Ludvig Müller

Amalie Müllers andre sønn Ludvig August blir døpt i Bergen.Han er blitt to måneder gammel nå, og kommer til å bli kalt Ludvig. Storebror Jakob er to.Familien bor i 15. rode nr 15. b i Bergen.

To av Amalies svigerinner er faddere. Det er også hennes bror Ludvig, som dåpsbarnet er oppkalt etter. Mellomnavnet sitt har han fått etter sin far.

Amalie Müller er i Odessa med Augusts skip, dypt deprimert og motløs. Noen ganger er hun så redd at hun ikke engang våger å be, selv om troen så langt har vært en støtte for henne.

De religiøse kvalene er enorme.

Så får hun brev fra sin kjære lærer Ole Elias Holck fra skoletiden i Bergen. Han sender henne kjærlige og formanende ord, hun føler at det er Gud selv som taler til henne gjennom dette brevet,  og tar dem inderlig til seg.

I Odessa sender hun sønnene Jakob og Ludvig til fotografen. Bildet som blir tatt av dem sender hun til sin far Mons Alver.

Amalie Müller skriver til sin kjære gamle lærer Holck, som hun har hatt mye kontakt med også etter at hun ikke lenger var hans elev, fra Valencia, hvor hun for tiden oppholder seg med August og hans skip.

Hun har mange religiøse tanker og anfektelser som plager henne for tiden. Hun forsøker så godt hun kan å greie ut alt for seg selv gjennom å skrive til sin gamle lærer.

Wilhelm Alver (Amalie Müllers eldste bror)s kone Regine blir begravet i Risør. Også deres nyfødte datter kommer til å dø. Paret har fra før sønnen Jacob.

Etter detter er Wilhelm, som er sogneprest i byen, svært nedbrutt.

Jacob vokser opp hos sine besteforeldre på morssiden. Wilhelm legger ut på en reise til Det hellige land. Han strever med sin gudstro. Han kommer aldri til å fortsette som prest, men etter hvert starte en gutteskole i Kristiania. Der kommer han og Jacob til å bosette seg sammen med Wilhelms søster Amalie Müller og hennes to sønner Jakob og Ludvig.

Amalie Müller bor med de to sønnene Jakob og Ludvig, som nå er ti og åtte år gamle, på Nordnes i Bergen, mens hennes mann August er til sjøs.

Adressen er enten Knøsesmuget eller Skottegaten.

Amalie Müller har ikke sovet på ti netter i huset ved møllen på Ask utenfor Bergen. Hun har hatt store sjelekvaler, men forteller nå August at hun vil skilles. Hele slekta, presten, den gamle stuepiken tropper opp en etter en for å snakke henne fra det.

Til slutt kommer Augusts storebror Michael og foreslår at hun skal la det bero så lenge. Det går hun med på; hun orker ikke kjempe mer. Han lover å snakke med August og forby ham å forulempe henne på denne måten.

Amalie blir separert fra sin første ektemann, August Müller. Årsaken til at hun ikke lenger vil være gift, er det legen hennes betegner som han "uterlighet": han er utro, seksuelt påtrengende. Dessuten drikker han for mye. Det var nok denne kombinasjonen som utløste Amalies sammenbrudd i fjor vinter.

Wilhelm Alver, AmalieMüllers eldre bror, søker avskjed som sogneprest i Risør og bli medeier av en gutteskole i Kristiania, Holan og Gundersens latinskole i Nordahl Bruns gate 24.

Amalie og hennes to gutter flytter inn hos ham i en leilighet i Roseborggaden.

Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.

Amalie Müller oppdager ar Erik Skram har reist fra byen tilbake til København uten å ta farvel med henne. Hun er knust, hun kan ikke fatte at han kan ha gjort noe slikt mot henne; at han, da han kysset henne der ute i entreen for ikke lenge siden, visste at det var for siste gang.  Avreisen har kommet altfor brått på henne.

Da det gikk opp for henne hva som hadde skjedd, skar det som en kniv gjennom hjertet. Hun trodde hun skulle dø, skriver hun til ham. Hele kvelden har hun måtte være som Nora i Et dukkehjem; danse tarantellaen. Hun har drukket noe sterkt for å holde ut.

Erik Skram er dypt uykkelig i sitt savn etter Amalie Müller, som har sendt ham et svært alvorlig brev om hvor vanskelig det er for henne å forlate de to guttene sine for å komme til ham i København og gifte seg med ham. Han vil svært gjerne være hennes rådgiver i forfattergjerningen hennes, som hun nå er i ferd med å ta på alvor, ikke minst på grunn av hans oppmuntring.

