Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Women’s Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner. Fra være Joseph Breuers hysteriske og dypt medisinavhengige pasient på begynnelsen av 1880-tallet i Wien, er hun blitt en sentral feministisk jødisk lederi Frankfurt som i de kommende årene vil bidra sterkt i kampen mot prostitusjon, retten til utdanning og hjelp til husly for jødiske kvinner. Hun kommer også til å etablere et hjem for ugifte mødre, utgi en rekke artikler, dikt, barnebøker og skuespill for barn, og religiøse jødiske tekster. Hun kommer til å bli en av filosofen Martin Bubers medarbeidere. Hun er motstander av psykoanalysen, har brent alle dokumenter som har å gjøre med hennes sammenbrudd og historie som hysterisk pasient på 1880-tallet, og har instruert sin familie om at det ikke må komme ut informasjon om denne perioden i henne liv når hun er død.