Portrettbilde
Andre navn
Anna O
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
27 februar 1859
Fødselssted
Dødsdato
28 mai 1936
Dødssted

Galleri

  • Bertha Pappenheim blir født av jødiske foreldre i Wien. Familien er svært rik, og har allerede to døtre. Det skal også komme til å bli født en bror om halvannet års tid. Bertha skal komme til å bli kjent som «Anna O.» i boken om hysteri som Sigmund Freud kommer til å utgi sammen med sin kollega Joseph Breuer i 1885. Familien hun skal vokse opp i er svært ortodoks; døtre oppdras til å gjøre seg egnet på ekteskapsmarkedet. Hun kommer til å få undervisning i broderi, engelsk, fransk og italiensk, pianospill, hesteridning og lesning av hebraiske tekster og bibeltekster.

  • I Wien publiserer legen Rudolf Heidenhein en artikkel om hypnotiske fenomener som afasi (språkforstyrrelse eller svekkelse av evnen til å snakke) og fargeblindhet i et legetidsskrift.

    Selv om den unge wienerinnen Bertha Pappenheim. som skal bli kjent som hysterikeren «Anna O.» i Sigmund Freud og Joseph Breuers studie i hysteri, aldri selv har vært til stede på den danske hypnotisøren Carl Hansens hypnoseforestillinger, er det usannsynlig at hun ikke har fått med seg debatten om fenomenet i media, og som samtaleemne blant Wiens borgere.

  • Bertha Pappenheim, en ung jødisk kvinne fra en rik familie i Wien, som skal komme til å bli kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freuds verk om hysteri som de skal komme til å utgi om fem år, begynner å pleie sin far, som er blitt svært syk av brysthinnebetennelse.

  • Bertha Pappenheim, som siden skal komme til å bli kjent som den hysteriske psienten Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri, har vært syk i hele høst. Hun har slitt seg ut med å pleie den syke faren, en rik og innflytelsesrik mann som hun har et intenst forhold til, og hun har utviklet stadig flere uforklarlige kroppslige symptomer. Fra og med i dag er hun helt sengeliggende.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.

    Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.

  • Bertha Pappenheim føler seg noe bedre i dag. Hun er oppe av sengen for første gang på mange måneder.

  • Bertha Pappenheims far Siegmund, dør. Han har vært syk i flere måneder, og det er Bertha som har pleiet ham, inntil hun selv ble sengeliggende i desember. Dødsfallet går sterkt inn på henne, dette er det verste som kunne ha skjedd henne. Tilstanden hennes forverres umiddelbart. I to dager er hun fullstendig i sjokk, ute av stand til å gjøre noe som helst.

  • Bertha Pappenheim ser ut til å ha kommet inn i en ny form for sinnstilstand nå. Hun er mye roligere, og angsten hennes er blitt merkbart mindre. Men hun har store synsforstyrrrelser, og lammelsene hennes er det fremdeles. Når hun for eksempel ser på en blomsterbukett, klarer hun ikke å se hele buketten, kun en og en blomst. Hun klager over at hun ikke er i stand til å gjenkjenne mennesker uten ved å tenke seg grundig om. Det er som om alle mennesker er voksfigurer som ikke har noe å gjøre med henne selv.

  • Bertha Pappenheim får besøk av en ny lege som er tilkalt for å undersøke henne. Joseph Breuer er ogå til stede mens han kollega undersøker pasienten, mens Bertha fullstendig ingorerer nykommeren, til tross for hans anstrengelser for å få henne til å legge merke til ham. Det er som om han ikke finnes. Til slutt blåser den nyankone legen røyk inn i ansiktet hennes for å vekke hennes oppmerksomhet, og det utløser en voldsomt reaksjon; det er som om hun brått får øye på ham, og så løper hun til døren og tar ut nøkkelen. Deretter faller hun om på gulvet, bevisstløs.

  • Bertha Pappenheim har fått det mye dårligere de siste ukene. Hun er nå suicidal, og hennes lege Breuer anser det som risikabelt at hun skal oppholde seg her i leiligheten i tredje etasje i Wien. Derfor blir hun i dag flyttet til en liten filial til en nerveklinikk som ligger et stykke utenfor byen, og som er drevet av en av hans kollegaer utenfor byen. Dermed blir det vanskelig for Breuer å besøke henne hver dag, slik han har gjort den siste tiden. Hun blir nå medisinert med chloral, som er tidens beroligende medisin.

  • Bertha Pappenheim har tålt forflytningen til sommerhuset hun nå befinner seg i, dårlig. Hun har hverken sovet eller spist noe på tren døgn, og hun har forsøkt å ta sitt eget liv en rekke ganger. Disse utfører hun i hagen, og hun gjør det aldri på en slik måte at det er virkelig fare for livet. Hun knuser vinduer i huset, og opplever en rekke hallusinajsoner. Så roer hun seg etter hvert ned, og tillater sykepleieren å mate henne. Hun får chloral å sove på.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers hysteriske pasient, er i ferd med å bli markert dårligere igjen. Hun er opprømt, irritabel, det er sjelden hun har sine «gode dager» nå. Men det er ikke så lett å få øye på om det «fremdeles fins noe der inni henne» som må lukes ut, syns Breuer. Og han begynner å legge merke til at Bertha ser ut til å leve mer i fortiden enn i nåtiden. Det vil si - hun lever i fjoråret. Det virker som om hun ved hjelp hans hypnose-teknikk gjennomgår vanskelige hendelser en for en. Hun liksom rydder opp i det som har skjedd året før.

