-
Amalie Müller, som nå er 22 år gammel, føder sønnen Ludvig August i Bergen. Han er hennes andre sønn med kaptein August Müller.
-
Amalie Müllers andre sønn Ludvig August blir døpt i Bergen.Han er blitt to måneder gammel nå, og kommer til å bli kalt Ludvig. Storebror Jakob er to.Familien bor i 15. rode nr 15. b i Bergen.
To av Amalies svigerinner er faddere. Det er også hennes bror Ludvig, som dåpsbarnet er oppkalt etter. Mellomnavnet sitt har han fått etter sin far.
-
Amalie Müller er fortsatt på reise sammen med sin mann August og guttene rundt Kapp Horn. Konfliktene mellom dem ekskalerer, og hun er i følge August sinnsforvirret i åtte dager. Hun tror hun har to hoder, og behandles av sin mann med opium elaxantia. Han melder at årsaken til lidelsen skal være hans beretttelser om sitt utesvevende liv før ekteskapet.
-
Amalie Müller er i Odessa med Augusts skip, dypt deprimert og motløs. Noen ganger er hun så redd at hun ikke engang våger å be, selv om troen så langt har vært en støtte for henne.
De religiøse kvalene er enorme.
Så får hun brev fra sin kjære lærer Ole Elias Holck fra skoletiden i Bergen. Han sender henne kjærlige og formanende ord, hun føler at det er Gud selv som taler til henne gjennom dette brevet, og tar dem inderlig til seg.
I Odessa sender hun sønnene Jakob og Ludvig til fotografen. Bildet som blir tatt av dem sender hun til sin far Mons Alver.
-
Amalie, August og de to guttene deres er på jordomseiling med fullriggeren Admiral Tromp, og har nådd til Lima i Peru.
Amalie mottar et armbånd som gave fra konsulen i Lima.
-
Amalie Müller vender i løpet av våren hjem til Bergen etter den store jordomseilingen med August og guttene.
Her, og etter hvert ute på Ask på Askøy utenfor Bergen, blir hun boende frem til 1877.
-
Amalie Müller skriver til sin kjære gamle lærer Holck, som hun har hatt mye kontakt med også etter at hun ikke lenger var hans elev, fra Valencia, hvor hun for tiden oppholder seg med August og hans skip.
Hun har mange religiøse tanker og anfektelser som plager henne for tiden. Hun forsøker så godt hun kan å greie ut alt for seg selv gjennom å skrive til sin gamle lærer.
-
Wilhelm Alver (Amalie Müllers eldste bror)s kone Regine blir begravet i Risør. Også deres nyfødte datter kommer til å dø. Paret har fra før sønnen Jacob.
Etter detter er Wilhelm, som er sogneprest i byen, svært nedbrutt.
Jacob vokser opp hos sine besteforeldre på morssiden. Wilhelm legger ut på en reise til Det hellige land. Han strever med sin gudstro. Han kommer aldri til å fortsette som prest, men etter hvert starte en gutteskole i Kristiania. Der kommer han og Jacob til å bosette seg sammen med Wilhelms søster Amalie Müller og hennes to sønner Jakob og Ludvig.
-
August Müller selger skipet sitt. Han og Amalie bosetter seg på Ask utenfor Bergen.
Amalies første biograf, Antonie Tiberg, skriver dette om denne perioden:
-
Amalie Müller bor med de to sønnene Jakob og Ludvig, som nå er ti og åtte år gamle, på Nordnes i Bergen, mens hennes mann August er til sjøs.
Adressen er enten Knøsesmuget eller Skottegaten.
-
Amalie Müller bor på Ask og skriver på sitt første skuespill. Hun bor sammen med August og de to guttene deres, Ludvig og Jakob, på Ask på Askøy utenfor Bergen. Hun har «en hel del forestillinger som hun ikke kan gjøre rede for», men skriver videre på stykket sitt, der handlingen er hentet fra eget ekteskapelig liv, At lege med Ilden. Det har to akter.
