Camilla Wergeland og Welhaven møtes ofte denne vinteren, helst hos familien Herre.

Camilla Wergeland begynner å bli litt kjent med Welhaven. De møtes ofte denne vinteren, helst hos familien Herre. Hennes bror Oscar er også ofte med. Når de er flere unge sammen, danser de ofte til langt på natt, det er alltid diskusjon mellom damene om hvem som skal spille, men endelig må en av dem sette seg til klaveret og spille opp. Camilla og Welhaven har funnet hverandre i sin felles interesse for tegning. Han har tilbudt henne å finne noen kobberstikk som hun kan gi i gave til fru Herre. De besøker Cappelens bokhandel og ser på bilder. Og i dag får hun sitt første brev fra ham. Hun sitter i den røde sofaen i familien Herres blå stue, og det er så sterkt for henne å se hans skrift på papiret, tenke på at det er hans øyne som har fulgt disse bokstavene. Han har forseglet brevet med en fiolett oblat. I en brå innskytelse sluker hun oblaten. Når hun siden, i desember 1835, skriver om denne oblatslukingen, unngår hun å reflektere over den. Hun vil nøye seg med å beskrive data, holde seg unna refleksjonens villedende sti. Hun blir i byen til etter påske. Da har tuberkulose begynt å spre seg i familien Aubert på Festningen. Hennes kusine Julie mister både sin far og sin bror til sykdommen.