Amalie Müller er i Odessa med Augusts skip, dypt deprimert og motløs

Amalie Müller er i Odessa med Augusts skip, dypt deprimert og motløs. Noen ganger er hun så redd at hun ikke engang våger å be, selv om troen så langt har vært en støtte for henne.

De religiøse kvalene er enorme.

Så får hun brev fra sin kjære lærer Ole Elias Holck fra skoletiden i Bergen. Han sender henne kjærlige og formanende ord, hun føler at det er Gud selv som taler til henne gjennom dette brevet,  og tar dem inderlig til seg.

I Odessa sender hun sønnene Jakob og Ludvig til fotografen. Bildet som blir tatt av dem sender hun til sin far Mons Alver.

På baksiden skriver hun: «En venlig hilsen til Bedstepapa fra Jakob og Ludvig, 5 ½ og 3 ½ år gammel.»

Siden, når dette bildet gjenfinnes i familiealbumet i det som skal blir Mons Alvers amerikanske familie, kommer det til å stå skrevet med blyant: «My sister’s children».