-
Amalie Müller har ikke sovet på ti netter i huset ved møllen på Ask utenfor Bergen. Hun har hatt store sjelekvaler, men forteller nå August at hun vil skilles. Hele slekta, presten, den gamle stuepiken tropper opp en etter en for å snakke henne fra det.
Til slutt kommer Augusts storebror Michael og foreslår at hun skal la det bero så lenge. Det går hun med på; hun orker ikke kjempe mer. Han lover å snakke med August og forby ham å forulempe henne på denne måten.
-
Amalie blir separert fra sin første ektemann, August Müller. Årsaken til at hun ikke lenger vil være gift, er det legen hennes betegner som han "uterlighet": han er utro, seksuelt påtrengende. Dessuten drikker han for mye. Det var nok denne kombinasjonen som utløste Amalies sammenbrudd i fjor vinter.
-
Amalie bor noen måneder hos broren Vilhelm, som er sogneprest og er blitt enkemann, Risør.
Hun er fremdeles dypt deprimert. Wilhelm forsøker å muntre henne opp ved å engasjere henne i byens selskapsliv.
Om høsten flytter hun til sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald sammen med sønnene Jakob og Ludvig, som skal gå på skole her.
Amalie er 32 år gammel nå. Jakob er tolv år gammel, Ludvig er ti. Amalie skriver anmeldelser i Smaalenenes Amtstidende og Dagbladet.
-
Amalie Müller og guttene hennes, som nå er kommet til henne, er i Fredrikshald hos sin yngre bror Ludvig, som er alvorlig syk med lungebetennelse. Hun pleier ham.
Hun er dypt deprimert, og skriver til sin venninne Elisa i Bergen om sine tunge tanker om døden. Hun klarer ikke å være sammen med folk, bortsett fra med barn og gamle mennesker, forteller hun. Men hun elsker presten Christopher Brun, og fabler om å gå i hans tjeneste.
Ludvig har et utbrudd av tuberkulose.
-
Wilhelm Alver, AmalieMüllers eldre bror, søker avskjed som sogneprest i Risør og bli medeier av en gutteskole i Kristiania, Holan og Gundersens latinskole i Nordahl Bruns gate 24.
Amalie og hennes to gutter flytter inn hos ham i en leilighet i Roseborggaden.
-
Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.
Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.
-
Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.
-
Amalie Müller bor sammen med broren Wilhelm, sine to sønner og hans sønn i Rosenborggaten Kristiania. Endelig kan hun leve på en måte som hun kan trives med.
Hun holder et åpent og gjestfritt hus der radikale kunstnervenner kommer og går, og tidens politiske og litterære temar diskuteres fritt.Som separert kvinne med fortid på Gaustad sykehus og kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson er hun også lett skandalisert. Men hun har også varme kontakter inn i de borgerlige embetsfamilier i Kristiania. Og det mangler ikke på beilere.
-
Amalie Müller oppdager ar Erik Skram har reist fra byen tilbake til København uten å ta farvel med henne. Hun er knust, hun kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt mot henne; at han, da han kysset henne der ute i entreen for ikke lenge siden, visste at det var for siste gang. Avreisen har kommet altfor brått på henne.
Da det gikk opp for henne hva som hadde skjedd, skar det som en kniv gjennom hjertet. Hun trodde hun skulle dø, skriver hun til ham. Hele kvelden har hun måtte være som Nora i Et dukkehjem; danse tarantellaen. Hun har drukket noe sterkt for å holde ut.
-
Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.
-
Erik Skram er dypt uykkelig i sitt savn etter Amalie Müller, som har sendt ham et svært alvorlig brev om hvor vanskelig det er for henne å forlate de to guttene sine for å komme til ham i København og gifte seg med ham. Han vil svært gjerne være hennes rådgiver i forfattergjerningen hennes, som hun nå er i ferd med å ta på alvor, ikke minst på grunn av hans oppmuntring.