Amalie Müller, broren Vilhelm Alver og de tre guttene deres flytter inn i Nordal Brunsgate 24 i Kristiania. Vilhelm, som i mange år har vært prest i Risør, og som er blitt enkemann etter at hans kone Regine og den nyfødte datteren døde i barsel, har kjøpt seg inn i en gutteskole på denne adressen. Den lille familien bor i leiligheten over skolelokalene, rett over gaten for det nybygde Rigshospitalet. De har god plass; Amalie får sitt eget arbeidsrom. Her sitter hun og skriver til Erik Skram og til andre venner og bekjente.

Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.

Norsk Amalie Müller og danske Erik Skram treffes for et svært hemmelig stevnemøte i Sverige. Amalie har levret sine to sønner Jakob og Ludvig hos broren og moren i Fredrikshald, og tatt toget videre til Gøteborg. Erik har kommet seg unna forpliktelsene som redaktørsjonssekretær i danske Morgenbladet og tatt dampbåt og tog fra København.

Amalies fortrolige venninne Kathinka Heiberg har påtatt seg jobben med å fortelle Jakob og Ludvig om morens gifteplaner.

Amalie skriver dette i brev til Erik:

August Müller er i Kristiania. Han oppsøker Amalie, de to har mye å diskutere. Det går nemlig ikke så bra med Augusts forretninger, det ser ut til at de to sønnene deres ikke kan påregne noen arv etter ham. Nå vil han gifte seg på ny, og vil få i stand en ekteskapsbevilling. Ludvig er satt til å jobbe i butikk. Det skal han komme til å mistrives dypt med.

Her er hva Amalie skriver til Erik om saken:

Amalie Skram lever et stadig mer sosialt liv på sitt Bergensbesøk, så det går ikke så bra med skrivingen. Nå har hun vært på besøk på herregården Damsgård hos eieren Helmich Janson, som er Kristofer Jansons bror.

Til sin mann Erik i København skriver hun:

Amalie Skram har hatt besøk av sin venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon, i leiligheten i Krogsgade i København. Elisa er en stor støtte for henne i spørsmålet om hva som skal skje med guttene hennes, Ludvig og Jakob.

Amalie Skram  har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.

Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Amalie Skram og er glad for at ikke hun og ErikSkram  er sinte på ham fordi han har takket nei til å spille i Fjældmennesker, skuespillet de har skrevet sammen. Han kan ikke spille teater, skriver han, og han er for opptatt av å skrive på sin bok om Amerika for tiden.

Men han er ikke desto mindre en hyppig gjest hos Erik og Amalie, og har blant annet overnattet hos dem. Han er også god kammerat med Amaies sønner Jakob og Ludvig, som begge bor hos dem.

I København er våren kommet. Vinden kommer fra øst, og Erik Skram har endelig forsiktig våget seg utendørs med sin forstuede fot. Etter sin innestengte tilværelse i stuene på Østerbro er overgangen til våren der ute herlig.

Han skriver til sin kone Amalie, som er på besøk hos broren Ludvig på Kongsberg:

Johanne Skram, Amalie og Eriks datter, blir født i København. Amalies sangerskap har vært strevsomt. Hun er 43 år gammel. Begge hennes voksne sønner bor hos dem i den lille leiligheten i København, og Amalie bruker langt tid på å komme seg etter fødselen.

Amalies sønn Ludvig Müller blir ansatt ved Christiania Theater, der han spilte Erik fra Hægge i Ibsens Gildet på Solhaug. Det har vært en lang kamp for ham å komme hit. Han har ønsket å bli skuespiller helt fra han var liten gutt, men selvtilliten har ikke vært stor.

Amalie Skram er i Bergen og omegn fra mai til oktober. Hun oppdager at hun er gravid igjen. Hun er 48 år, og betenkt over hvordan dette skal gå.

Etter hvert skal det vise seg at hun aborterer barnet. Hun føler seg både trist og lettet over dette.

Etter en stund på Natland, hvor hun strever med skrivingen og med ansvaret for datteren Johanne (som kalles Småen), som ikke er i form, flykter hun fra det hun omtaler som lopper og lus og søvnløshet til Markeveien i Bergen. Hun føler seg opprevet, bekymret og elendig, og får slett ikke til å skrive det hun vil.

Amalie får brev fra sin svigerdatter Signe om at Jacob er forlovet med en søt ung jente, Ada Wiesner. Han har skrevet til Ludvig og bedt om penger, men Ludvig har vært avvisende.

Forholdet mellom Amalie og Jacob er nå meget kjølig. Hun syns han oppfører seg nederdrektig, og at han har spekulert i sin onkels død.

Ludvig Müller er ankommet Kristiania fra Bergen med dampbåt og har møtt Gunnar Heiberg, som hans bror Jakob har truffet avtalen for ham med, på Grand hotell.

Meningen er at han skal prøvelese med Heiberg før han treffer teaterdirektøren. Men han må komme igjen dagen etter.

Om kvelden treffer han Per Winge i teatret, og minner ham på det han har sagt om at dersom han noen gang får i stand et operetteteater, skal han engasjere Ludvig. Winge lover å legge inn et godt ord for ham hos teatersjef Schrøder.

