Jacob Worm Schjelderup Müller er en lege på 36 som ankommer Bergen med sin lille familie på fire for å tiltre som brigadelege ved Bergenske Infanteri-Brigade. De flytter inn i huset i Domkirkegaten, der familien til presten Welhaven har bodd, den engasjerte hospitalpresten med de enormt lange skrittene og den levende minikken. En av sønnene til presten er Johan Sebastian Welhaven, en av døtrene Maren, som skal bli en av Amalies bekjente i Kristiania på 1880-tallet. Doktor Müller skal komme til å ha denne stillingen frem til sin død i 1863. Fra 1838 skal han komme til å få ansvaret for vaksinasjonen i byen. Amalie skal komme til å gifte seg med hans sønn August året etter hans død. Hun skal senere komme til å skrive i et brev til sin venn, den danske maleren Valdemar Irminger, at svigerfaren tok sitt eget liv dagen før han skulle ut av sitt hjem, som han ikke kunne beholde, etter å ha bodd i det samme huset i 38 år. Men hun kommer ikke til å komme med noen detaljer ut over dette.
Seip, A.-L. (2007). Demringstid : Johan Sebastian Welhaven og nasjonen. Oslo, Aschehoug.