Tidslinjen 1899

Sigurd Ibsen blir ekspedisjonssjef i det norske Indredepartementet for å bygge opp et utenrikskontor: Nu har Norge endelig fått sitt utenriksdepartement i orden," skriver han til sin kone Bergliot. For Sigurd har konsulatsaken alltid vært en bisak i forhold til spørsmålet om eget utenriksdepartement, men han følter seg forpliktet til å behandle saken.

Sigmund Freud utgir sitt essay om "Skjerm-minner", som handler om tidlige barndomsminner. Teksten er en dårlig skjult selvanalyse, og tar utgangspunkt i et barndomsminne om en jente i en gul kjole.

Gustav Vigeland har sin andre separatutstilling. De siste årene har han arbeidet med en rekke inderlige kjærlighetsgrupper i statuettformat, alvorstunge og uten Rodins sensualisme. Figurene er magre og langstrakte, preget av l'art nouveaus flytende linjer.

De erotiske gruppene hans vekker atskillig oppmerksomhet. Omtalen er rosende, men avsetningen begrenset, og for å overleve søker han oppdrag ved domkirken i Trondheim. Der er restaureringen kommet så langt at skulpturutsmykningen er blitt aktuell.

Edvard Munch er blitt 36 år gammel. Han tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.

Denne sommeren maler han bildet Livets dans. I fjor vår var han i Firenze og studerte blant annet Botticelli, som han kjøpte flere reproduksjoner av, og bildet han nå maler har likhetstrekk med Botticellis komposisjon i det kjente bildet Primavera.

August Strindberg skriver i et brev at han nettopp har lest Amalies sinnssykeromaner. Han er full av sympati: han syns hennes inferno har vært syv ganger verre enn hans eget.

Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.

Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.

Kristiania opplever et stor økonomisk krakk

Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Women’s Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner.

Amalies sønn Ludvig blir ansatt ved Nationaltheatret i Kristiania. Her skal han komme til å spille Erik Brattsberg (1903) og Lind (1905), samt Basilios i Ibsens Keiser og Galilæer (mars 1903) og noen mindre Ibsen-roller.

Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

Amalie Skram skriver til Georg Brandes:

Hans Lemmich Juell, distriktslegen som er Dagny Juels far, dør på familieeiendommen Rolighed på Kongsvinger, 59 år gammel. Dagny har ikke anledning til å reise hjem til begravelsen, hun er i Krakow sammen med Stanislaw og barna.

Stachu er redaktør for et radikalt tidsskrift, og har raskt blitt sentrum i kretsen av kunstnere som møtes i en kneipe ikke ulik den ha og Dagny frekventerte da de bodde i Berlin, Zum schwarzen Ferkel.

Stanislaw Przybyzsewski, som er tospråklig (tysk og polsk), opplever stor suksess med sitt første teaterstykke For Lykke for tiden. Stykket har allerede hatt en tyskspråklig premiere i Praha for et års tid siden, og det har åpnet for en betydelig karriere innen teatret som skal komme til å vare de kommende ti årene, over hele Sentral-Europa og i Russland, hvor blant annet Vsevolod Meyerhold og andre nyskapende teaterregissører skal komme til å sette opp stykkene hans.

Henrik Ibsen tegner tittelbladet til det som skal komme til å bli hans siste stykke. Han skriver først tittelen Når de døde vågner, men stryker over de" og skriver "vi" i stedet.

Pennetegningen viser et badested ved en fjord. Han er ikke så verst god til å tegne.

Henrik Ibsen skriver til Edvard Brandes i København i forbindelse med at Hildur Andersen skal holde konsert der.

Hildur er nervøs for å spille i byen skriver han, og han ber Brandes gjøre sitt til at mottakelsen skal bli god.

Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.

Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.

Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.

Amalie vil i teatret sammen med Irminger og se Bjørnsons Over ævne. Men den går ikke på Folketeatret for øyeblikket.

Amalie Skrams mor Lovise Alverer på bedringens vei etter den alvorlige sykdommen. Hun sitter oppe to timer hver dag der på gamlehjemmet i Kristiania, og hun er fornærmet for at det ikke ble noe av døden denne gangen. Hun var så forberedt, og så vel fornøyd med å skulle dø, hun hadde også fått sakramentet for siste gang.

Doktoren er selv meget forbauset, kan Amalie fortelle i et brev. Men hun er tross alt glad for at moren nok en gang skal få oppleve våren.

Harriet Bosse, som skal bli Augusts Strindbergs tredje kone, kommer fra Paris til Stockholm. Til høsten skal hun komme til å få seg jobb på Dramatiska teatern.

I Fargo holder dommer Roberts en høring rundt arven etter Mons Alver (John Oliver). Det er hans nevø Ole Oliver som administrerer arven, som beløper seg til 1200 dollar. Dommeren har nettopp fått et brev fra Amalie i anledning arven. Hun fraskriver seg og sine alle krav på den.

Hun har en halvsøster, Elizabeth Oliver (som siden skal komme til å gifte seg Perry) og en stemor, Karen Mathea. Det er disse som får hele arven.

Edvard Brandes har gjort seg meget upopulær i København på grunn av sine teater- og litteraturanmeldelser og dårlige lynne i avisen Politiken.

Alfred Ipsen, som tidligere har vært grundtvigianer, og så hefitg Brandes-tilhenger, er nå blitt en hefitg motstander, og innkaller til protestmøte mot Edvard i Odd Fellow-paleets store sal. Femten fremstående danske forfattere og vitenskapsmenn er med som innbydere.

Men når det blir klart at Edvard er blitt stilt for retten på grunn av usedelige scener i en roman han har skrevet, Det unge blod, blir møtet innstilt.

I København er været kaldt og regnfullt. Amalie er lamslått av sorg og fortvilelse etter at Erik har reist til Amerika. Men vennene hennes tar godt var på henne, og hun har tatt Småen med seg til Achens på Lindevangen, og der har alle vært så kjærlige mot henne. Snart skal de også være noen dager høs Hørups, og hun gleder seg til å treffe Bjørnstjerne Bjørnson.

Hun skriver til Erik: «

Amalie Skram er hjemme i København mens Erik er i Amerika. Hun inviterer til selskap, der blant annet Mette Gauguin og Viggo Hørup er invitert. Hun har pengesorger, og sender Erik en oversikt over hva hun har brukt penger til.

Edvard Munch setter seg på toget fra Paris til Le Havre, etter å ha tatt avskjed med Tulla Larsen. Den første uken i mai har han hatt et kort opphold i Roma, og siden har han vært i Paris. Han er ikke frisk, og har forlangt å være i fred for Tulla, som må bli boende i Grez. Det syns hun nå er et sørgelig, ensomt sted. Tulla er også i ferd med å bli syk. Hun har ikke energi til noe lenger.

I København er været kaldt og vått, med et par soldager innimellom. Amalie Skram skriver om været til sin mann Erik, som er på reise.