Johann Wolfgang von Goethe er i Frankfurt samtidig med rettssaken om Susanna Margaretha, som har myrdet sitt ufødte barn

Johann Wolfgang von Goethe er i Frankfurt samtidig med saken om Susanna Margaretha, som i 1772, rett etter at Goethe hadde returnert fra Strasbourg, hvor han i en oppgave hadde skrevet om et slikt tilfelle, hadde myrdet sitt nyfødte barn. Senere skulle han komme til å stemme for dødsstraff for et slikt tilfelle. I Frankfurt i hans ungdom ble slike rettssaker utført med pomp og prakt som i et teaterstykke for hele byen. Alle deltakere var iført fargerike kostymer. Hun var en fattig soldatdatter, og var blitt forført av en omreisende gullsmed som snart forsvant. Hun hevdet at han hadde hatt noe i vinen hennes, og snakket stadig om at djevelen hadde vært ved hennes side helt til barnet var drept. Hun ble dømt til døsstraff ved halshugging. Noen av de som sitter i juryen er Goethes slektninger. Dommeren erklærer dødsdommen kledt i en svart kappe med støvler med sporer på. Over skuldrene han han en rød kappe, og frem fra den trekker han den fryktede røde staven, som han brekker i to og kaster ved jentas føtter. I fengselet får hun det tradisjonelle siste måltidet med mange retter servert, mens medlemmer av juryen og presteskapet ser på, sammen med skarpretteren. Prestene spiser ikke så mye. Jenta tar en slurk vann. Hun blir bundet med tau og til kirkeklokkenes sang ledet gjennom gatene. Skarpretteren leder henne med tauet. Hodet blir kuttet av med ett slag med sverdet til prestenes sang. Søsteren hennes må kvittere ut for eiendelene hennes: noen klær, en bønnebok, et lite perlekjede - kanskje en gave fra gullsmeden.