Amalie Skrams sønn Ludvig debuterer som Ambrosius i det populære syngepsillet Ambrosius av Christian Molbech ved Christiania teater. Han gjør stor lykke i rollen.

Amalies ser ham i tre forskjellige roller denne våren mens hun er i Kristiania. Hun syns han lille sønn John er henrivende, og danser med ham på armen. Men hun klager til svigerdatteren Signe om at Ludvig er blitt så fjern mot henne. Han skriver så tørre brev, og vil ikke kalle henne mor eller mamma, bare "min moder", skriver hun i et brev

Amalie Skram er i Kristiania for å besøke sin sønn Luvig og hans kone Signe. Boren Ludvig Alver er også i byen. han er svært syk. 

Amalie har selv også vært syk, men er nå i bedring. Hun har glemt klokken sin. Hun går i teatret og ser Ludvig spille, og det elsker hun, skriver hun til sin mann Erik i København.

Amalie skriver til sin sønn Ludvig, som har hatt planer om å komme på besøk til henne og Erik i København sammen med sin kone Signe og deres lille sønn. Besøket kan ikke bli noe av. Hun har fått brev fra sin bror Ludvig. Han ligger og skal dø nå.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.

Helge Rode, som er venn av Amalie Skrams sønner Jakob og Ludvig, sender et eksemplar av sitt drama Dansen gaar til Edvard Munch. Munch skriver tilbake og takker og sier at han har lest den med stor interesse. Dramaets hovedpeson er en følsom og miskjent kunstner som minner mye om Munch selv.

Kunstneren i stykket føler seg syk av verdenen. Han tror ikke han vil vende tilbake til den. Og han velger døden i en dramatisk sluttscene.

Amalie Skram skriver i et brev til sin mor Lovise: "Min kjære, snille Moderen! Hjærtens tak for dit sidste, så elskelige brev. Men Du behøver ikke at udlægge skriften og præke sådan for mig. Jeg ved alt det iforvejen. Tror Du ikke, at også jeg må ta mig selv i nakken og læse Fadervor 3-4 ganger om og om igjen, før jeg får den rette andagt.

Ludivg Müller har en novelle, Kvartalsdrankeren på trykk i Samtiden. Den handler om en ung mann som befinner seg på et sanatorieopphold i utlandet, og der treffer en ung mann som blir hans samtalepartner og svirebror.

Novellen har en scene fra et vertshus der denne nye vennen inngår i et slags bakkanal der han drikker seg snydens. Dagen etter har han forsvunnet fra sanatoriet, og novellens forteller ser ham aldri igjen.

Amalie Skram har novellen En rose på trykk i samme tidsskrift omtrent samtidig.

Ludvig Müller, Amalie Skrams sønn, spiller i Ibsens Gildet på Solhaug på Christiania Theater.

Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.

For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.

Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.

Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:

Amalies sønn Ludvig blir ansatt ved Nationaltheatret i Kristiania. Her skal han komme til å spille Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), samt Basilios i Ibsens Keiser og Galilæer (mars 1903) og noen mindre Ibsen-roller.

Amalie Skrams svigerdatter Signe Grieg Müller skriver til henne om det slitsomme livet hun og Amalies sønn Ludvig lever der i Kristiania. De er begge skuespillere, men Signe føler at de blir grovt utnyttet av Fahlstrøms teaterkompani, som betaler elendig og nå også vil at de skal måtte jobbe om sommeren for luselønn.

Nå er Signe på vei på turné blant annet til Trondheim og da må hun la sønnen John være tilbake i Kristiania sammen med Ludvig.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Bjørnstjerne Bjørnsons Over ævne II på Nationaltheatret.

Det er Bjørnstjernes sønn Bjørn Bjørnson so er teatersjef på det nyåpnede teatret.

Arne Garborg skriver til Ludvig Müller, Amalies sønn, og takker for sist. Han donerer sin bok om Jonas Lie til skuespillerforbundets marked.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Jørgen Tesman i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Hedda Gabler i på Dramaten Stockholm. Han spiller også i de unges forbund et par dager senere, og Basilios i Galilæer den 10. juni.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller i Ibsens Brand på Nationaltheatret under regi av Bjørn Bjørnson.

Det norske Storting stemmer enstemmig for å avslutte unionen med Sverige. Kong Oscar II og den svenske regjeringen truer med militær invasjon for å gjenopprette unionen, og Norge svarer med å mobilisere militære og frivillige styrker.

Diskusjonene går høyt i kunstnerkretser, der Amalie Skrams sønn Ludvig Müller er med, om man skal la seg verve til det militære for å gjøre en innsats for fedrelandet.

Ludvig Müller, Amalies sønn, spiller Lind i Ibsens Kærlighedens komedie på Nationaltheatret i Kristiania.