Galleri

  • Johann Wolfgang von Goethe vender tilbake til Frankfurt og begynner å praktisere som jurist. Han er besatt av skapertrang og føler seg beslektet med menneskehetens store genier.

  • Johann Wolfgang von Goethe utgir dramaet om frihetshelten, den frankiske ridderen Götz von Berlichingen, som viser tydelig innflytelse fra Shakespeare. Verket gjør et dypt inntrykk på tidens ungdom. Dets frihetspatos, dets levende persontegning og fremfor alt heltens kamp mot øvrighetens skinnkultur bestyrker den unge generasjonen i dens egen opposisjon mot samfunnsordningen. Dramaet utgjør et høydepunkt i Sturm und Drang-tidens diktning.

  • Johann Wolfgang von Goethe er 26 år gammel og bryter igjen opp fra Frankfurt, og tar imot en innbydelse fra hertug Karl August av Sachsen-Weimar om å komme til Weimar. Han skal komme til å bli her til sin død.

    I Weimar blir Goethe en ledende embetsmann. Han arbeider med veibygging, gruvedrift, hær- og skolevesen og statsfinanser. Avgjørende betydning for hans videre utvikling som dikter får hans vennskap med Charlotte von Stein. Hun er 7 år eldre enn ham, gift med en respektert hoffmann og mor til 7 barn. Under hennes innflytelse finner Goethe frem til likevekt og harmoni.

  • Johann Wolfgang von Goethe er i Frankfurt samtidig med saken om Susanna Margaretha, som i 1772, rett etter at Goethe hadde returnert fra Strasbourg, hvor han i en oppgave hadde skrevet om et slikt tilfelle, hadde myrdet sitt nyfødte barn. Senere skulle han komme til å stemme for dødsstraff for et slikt tilfelle. I Frankfurt i hans ungdom ble slike rettssaker utført med pomp og prakt som i et teaterstykke for hele byen. Alle deltakere var iført fargerike kostymer. Hun var en fattig soldatdatter, og var blitt forført av en omreisende gullsmed som snart forsvant.

  • Johann Wolfgang von Goethes mor, Catharina Elizabeth, dør i Frankfurt 77 år gammel. Sønnen har ikke sett henne på elleve år, og han kommer ikke i begravelsen og ikke når arven skal fordeles. I notatene hans fra reisene står det ikke et ord om den siste gangen han så henne, i 1797.

  • Arthur Schopenhauer dør av hjertesvikt hjemme på sin sofa. Han har katten sin på fanget. Han har alltid vært en stor dyreelsker, og har levd sammen med sine to pudler som eneste familie.

    Schopenhauer er blitt regnet som en pessimistisk, angrepslysten og kynisk mann. For ham har verden og den menneskelige eksistens absurde tilskikkelser fulle av aktiviteter, drifter og konflikter som ikke fører noe sted hen, og ikke tjener noen hensikt.

  • I Frankfurt blir fredsavtalen mellom Tyskland og Frankrike underskrevet på Hotel Schwan. Tyskland har vunnet den endelige seieren.

  • Friederich Nietzsche blir undersøkt av Dr. Otto Eiser og oftalmologen Gustav Krüger i Franfurt for sine store helseplager

  • Bertha Pappenheim, kjent som Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freud bok om hysteri fra 1885, flytter til Frankfurt, hvor størstedelen av morsslekten hennes bor.

    Hennes kusine, forfatteren Anna Ettlinger, har oppfordret henne til å skrive, og dette året utgir Bertha anonymt en samling eventyr for barn, der noen av eventyrene tar utgangspunkt i de hun fortalte til Breuer i sine drømmeaktige perioder, den gangen hun var hans pasient. Det ser ut til at dette skrivearbeidet har langt større terapeutisk effekt på henne enn Breuers «snakkekur» hadde.

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for ti år siden, utgir en bok med eventyr for barn på engelsk: Short Stories for Children.

    Bertha er også aktiv som sosialarbeider for jødiske innvandrere i Frankfurt, og leder for et barnehjem for jødiske jenter.

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for tolv år siden, og Freuds bok om hysteri som utkom for to år siden, utgir en bok med fortellinger, In the Second-Hand Shop, under the pseudonym P. Berthold.

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Women’s Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner.