Ludvig Alver strever med å få roller som skuespiller i Kristiania. Hans kone Signe legger ut på turné.

Amalie Skrams svigerdatter Signe Grieg Müller skriver til henne om det slitsomme livet hun og Amalies sønn Ludvig lever der i Kristiania. De er begge skuespillere, men Signe føler at de blir grovt utnyttet av Fahlstrøms teaterkompani, som betaler elendig og nå også vil at de skal måtte jobbe om sommeren for luselønn.

Nå er Signe på vei på turné blant annet til Trondheim og da må hun la sønnen John være tilbake i Kristiania sammen med Ludvig.

Ludvig besøker sin bestemor Lovise nesten daglig, kan Signe fortelle. Lovise er i ferd med å komme seg igjen etter sykdom, men bena hennes er ikke gode. Likevel finner hun seg tålmodig i sin skjebne, skriver Signe, og hun er alltid så glad for å se se Ludvig og oldebarnet.

Ludvig er altfor beskjeden som person til å bruke skarpe albuer til å skaffe seg roller på teatret, syns Signe. Dessuten har han et anstrengt forhold til Bjørn Bjørnson, som er teatersjef på Nationaltheatret, og det hjelper jo ikke på karrieren. Bjørn burde gi Ludvig en rolle, syns Signe. De andre skuespillerne albuer seg jo frem uten å skamme seg.

Signe og Ludvig har store økonomiske utfordringer, og det er nødvendig for familieøkonomien at Signe drar på turné, selv om hun hater å være borte fra mann og barn. Hun har hatt med sønnen til fotografen for å få tatt et nytt bilde av John til å ha med på reisen. Hun sender en kopi av bildet til Amalie. Signe vet at Amalie pfte skriver til Ludvig for tiden, men de brevene handler vist bare om arven etter Mons Alver, har hun inntrykk av.

Hun vet også at Erik Skram er på vei ti Amerika. Han skal stoppe innom og hilse på Ludvig i Kristiania i forbindelse med reisen, men da kommer jo ikke Signe til å være der. Det er hun lei for, for hun ville gjerne få vist Erik at hun kan være en god vertinne. Den første gangen  hun traff Erik, for mange år siden, var hun redd for ham, skriver hun.