på vei hjem fra Chrsitiania til Eidsvold på hest. De stopper ved Gardemoen, der han har avsluttende troppeparade etter kavaleriets sommermanøver. Henrik kommer i trøbbel. Han er en bråkmaker.

Johan Sebastian Welhaven, som er student i Christiania, skriver brev hjem til sin søster Maren, som han kaller Marylli, med streng instruks om at hun må lære seg bedre rettskriving når hun skriver til ham. Maren er seksten år gammel, altså to år eldre enn Camilla Wergeland. Men hun er altså ikke helt stø i rettskriving, og dette plager hennes bror. Den som ikke vil tilhøre pøbelen, må kunne ordlegge seg korrekt, mener han. Sammenhengen og tankene i brevene hun skriver til ham, er han imidlertid svært fornøyd med.

Johan Sebastian Welhaven er i Christiania og i ferd med å finne seg en ny vennekrets. En av dem er Christian Langberg, som siden skal bli professor i fysikk. De samles i hans mors hjem i Pilestredet 16 for å være sammen og spille musikk.

En annen venn er Anton Martin Schweigaard, som har mistet begge foreldrene tidlig og fått en vanskelig oppvekst, men som er et skolelys. Han har tatt examen artium med beste karakter i alle fag. Det har aldri noen prestert før ham.

En tredje er Peter Andreas Munch, som er skolekamerat av Schweigaard.

Henrik Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias utkommer.

Julirevolusjonen i Frankrike dette året setter sterke merker i Wergelands sinn, og om høsten skriver han det opprørske diktet Uni robur Gothorum, Tria juncta in uno, Trinitas Gothorum. Storm-Mæle til Gustaf Hierta, der han går inn for at de tre nordiske flagg må være i samklang med Trikoloren, og at Danmark må kaste av seg eneveldet. Hans far prosten forbyr sønnen å publisere de revolusjonære versene, og en del av diktet går senere inn i diktet Den Mismodige (publisert i Digte. Anden Ring, 1834).

Hennes datter Vilhelmine er femten år gammel. Hun skal om mange år komme til å bli en svært viktig mentor for Amalie Müller.

Hele familien Dunker er svært aktive i Christianias kulturliv. Spesielt er de opptatt av teater. Conradine Dunker og er en svært aktiv og handlekraftig kvinne, og hun kommer til å få en sentral rolle i byens amatørteaterforening.

Alle hennes barn utmerker seg, hver på sitt vis. Men det er også mye depresjon og tungsinn i denne familien.

Henrik Wergeland reiser til Storbritannia og Frankrike. Diktet Paa Havet i Storm skyldes inntrykk fra reisen. Han besøker Southampton, Isle of Wight, Le Havre og Rouen, og når han kommer til Paris, treffer han den landsforviste, revolusjonært sinnede danske Peter Andreas Heiberg. Han opplever også Bastilledagen 14. juli (senere beskrevet i Hassel-Nødder, kap. 18-38). Hjemreisen 12. august går over Le Havre, med ankomst i Arendal omkring 25. august. Til Christiania ankommer han 4. september med dampskipet Constitutionen.

I Christiania er det nettopp kommet mildvær denne julaften, men snøen holder seg på takene og i gatene. Julefeiringen er i gang, men det er slett ikke alle som har juletre, denne nye moten er det ikke alle som har tatt til seg.

Camilla Wergeland er i byen. Hun kom den 20. november. Hennes søster Augusta har flyttet med familien til Suldal på Vestlandet, hvor hennes mann er blitt sogneprest, så nå bor Camilla hos familien Herre når hun er i byen.

Camilla Wergeland begynner å bli litt kjent med Welhaven. De møtes ofte denne vinteren, helst hos familien Herre. Hennes bror Oscar er også ofte med. Når de er flere unge sammen, danser de ofte til langt på natt, det er alltid diskusjon mellom damene om hvem som skal spille, men endelig må en av dem sette seg til klaveret og spille opp. Camilla og Welhaven har funnet hverandre i sin felles interesse for tegning. Han har tilbudt henne å finne noen kobberstikk som hun kan gi i gave til fru Herre. De besøker Cappelens bokhandel og ser på bilder. Og i dag får hun sitt første brev fra ham.

