• Wolfgang Amadeus Mozart opptrer sammen med sin søster Anna Marie, kalt Nannerl, ved hoffene i München og Wien, og året etter tar faren dem med på en lengre Europa-turné, bl.a. til Brussel og Paris.

  • Wolfgang Amadeus Mozart og hans far tilbringer 10 uker i Wien. Mozart fornyer nå kontakten med wienermusikken og mottar sterke inntrykk fra Joseph Haydns kvartetter og symfonier, noe som kan spores i symfoni nr. 25 og 29 og seks strykekvartetter.

  • Wolfgang Amadeus Mozart bryter definitivt med erkebiskopen og tar fast opphold i Wien, der han i 1782 gifter seg med Aloysia Webers søster, Constanze, og forsøker å leve som såkalt fri kunstner, dvs. uten fast stilling hos fyrste eller kirke. Han tar imot elever, holder konserter og er i årene som følger Wiens mest feirede pianist.

  • Wolfgang Amadeus Mozarts Don Giovanni får sin uroppførelse.

    Mozart blir utnevnt til keiserlig kammerkomponist, men inntektene fra konsertvirksomheten svikter, populariteten er synkende, og det skal mye til for å redde ham unna all den gjelden som har hopet seg opp. Et lyspunkt kommer med operaen Così fan tutte (1790), men på grunn av keiserens død får den bare få oppførelser.

  • Wolfgang Amadeus Mozarts far er nylig død. Mozart har en fugl, Star i et fuglebur. Denne dagen dør også fuglen, og Mozart skriver et langt sørgedikt til den. Det er riktig elendig poesi.

  • Wolfgang Amadeus' Mozarts opera Don Giovanni blir urfremført i Praha. Mozart har komponert helt frem til premieren, og han dirigererer selv. Premieren blir en stor suksess. Handlingen er basert på legenden om Don Juan, den store kvinnebedåreren, og foregår i Sevilla på 1600-tallet.

  • Wolfgang Amadeus Mozart dør I Wien etter flere måneders sykdom. Den økonomiske situasjonen har bedret seg dette siste leveåret. Han er ustanselig i arbeid, og mange av hans største verker blir nå skrevet ned i en voldsom fart: operaene La clemenza di Tito (Titus), Die Zauberflöte (Tryllefløyten), Requiem (fullført av hans elev Franz Xaver Süssmayr), motetten, klarinettkonserten i A-dur m.m. I samsvar med datidens skikk blir han begravd i en fellesgrav på kirkegården St. Marx.

  • Constanze Mozart, Wolfgang Amadeus Mozarts enke, flytter sammen med sin leieboer, dansken Georg Nikolaus von Nissen, som er diplomat.

  • Ludwig van Beethoven går gjennom en vanskelig periode. Han må pleie sin tuberkulosesyke bror, er pengelens og deprimert. Venner legger merke til at han tar dårlig vare på sin fremtreden, særlig er bordmanerene udelikate. Han begynner først å komponere igjen når han får høre nyheten om Napoelons nederlag i Vitoria i Spania.

  • Carl Johan, konge av Sverige, invaderer Norge. Den norske motstanden blir raskt slått ned. Oberst Krebs stanser svenskene ved Kongsvinger, men Fredrikstad blir erobret. Den norske hæren trekker seg tilbake vest for Glomma, slik blir det lettere å forsvare seg. Carl Johan ønsket ingen lang krig som ville virke negativt når seierherrene etter napoleonskrigene skulle møtes til forhandlinger i Wien. Etter tre ukers krig ble det derfor våpenstillstand.

  • Wien-kongressen etableres for å re-etablere og restaurere forholdet mellom de europeiske statene etter napoleonskrigene. Den pågår frem til juni 1815.

  • I Wien undertegnes en avtale som skaper en ny politisk situasjon i Europa. Den tyske konføderasjon og Polen opprettes, og Sveits garanteres nøytralitet. Luxembourg erklærer uavhengighet fra Frankrike.

  • Franz Liszt er en ungarsk gutt på elleve år fra en meget musikalsk familie. Dette året er han i Wien, hvor han debuterer som pianist til stor suksess. En av de som gir sine lykkeønskninger er Beethoven.

  • Franz Liszt er en elleve år gammel og svært musikalsk ungarsk gutt som holder en konsert i Wien med blant annet Beethoven, som er en venn av hans foreldre, til stede.

