Vilhelmine Dunker ser sin mor Conradine Dunker stå på scenen i en amatøroppsetning til ære for kong Carl Johan

Vilhelmine Dunker er en jente på seks år som ser sin mor Conradine Dunker stå på scenen i en amatøroppsetning i Christiania til ære for kong Carl Johan. Det dramatiske Selskab er svært aktivt i hovedstaden. Kongen forstår nok ikke et ord av det som blir sagt, og statistenes kostymer er ukledelige. Barna må gå med luer på hodet som ser ut om små horn, det er vanskelig å få disse hodeplaggene til å sitte riktig, men spennende å få stå på scenen. Teaterbygningen ligger i Grensen, som utgjør grensen mellom byen og landet, bygningen har fasade til gaten med en søylegang over fortauet, fra inngangen kommer man inn i et forværelse hvor man kjøper og avleverer billetter, og derfra går det to dører som fører inn i selve salen, her er det det knagger langs veggene der man henge av seg yttertøyet, og lange benker å sitte på. Det fins også et galleri, og sceneteppet er malt av Flintoe, motivet er Svinesund, og over står det med store bokstaver: "For Vid og Smag". Selskapet er svært aktivt, det består av familier fra borgerstanden, det settes opp tolv forestillinger hver sesong, og Vilhelmines mor Conradine Dunker er med i alle, hun, det er utrolig hva hun får tid til, hun øver inn rollene mens hun sitter ved rokken, ellers underviser hun barna hjemme hele dagen. Etter hvert får Vilhelmine også være med og spille teater. Alle syns at dansk er det språket som gjør seg best på scenen. De har en virkelig god dansk skuespiller, og de andre forsøker å snakke så fordansket som de bare kan. Welhaven står for sminkingen. Vilhelmines familie bor i Kongens gade, der har hennes bror Bernhard Dunker dueslag på loftet, i trappen opp dit sitter Vilhelmine i en solflekk og leser leiebøker, hun elsker å lese, og moren er en utmerket eventyrforteller, hun snakker på rent mål når det trengs for effekten, ellers snakker hun dansk. Teatret er forresten svært preget av osen fra alle talglysene som brukes til belysning i teatersalen. Lamper kjenner man bare ved navn, og vokslys er altfor kostbart. I damenes værelse bak scenen serveres det te og kavringer, kavringene varmes opp til de blir sprø og delikate, og teatertjeneren går regelmessig rundt med et fat med røkelse for å bedre på talglysodøren, man snakker mye om det som foregår på Det kongelige Theater i Københvavn, der de fleste er godt kjent. Men hverken Welhaven eller Wergeland er særlig begeistrert for Det dramatiske Selskab. Welhaven misliker dilletantismen, og Wergeland det danskdyrkende. Og etter hvert skal også selskapet gå over til mest å bedrive kortspill, dans og ballvirksomhet.