Henrik Wergeland utgir For Almuen nr. 6, Normandens Katechisme (som bl.a. inneholder den såkalte Småguttenes nasjonalsang, Vi ere een Nation, Vi med), samtidig med farsen Om Smag og Behag man ikke disputere. I  den lar han satiren gå ut over  tidens danomani, det danskspråklige Christiania Theater og Welhaven-partiets (den såkalte "troppens") angivelige forakt for norsk språk og diktning.

Welhavens motangrep mot Wergeland blir trykt i mars/–april. Og Wergeland svarer.

Henrik Wergeland følger sine foreldre og søsteren Camilla i et selskap der også erkefienden Welhaven er til stede. Welhaven har i juli utgitt en sterkt nedsettende bok med tittelen Henr. Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste, og da bladet Vidar begynner å komme ut i august, starter Wergeland der en serie kritiske innlegg mot Welhaven-kretsens danomani. Men noe direkte svar i bokform gir han ikke; det tar hans far seg av i boken med den lange tittelen, Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer. En æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J. S.

Camilla Wergeland blir malt av Jacob Munch. Hun er tyve år gammel.

Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.

Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.

Camilla Wergeland (Collett) har vært på Vestlandet for å besøke sin søster Augusta og hennes mann Edvard Vedøe samen med sine foreldre. Straks hun er tilbake i hovedstaden, tar Welhaven kontakt med henne. Han klarer ikke å holde seg borte. De to diskuterer hvorvidt mannen er kvinnen intellektuelt overlegen. Han mener ja, hun mener nei. Det bare virker sånn -- det har med oppdragelse å gjøre, hevder hun. Som bevis anfører hun at hennes far presten alltid syns at blant konfirmantene er det jentene som er smartere enn guttene.

Henrik Wergeland og Camilla sitter i en hestevogn på vei fra Kristiania til Eidsvold. Med seg i vognen har Henrik engelskmannen Robert Gordon Latham, et bur med to kanarifugler, et stort oljemalt portrett, en fransk mynde hvis poter ikke tåler den lange og stenete veien, og en rekke andre saker fra kunst-, dyre- og planteriket.

Camilla Collett sitter på prestegården på Eidsvold og skriver til sin bror Oscar, som er i ferd med å avslutte sin militære utdanning i Christiania. Der er han gjest hos familien Herre - og til dem kommer også Johan Sebastian Welhaven. Camilla vil vite om Oscar har truffet ham. I så fall misunner hun ham, for hun tror at å være i nærheten av Welhaven vil kunne bety det samme som å kunne suge honning fra ham. Han tenker så klart, uttrykker seg så glimrende. Hun syns det er trist at brødrene hennes snakker så dårlig om ham. Hun vet ikke om Oscar deler brødrenes oppfatning.

Camilla og Henrik Wergeland har denne julen besøk av engelskmannen Robert Latham og Bernhard Herre, en venn fra Christiania, på prestegården på Eidsvold. Selskapeligheten er intens; i løpet av tolv juledager får ikke den engelske gjesten lagt seg før klokken tre om natten, og i to netter holder de det gående til sju om morgenen. Første juledag er det selskap på prestegården med dans og julebukker og kanefart med førti, femti sleder.

Camilla skriver til sin bror Oscar, som er kadett på Krigsskolen i Christiania og forteller om hvordan julen har vært:

Henrik Wergeland utgir skuespillet Papegøien. Det er skrevet av hans «halvbror» Siful Sifadda, og utgjør en krysning av farsemoralitet og eventyrspill som svar på Welhavens polemikk mot ham i Morgenbladet. Her dukker det bl.a. opp en Welhaven-liknende karakter ved navn Polemikkel Poetikkel, som er leder for en kobbel av «Bagateller», også karakterisert som «Vehikler», «Polemikler» og «Æsthetikler». Både Norges Dæmring og Stumpefeiden hører til referansene.

Emilie Diriks, som bor med sin familie i Christiania, er Camilla Wergelands venninne siden de gikk på samme pikeskole i Christiania i 1826, skriver et langt brev til henne denne natten. De to har blitt enige om å være brevvenner, og de har hatt en fortrolig samtale der viktige ting er blitt røpet mellom dem. Nå ser det ut til at Camilla på ettt eller annet vis er misfornøyd eller nervøs for det som er blitt røpet mellom dem, og hun har sluttet å skrive til henne. Emilie er full av unnskyldning og bekymring for at hun har gjort Camilla noe vondt.

Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med Emilie Diriks til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om de stygge ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre, hvor sønnen i huset, Bernhard, også er forelsket i henne, får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld.

Henrik Wergeland holder tale i Det norske Studentersamfund.

I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.