  • Ludwig van Beethoven dør som 56-åring. Han har vært syk lenge, og døv i mange år. Hans dødsleie foregår under et voldsomt tordenvær, og et stort tordenskrall lyder i dødsøyeblikket.

  • Alfred Tennysons venn Arthur Hallam får et slag (cerebral hæmorrhage) mens han ferierer i Wien, og dør. Tapet av vennen er oppskakende på Tennyson, men inspirerer ham også til å skrive et utall vers som skal komme til å bli ansett som blant den vakreste poesien skrevet i England. Men etter dette skriver han nesten ikke noe på ti år.

  • I Wien viser professor Zemmelweis at barselfeber kan forebygges ved at fødselshjelperen vasker hendene i klorkalkvann før besøket på barselavdelingen.

  • Dr. Semmelweiss' avhandling om årsakene til og midlene som barselfeber publiseres

  • Dr. Semmelweiss' avhandling om årsakene til og midlene som barselfeber publiseres

  • Bertha Pappenheim blir født av jødiske foreldre i Wien. Familien er svært rik, og har allerede to døtre. Det skal også komme til å bli født en bror om halvannet års tid. Bertha skal komme til å bli kjent som «Anna O.» i boken om hysteri som Sigmund Freud kommer til å utgi sammen med sin kollega Joseph Breuer i 1885. Familien hun skal vokse opp i er svært ortodoks; døtre oppdras til å gjøre seg egnet på ekteskapsmarkedet. Hun kommer til å få undervisning i broderi, engelsk, fransk og italiensk, pianospill, hesteridning og lesning av hebraiske tekster og bibeltekster.

  • Danmark prøver ved fredsforhandlingene i Wien å gi Dansk Vestindia til Det tyske forbundet mot å få beholde hertugdømmene Slesvig og Holsten. Men forslaget blir avvist.

  • Sigmund Freud begynner sine universitetsstudier i Wien. Etter en kort flørt med jusen, bestemmer han seg for å satse på vitenskapelige studier. Siden skal han huske tilbake til sine studentår som de lykkeligste i sitt liv. Hans lærere er de kjente vitenskapsmennene Ernst von Brücke og Theodor Meynert, begge medlemmer av det som blir kalt den mekanistiske skolen, som har som utgangspunkt at man kan nærme seg livet som en maskin som opererer etter uforanderlige, rasjonelle lover.

  • Henrik Ibsen er i Wien, han er med i juryen til verdensutstillingen. Han har travle dager og vurderer malerier og skulpturer sammen med andre prominente menn. En av dem er Tobias Müller, som er Amalies svoger, og forretningsmann og skipsreder i Bergen.

  • Den prøysiske filosofen og psykologen Franz Brentano utgir en bok som antyder at det kan finnes et ubevisste, Psykologi fra et empirisk standpunkt. Brentanos skal vise seg å bli en viktig lærer for Sigmund Freud.

  • Sigmund Freud har hjertesorg etter å ha mottatt nyheten om at hans store ungdomsforelskelse Gisela har forlovet seg med en annen. Han skriver et bittert dikt hvor han ønsker henne et langt og ulykkelig ekteskap. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å vie seg til en naturvitenskapelig karriere. Han er nitten år gammel.

  • Ole Bull er på reise med sin lille familie og møter Franz Liszt i Wien for siste gang. Han gir noen konserter her, for fulle hus.

  • I Wien holder legen Rudolf Heidenhein en forelesning der han forsøker å skissere en teori som kan forklare den dyriske magnetismen som får så stor oppmerksomhet for tiden.

    Det er kun to uker siden Heidnehein først gjorde sine første erfaringer med hypnosen og den danske hypnotisøren Carl Hansens spektakulære fremvisninger av hva han kan få hypnotiserte mennesker til å gjøre. Forelesningen kommer om et par uker til å bli publisert i et anerkjent legetidsskrift i Wien.

  • Carl Hansen har i dag ankommet Wien og holder hypnoseshow i Ringtehater.

  • Sigmund Freud skriver (på engelsk) til sin venn Eduard Silberstein at han har bestemt seg for å bli hjemme og lese til en eksamen i stedet for å gå og se Carl Hansens hypnose-forestilling i Ringtheater i Wien.

