-
Jacob Worm Schjelderup Müller er en lege på 36 som ankommer Bergen med sin lille familie på fire for å tiltre som brigadelege ved Bergenske Infanteri-Brigade. De flytter inn i huset i Domkirkegaten, der familien til presten Welhaven har bodd, den engasjerte hospitalpresten med de enormt lange skrittene og den levende minikken. En av sønnene til presten er Johan Sebastian Welhaven, en av døtrene Maren, som skal bli en av Amalies bekjente i Kristiania på 1880-tallet. Doktor Müller skal komme til å ha denne stillingen frem til sin død i 1863.
-
Johan Sebastian Welhaven, en prestesønn fra bergen som for tiden er student i Christiania, skriver brev hjem til sin søster Maren, som han kaller Marylli, med streng instruks om at hun må lære seg bedre rettskriving når hun skriver til ham.
Maren er seksten år gammel, altså to år eldre enn Camilla Wergeland. Men hun er altså ikke helt stø i rettskriving, og dette plager hennes bror. Den som ikke vil tilhøre pøbelen, må kunne ordlegge seg korrekt, mener han. Sammenhengen og tankene i brevene hun skriver til ham, er han imidlertid svært fornøyd med.
-
Emil Bærentzen er en nygift, 30 år gammel dansk maler som dette året maler et familieportrett av familien Schram i København. Det er i denne familien han som skal bli Erik Skram far, Gustav, har vokst opp.
Gustav er nå en ung mann som på bildet står halvt gjemt bak en tung gardin. Ved vinduet sitter hans søster Charlotte, som skal komme til å bli gift med den fremgangsrike og velhavende vinhandleren Mozart Waagepetersen, som i sin tur skal komme til å bli Eriks pleiefar når faren Gustav går konkurs og blir skilt fra Eriks mor, Ida.
-
Johann Wolfgang von Goethe blir kjent med den unge Johann Peter Eckermann, som blir hans sekretær. Eckermann skal senere komme til å utgi sine samtaler med Goethe og på den måten gi et innblikk i den gamle Goethes liv og tankeverden.
-
Henrik Wergeland er en ung mann på 21 år som holder prekener ved gudstjenestene og deltar i konfirmasjonsundervisningen i Eidsvold. Han stiller seg kritisk til både Luthers katekisme og Pontoppidans forklaring. Derfor skriver han en alternativ fremstilling som han vil få Studentersamfundet til å utgi, med tittelen Hvad Mennesket veed, bør troe og gjøre, hvor Jesus fremstilles som et fullkomment menneske og mirakeltroen og troen på kjødets oppstandelse blir avskrevet. Skriftet avviser også djevletroen og helvetesstraffene. Teksten blir ikke trykt.