-
Jacob Worm-Müller, Amalie Müllers eldste sønn, nekter å la seg konfirmere. Amalie er rasende. Det er stor strid mellom mor og sønn. De to bor i Nordahl Brunsgade i Kristiania sammen med Jakobs yngre bror Ludvig, Amalies eldre bror Vilhelmm som er enkemann, tidligere prest, og eier av en gutteskole, og hans sønn, som også heter Jakob. Det oppstår en dyp konflikt mellom mor og sønn. Den bringer Amalie ut av likevekt.
Senere skal venninen Margrete Wullum i et brev fortelle om scenen som utspilte seg.
-
Amalie Müller, broren Vilhelm Alver og de tre guttene deres flytter inn i Nordal Brunsgate 24 i Kristiania. Vilhelm, som i mange år har vært prest i Risør, og som er blitt enkemann etter at hans kone Regine og den nyfødte datteren døde i barsel, har kjøpt seg inn i en gutteskole på denne adressen. Den lille familien bor i leiligheten over skolelokalene, rett over gaten for det nybygde Rigshospitalet. De har god plass; Amalie får sitt eget arbeidsrom. Her sitter hun og skriver til Erik Skram og til andre venner og bekjente.
-
Erik Skram liker absolutt ikke fotografiet av Amalie Müller og hennes venninne Mally Lammers i karnevalkostymer, som hun har sendt til ham. Han syns hun er mye vakrere i virkeligheten. Og han er heller ikke enig i hennes bastante erklæringer om det søvndyssende ved den perfekte kunst, som hun nettopp har skrevet til ham om i forbindelse med sitt arbeid med romanen Constance Ring, som han forsøker å rådgi henne om. Han skriver en lang forklaring på sitt eget kunstsyn til henne, og har også mye sladder å viderebringe fra Holger Drachmanns mislykkede teaterpremiere i København.
-
Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.
-
Amalie og de to sønnene hennes flytter ut av leiligheten i Nordal Brunsgade til St. Olafsgade 11 B, 2. etasje. Det er kun et par kvartaler unna.
Wilhelms sønn Jacob flytter tilbake til besteforeldrene etter faren Wilhelms død.
I folketellingen har den som har notert ned personalia om de tre skrevet 1847 med et spørsmålstegn etter ved Amalies navn. Hun stå roppført uten noen stilling.
Ludvig er oppført med stillingen "kontorist", mens Jakob står oppført som "skolegut".
-
Norsk Amalie Müller og danske Erik Skram treffes for et svært hemmelig stevnemøte i Sverige. Amalie har levret sine to sønner Jakob og Ludvig hos broren og moren i Fredrikshald, og tatt toget videre til Gøteborg. Erik har kommet seg unna forpliktelsene som redaktørsjonssekretær i danske Morgenbladet og tatt dampbåt og tog fra København.
-
Frits Thaulow er i ferd med å komme ut av en tung periode. Amalie Müler skriver om ham og hans bror Herman Thaulow i brev til Erik i København:
-
August Müller er i Kristiania. Han oppsøker Amalie, de to har mye å diskutere. Det går nemlig ikke så bra med Augusts forretninger, det ser ut til at de to sønnene deres ikke kan påregne noen arv etter ham. Nå vil han gifte seg på ny, og vil få i stand en ekteskapsbevilling. Ludvig er satt til å jobbe i butikk. Det skal han komme til å mistrives dypt med.
Her er hva Amalie skriver til Erik om saken:
-
Amalie Müller er i Fredrikshald for å si farvel til moren og broren Ludvig før hun reiser til København for å gifte seg. Hennes yngste sønn Ludvig har nettopp fylt seksten år. Han blir sendt til Bergen, hvor han skal jobbe for en slektning på farssiden i butikk. Storebroren hans, Jakob, er atten. Han skal studere jus i Kristiania.