  • Bertha Pappenheim er denne juleuken svært agitert. Hver kveld, når Breuer hypnotiserer henne, i stedet for å fortelle ham om nye og opprivende ting som hun har opplevd, slik at han kan hjelpe henne med å kvitte seg med dem, forteller hun om det som skjedde i julen for ett år siden, da hun hadde spesielt mange angstfylte opplevelser. Når lege og pasient sammen har gått gjennom disse årsgamle hendelsene, opplever en markert lettelse i sinnstilstanden.

  • Bertha Pappenheim begynner nå å bli merkbart bedre i sine hysteriske symptomer. Det har gått ett år siden hennes far døde og hun ble sengeliggende med alle slags plager, men nå er det som om hun blir både klarere og mer systematisk, syns hennes lege Joseph Breuer. De to atskilte formene for bevissthet som hun har vært preget av så langt, det hun kaller den gode og den onde siden, veksler nå på en slik måte at det om dagen og ettermiddagen er den drømmeliknende tilstanden der hun gjenopplever gruvekkende opplevelser som dominerer.

  • Bertha Pappenheim ser nå ut til å ha kommet til et slags vendepunkt i det terapeutiske arbeidet som hun og legene hennes, Joseph Breuer, gjennomfører i fellesskap på klinikken Inzersdorf, som ligger i landlige omgivelser utenfor Wien. Terapien går ut på at hun etter et slags katharsisk prinsipp dag for dag spiller ut grufulle opplevelser fra i fjor, året da faren hennes ble syk og døde. Det virker som om Bertha har bestemt seg for å årsdagen for hennes innleggelse på klinikken skal være slutten på terapien.

  • Bertha Pappenheim blir innlagt på sanatoriet Bellevue i Kreuzlingen. Hun er slett ikke helbredet for sine hysteriske lidelser, slik hennes lege Breuer påstår; hun skal komme til å bli her i fire måneder. Symptomene hennes er omtrent de samme som før ved innleggelsen, og når hun utskrives i oktober, kommer hun heller ikke til å være helbredet. I tillegg til sin avhengighet av chloral, som hun får for å roe seg ned og få sove, er hun nå blitt avhengig av morfin, som Breuer har forordnet for å dempe nervesmerter hun har i ansiktet.

  • Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha og forteller om hennes venninne Bertha Pappenheim, som har vært Breuers pasient. Det er Berthas far som har vært Marthas verge etter at hennes egen far døde. Freud forteller at Bertha er tilbake på sanatoriet. Breuer snakker om henne hele tiden. Han ønsker at hun kunne få dø, slik at hun kunne bli fri fra sine uutholdelige lidelser. Hun kommer aldri til å bli frisk igjen, mener Breuer.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha at hans kollega og venn Joseph Breuers kone Mathilde ble sjalu på hans kollega Breuers pasient Bertha Pappenheim, som siden skal bli kjent som «Anna O». Det begynte ogå å gå rykter i Wien om de to. Da han i fjor avsluttet behandingen av Bertha og tok med sin kone til Veneiza, var det ikke fordi pasienten var frisk, men fordi han kastet inn håndklet og overførte henne til Bellevue-sanatoriet.

  • Martha Bernays, Sigmund Freuds forlovede, skriver til sin mor og forteller om sin venninne Bertha Pappenheim, som har vært Sigmunds kollega og venne Jospeh Breuers pasient, og som han og Breuer har diskutert inngående. Breuer har skrevet om hennes i deres felles bok om hysteriet som utkom for et par år siden. Martha kan fortelle at Bertha slett ikke er frisk. Hun er fremdeles plaget av hallusinasjoner om kvelden. Det er nå fem år siden hun var Breuers pasient. Han har siden nektet å ta henne tilbake i terapi.

  • Bertha Pappenheim, kjent som Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freud bok om hysteri fra 1885, flytter til Frankfurt, hvor størstedelen av morsslekten hennes bor.

    Hennes kusine, forfatteren Anna Ettlinger, har oppfordret henne til å skrive, og dette året utgir Bertha anonymt en samling eventyr for barn, der noen av eventyrene tar utgangspunkt i de hun fortalte til Breuer i sine drømmeaktige perioder, den gangen hun var hans pasient. Det ser ut til at dette skrivearbeidet har langt større terapeutisk effekt på henne enn Breuers «snakkekur» hadde.

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for ti år siden, utgir en bok med eventyr for barn på engelsk: Short Stories for Children.

    Bertha er også aktiv som sosialarbeider for jødiske innvandrere i Frankfurt, og leder for et barnehjem for jødiske jenter.

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for tolv år siden, og Freuds bok om hysteri som utkom for to år siden, utgir en bok med fortellinger, In the Second-Hand Shop, under the pseudonym P. Berthold.

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Women’s Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner.