Johan Sebastian Welhaven flytter til Christiania for å ta examen artium ved universitetet.

Johan Sebastian Welhaven flytter fra hjemmet i Domkirkegaten i Bergen til Christiania for å ta examen artium ved universitetet. Han er sytten år gammel, og den eldste i søskenflokken. En eldre bror døde som spedbarn det året han selv ble født, en annen da han var tre år gammel. Han kalles Bastian i familien, og hele livet skal han komme til å være plaget av angst og dyp sjenanse, som han ofte kompenserer med å være rappkjeftet og frekk. De av søsknene han har mest kontakt med er de to yngre søstrene Maren og Elisabeth. De skal begge to komme til å bli markerte kulturpersonligheter, og blant Amalie Skrams bekjente i årene i Christiania. Maren skal om tre år komme til å gifte seg med barndomskameraten Michael Sars, og bli mor til Ernst og Ossian Sars, som også vil bli Amalie Skrams venner. På skolen har Bastian hatt nokså svake karakterer, og dessuten en tendens til å irritere lærerne sine; han er en ikke særlig populær elev, bortsett fra hos den respekterte Lyder Sagen, som har blikk for guttens evner. Hans høyt elskede far, presten, vil at han også skal bli prest, som han selv. Det vil ikke Johan, han vil bli billedkunstner. Det går ikke så bra til eksamen: Han har bare måtelig karakterer i aritmetikk, i flid og oppførsel står det heller ikke så bra til, oppgaven i hebraisk har han slett ikke besvart, og han må kontinuere i matematikk i desember. Hjemme i Bergen sitter far og venter på resultatet. Bastian reiser ikke hjem til Bergen til jul dette året.