-
Amalie Skram lever et stadig mer sosialt liv på sitt Bergensbesøk, så det går ikke så bra med skrivingen. Nå har hun vært på besøk på herregården Damsgård hos eieren Helmich Janson, som er Kristofer Jansons bror.
Til sin mann Erik i København skriver hun:
-
Amalie Skram er fortvilet. Hun har nettopp fått brev fra begge sønnene sine, Jakob og Ludvig, om at faren deres, August Müller, er konkurs. Det betyr at ingen av dem lenger kommer til å få noen økonomisk støtte fra ham. Heretter må de klare seg selv.
Ludvig, som nå er nitten år gammel og jobber i butikk i Bergen for onkelen, Tobias Müller, en jobb som han mistrives intenst i, har skrevet til henne at han har bestemt seg for å emigrere til Amerika. Han skriver ikke noe om hvor i Amerika.
-
Amalie Skram har hatt besøk av sin venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon, i leiligheten i Krogsgade i København. Elisa er en stor støtte for henne i spørsmålet om hva som skal skje med guttene hennes, Ludvig og Jakob.
-
Amalie Skrams yngste sønn Ludvig flytter inn til henne, Erik og Ludvig i Kroghsgade i København denne høsten. Ludvig har fått stilling i det store grossererfirmaet Wessel og Vet på Kongens Nytorn (nå Magasin du Nord) til en lønn av 1000 kroner i året. Det er mindre enn han fikk i Bergen, men med bedre utsikter, håper han.
Amalie er glad for å slippe å lengte etter guttene sine, skriver hun i brev til Anna Feilberg, som er konen til legen hennes. Men det er betydelige knirk i ekteskapet med Erik for tiden, det legger hun ikke skjul på.
-
Amalie Skram har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Amalie Skram og er glad for at ikke hun og ErikSkram er sinte på ham fordi han har takket nei til å spille i Fjældmennesker, skuespillet de har skrevet sammen. Han kan ikke spille teater, skriver han, og han er for opptatt av å skrive på sin bok om Amerika for tiden.
Men han er ikke desto mindre en hyppig gjest hos Erik og Amalie, og har blant annet overnattet hos dem. Han er også god kammerat med Amaies sønner Jakob og Ludvig, som begge bor hos dem.
-
Amalie Skram er på besøk hos sin bror Ludvig Alver Kongsberg. Hun har vært nedbrutt lenge, og besøket hos Ludvig er et forsøk på å komme vekk fra alt som tynger hjemme i København, særlig i forholdet til Erik, som hun er overbevist om at var utro. Men hun vil også komme videre med skrivingen, som det går trått med.
-
I København er våren kommet. Vinden kommer fra øst, og Erik Skram har endelig forsiktig våget seg utendørs med sin forstuede fot. Etter sin innestengte tilværelse i stuene på Østerbro er overgangen til våren der ute herlig.
Han skriver til sin kone Amalie, som er på besøk hos broren Ludvig på Kongsberg:
-
Erik Skram har vært ute og kjørt i damsporvognen for å få litt frisk luft. Det fine vårværet fortsetter i København. Han skriver denne rapporten til sin kone Amalie Skram:
-
Johanne Skram, Amalie og Eriks datter, blir født i København. Amalies sangerskap har vært strevsomt. Hun er 43 år gammel. Begge hennes voksne sønner bor hos dem i den lille leiligheten i København, og Amalie bruker langt tid på å komme seg etter fødselen.
-
Ludvig Müller, som nå er i Bergen, har hatt besøk noen dager fra København, fra en venn, Jacob Jacobsen, som nylig har vært forlovet med Bergljot Bjørnson. Nå har det imidlertid stått i avisen at Bergljot er forlovet med Sigurd Ibsen. Jacobsen kunne fortelle at han syns Ludvig nå ser bedre ut enn han gjorde da han var i København. Erik, kan Erik fortelle i brev til Amalie, som nå er i Esrom sammen med Småen.
-
Amalies sønn Ludvig Müller blir ansatt ved Christiania Theater, der han spilte Erik fra Hægge i Ibsens Gildet på Solhaug. Det har vært en lang kamp for ham å komme hit. Han har ønsket å bli skuespiller helt fra han var liten gutt, men selvtilliten har ikke vært stor.
-
Ludvig Müller, Amalies yngste sønn, blir medinnehaver av firmaet Halvorsen & Müller i Bergen. Her skal han komme til bli frem til 1897.
-
Amalie Skram er i Bergen og omegn fra mai til oktober. Hun oppdager at hun er gravid igjen. Hun er 48 år, og betenkt over hvordan dette skal gå.
Etter hvert skal det vise seg at hun aborterer barnet. Hun føler seg både trist og lettet over dette.
Etter en stund på Natland, hvor hun strever med skrivingen og med ansvaret for datteren Johanne (som kalles Småen), som ikke er i form, flykter hun fra det hun omtaler som lopper og lus og søvnløshet til Markeveien i Bergen. Hun føler seg opprevet, bekymret og elendig, og får slett ikke til å skrive det hun vil.
-
Amalie skriver i brev til sin sønn Ludvig at hun fortsatt er rasende. Etter nesten ni ukers utallige lidelser, ydmykelser og pinsler er hun flyttet il Sct. Josephs hospital for å komme til krefter igjen, kan hun fortelle. Hun har bestemt seg for å skrive om det som har skjedd.
-
Amalie får brev fra sin svigerdatter Signe om at Jacob er forlovet med en søt ung jente, Ada Wiesner. Han har skrevet til Ludvig og bedt om penger, men Ludvig har vært avvisende.
Forholdet mellom Amalie og Jacob er nå meget kjølig. Hun syns han oppfører seg nederdrektig, og at han har spekulert i sin onkels død.
-
Ludvig Müller får brev fra direktør Schrøder ved Christiania Theater om at han er velkommen til hovedstaden for å prøvespille som skuespiller ved teatret. Ludvig har i lang tid i hemmelighet forberedt seg, og lest roller med sin bror og sin kone. Dette er et stort vendepunkt i hans liv, og han drar straks avgårde med dampbåt.
Han har alltid hatt en hemmelig drøm om å bli skuespiller, men det har skortet på selvtilliten.
-
Ludvig Müller er ankommet Kristiania fra Bergen med dampbåt og har møtt Gunnar Heiberg, som hans bror Jakob har truffet avtalen for ham med, på Grand hotell.
Meningen er at han skal prøvelese med Heiberg før han treffer teaterdirektøren. Men han må komme igjen dagen etter.
Om kvelden treffer han Per Winge i teatret, og minner ham på det han har sagt om at dersom han noen gang får i stand et operetteteater, skal han engasjere Ludvig. Winge lover å legge inn et godt ord for ham hos teatersjef Schrøder.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, debuterer på Kristiania teater i stykket "Ambrosius".
-
Amalie Skrams sønn Ludvig debuterer som Ambrosius i det populære syngepsillet Ambrosius av Christian Molbech ved Christiania teater. Han gjør stor lykke i rollen.
Amalies ser ham i tre forskjellige roller denne våren mens hun er i Kristiania. Hun syns han lille sønn John er henrivende, og danser med ham på armen. Men hun klager til svigerdatteren Signe om at Ludvig er blitt så fjern mot henne. Han skriver så tørre brev, og vil ikke kalle henne mor eller mamma, bare "min moder", skriver hun i et brev
-
Amalie sender et telegram med denne ordlyden til sin sønn Ludvig Müller: «Inderlig, glædestrålende Lykønskning. Mamma.» Ludvig skal debutere som skuespiller i Kristiania Theater. Han skal spille i Molbechs stykke Ambrosius.
-
Amalie Skram er i Kristiania for å besøke sin sønn Luvig og hans kone Signe. Boren Ludvig Alver er også i byen. han er svært syk.
Amalie har selv også vært syk, men er nå i bedring. Hun har glemt klokken sin. Hun går i teatret og ser Ludvig spille, og det elsker hun, skriver hun til sin mann Erik i København.
-
Henrik Ibsen skriver brev til sin svigermor Magdalene Thoresen etter å ha lest hennes nye teaterstykke, som foregår i Bergen. Han anbefaler henne hvilke bergenske skuespillere som kunne passe til de ulike rollene. Blant dem er Amalie Skrams sønn Ludvig, som nylig har debutert som skuespiller i Kristiania.
-
Amalie skriver til sin sønn Ludvig, som har hatt planer om å komme på besøk til henne og Erik i København sammen med sin kone Signe og deres lille sønn. Besøket kan ikke bli noe av. Hun har fått brev fra sin bror Ludvig. Han ligger og skal dø nå.
-
Amalie Skram skriver til sin sønn Ludvig Müller og til sin mor Lovise at hun har sett den døde broren Ludvig i en drøm.
Til sønnen skriver hun at Ludvig var så ung og glad og vakker i drømmen. Hun har bedt ham å vise seg for henne etter sin død hvis det var mulig -- og så gjorde han det bare to dager etterpå. Det er hun takknemlig for.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.
-
Helge Rode, som er venn av Amalie Skrams sønner Jakob og Ludvig, sender et eksemplar av sitt drama Dansen gaar til Edvard Munch. Munch skriver tilbake og takker og sier at han har lest den med stor interesse. Dramaets hovedpeson er en følsom og miskjent kunstner som minner mye om Munch selv.
Kunstneren i stykket føler seg syk av verdenen. Han tror ikke han vil vende tilbake til den. Og han velger døden i en dramatisk sluttscene.
-
Amalie Skrams sønn Ludvig er ansatt ved Christiania Theater, der han spiller Erik Brattsberg i Ibsens De Unges Forbund og Lind i Kjærlighedens Komedie.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens De unges forbund på Christiania Theater.
-
Amalie Skram skriver i et brev til sin mor Lovise: "Min kjære, snille Moderen! Hjærtens tak for dit sidste, så elskelige brev. Men Du behøver ikke at udlægge skriften og præke sådan for mig. Jeg ved alt det iforvejen. Tror Du ikke, at også jeg må ta mig selv i nakken og læse Fadervor 3-4 ganger om og om igjen, før jeg får den rette andagt.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Falk i Ibsens Kærlighedens komedie på Christiania Theater.
-
Ludivg Müller har en novelle, Kvartalsdrankeren på trykk i Samtiden. Den handler om en ung mann som befinner seg på et sanatorieopphold i utlandet, og der treffer en ung mann som blir hans samtalepartner og svirebror.
Novellen har en scene fra et vertshus der denne nye vennen inngår i et slags bakkanal der han drikker seg snydens. Dagen etter har han forsvunnet fra sanatoriet, og novellens forteller ser ham aldri igjen.
Amalie Skram har novellen En rose på trykk i samme tidsskrift omtrent samtidig.
-
Amalie sitter i Classensgade i København og skriver til sin sønn Ludvig om hvordan hun strever med å fullføre den store boken sin. Hvis hun ikke får det til nå, kommer hun til å oppgi den -- men da oppgir hun seg selv med det samme. Det ligger over henne som et voldsomt press, dette. Erik og Småen er på Førslev hos Nergaard. En tredel av boken har vært klar i halvannet år.
-
Ludvig Müller, Amalie Skrams sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.
-
Amalie Skram puster ut etter å ha fått ferdig sin bok Afkom, som er det fjerde bindet i Hellemyrsfolket. Hun er ikke sikker på om alt i den er godt, men helt sikker på at det fins gode ting i den, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men hun har mange pengesorger, og bekymrer seg veldig for sønnen Jakob, som det går stadig dårligere med.
Hun er også bekymret for sønnen Ludvig, siden de to brødrene bor i samme by og Ludvig forgjeves forsøker å hjelpe broren.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
-
Amalies sønn Ludvig blir ansatt ved Nationaltheatret i Kristiania. Her skal han komme til å spille Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), samt Basilios i Ibsens Keiser og Galilæer (mars 1903) og noen mindre Ibsen-roller.
-
Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.
Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.
Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.
-
Amalie Skrams svigerdatter Signe Grieg Müller skriver til henne om det slitsomme livet hun og Amalies sønn Ludvig lever der i Kristiania. De er begge skuespillere, men Signe føler at de blir grovt utnyttet av Fahlstrøms teaterkompani, som betaler elendig og nå også vil at de skal måtte jobbe om sommeren for luselønn.
Nå er Signe på vei på turné blant annet til Trondheim og da må hun la sønnen John være tilbake i Kristiania sammen med Ludvig.
-
Amalie skriver brev til sin mor Lovise og sender henne sin bok Sommer. Hun drysser velsignelser over moren, og beklager at boken er så trist, og dessuten at den heller ikke er særlig kristelig. Men hun forsikrer moren om at hun selv er trygg i sin tro. Sønnen Ludvig skal komme snart nedover til henne på besøk, skriver hun.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne II på Nationaltheatret.
Det er Bjørnstjernes sønn Bjørn Bjørnson so er teatersjef på det nyåpnede teatret.
-
Arne Garborg skriver til Ludvig Müller, Amalies sønn, og takker for sist. Han donerer sin bok om Jonas Lie til skuespillerforbundets marked.
-
Ludvig Müller, og hans kone Signe Grieg-Müller spiller i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret i Kristiania. Det er denne forestillingen Otto Weininger, den unge, østeriske filosfofen, skal komme til å se om noen måender. Han er en stor beundrer av Ibsen og Strindberg, og har lært seg å lese norsk og svensk for å kunne studere deres verker
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Jørgen Tesman i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Hedda Gabler i på Dramaten Stockholm. Han spiller også i de unges forbund et par dager senere, og Basilios i Galilæer den 10. juni.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.
-
Edvard Munch er blitt 42 år gammel og befinner seg i en mørk periode av livet. Han er tilbake i Åsgårdstrand etter et opphold i Tyskland. Sammen med Amalie Skrams sønn Ludvig Müller og maleren Ludvig Karsten, som har kommet på besøk, fester han i dager og netter.
Det kommer til et dramatisk oppgjør mellom ham og Ludvig Karsten.Etter dette skal Munch bare komme på snarvistiter til Åsgårdstrand.
-
Det norske Storting stemmer enstemmig for å avslutte unionen med Sverige. Kong Oscar II og den svenske regjeringen truer med militær invasjon for å gjenopprette unionen, og Norge svarer med å mobilisere militære og frivillige styrker.
Diskusjonene går høyt i kunstnerkretser, der Amalie Skrams sønn Ludvig Müller er med, om man skal la seg verve til det militære for å gjøre en innsats for fedrelandet.
-
Edvard Munch er blit 42 år gammel, og er inne i en mørk periode av livet. Han er tilbake i Åsgårdstrand nå, etter et opphold i Tyskland. Sammen med vennene Ludvig Karsten, som er 29 år gammel og står modell for min malervenn, og Amalie Skrams sønn Ludvig Müller, som er 37 og skuespiller og dramatiker, drikker og fester han i huset i Åsgårdstrand.
Munch maler Karsten i hvit sommerdress med bredbremmet hatt, ventre hånd i lommen og pipen i den høyre.
-
Ludvig Müller, Amalie yngste sønn, blir teatersjef på Trondhjems teater. Det skal han komme til å være frem til 1917.
I Salomonsens Konversationsleksikon kan man lese følgende om Ludvig:
Ludvig Müller
Mor
Far
Fødselsdato
29 mars 1868
Fødselssted
Dødsdato
1 oktober 1922
Dødssted