  • I Wien setter politiet i dag en stopper for Carl Hansens forestilling med hypnose.

  • I Wien publiserer legen Rudolf Heidenhein en artikkel om hypnotiske fenomener som afasi (språkforstyrrelse eller svekkelse av evnen til å snakke) og fargeblindhet i et legetidsskrift.

    Selv om den unge wienerinnen Bertha Pappenheim. som skal bli kjent som hysterikeren «Anna O.» i Sigmund Freud og Joseph Breuers studie i hysteri, aldri selv har vært til stede på den danske hypnotisøren Carl Hansens hypnoseforestillinger, er det usannsynlig at hun ikke har fått med seg debatten om fenomenet i media, og som samtaleemne blant Wiens borgere.

  • I Wien holder legen Benedikt en forelesning for byens medisinske selskap om katalepsi (total muskelstivhet) og mesmerisme (hypnose).

  • Otto Weininger blir født i Wien som den førstefødte av det som etter hvert skal bli syv søsken, hvorav Otto vil bli den første som overlever småbarnsalderen.

    Faren er en anerkjent og begavet gullsmed, moren er hardt arbeidende, ofte syk. Hun skal komme til å dø av tuberkulose som 52-åring. Men da kommer hennes sønn Otto allerede til å ha vært død ved egen hånd i seks år.

    Besteforeldrene på begge sider er jøder som kom til Wien i forbindelse med den store jødiske migrasjonen fra andre deler av det østerikske keiserdømmet etter 1848.

  • Bertha Pappenheim, en ung jødisk kvinne fra en rik familie i Wien, som skal komme til å bli kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freuds verk om hysteri som de skal komme til å utgi om fem år, begynner å pleie sin far, som er blitt svært syk av brysthinnebetennelse.

  • Bertha Pappenheim, som siden skal komme til å bli kjent som den hysteriske psienten Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri, har vært syk i hele høst. Hun har slitt seg ut med å pleie den syke faren, en rik og innflytelsesrik mann som hun har et intenst forhold til, og hun har utviklet stadig flere uforklarlige kroppslige symptomer. Fra og med i dag er hun helt sengeliggende.

  • Sigmund Freud er ferdig utdannet lege i Wien, og går i gang med forsking på afasi og mikroskopisk neuroanatomi.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.

    Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.

  • Bertha Pappenheim føler seg noe bedre i dag. Hun er oppe av sengen for første gang på mange måneder.

  • Bertha Pappenheims far Siegmund, dør. Han har vært syk i flere måneder, og det er Bertha som har pleiet ham, inntil hun selv ble sengeliggende i desember. Dødsfallet går sterkt inn på henne, dette er det verste som kunne ha skjedd henne. Tilstanden hennes forverres umiddelbart. I to dager er hun fullstendig i sjokk, ute av stand til å gjøre noe som helst.

  • Bertha Pappenheim ser ut til å ha kommet inn i en ny form for sinnstilstand nå. Hun er mye roligere, og angsten hennes er blitt merkbart mindre. Men hun har store synsforstyrrrelser, og lammelsene hennes er det fremdeles. Når hun for eksempel ser på en blomsterbukett, klarer hun ikke å se hele buketten, kun en og en blomst. Hun klager over at hun ikke er i stand til å gjenkjenne mennesker uten ved å tenke seg grundig om. Det er som om alle mennesker er voksfigurer som ikke har noe å gjøre med henne selv.

  • Bertha Pappenheim får besøk av en ny lege som er tilkalt for å undersøke henne. Joseph Breuer er ogå til stede mens han kollega undersøker pasienten, mens Bertha fullstendig ingorerer nykommeren, til tross for hans anstrengelser for å få henne til å legge merke til ham. Det er som om han ikke finnes. Til slutt blåser den nyankone legen røyk inn i ansiktet hennes for å vekke hennes oppmerksomhet, og det utløser en voldsomt reaksjon; det er som om hun brått får øye på ham, og så løper hun til døren og tar ut nøkkelen. Deretter faller hun om på gulvet, bevisstløs.

  • Bertha Pappenheim har fått det mye dårligere de siste ukene. Hun er nå suicidal, og hennes lege Breuer anser det som risikabelt at hun skal oppholde seg her i leiligheten i tredje etasje i Wien. Derfor blir hun i dag flyttet til en liten filial til en nerveklinikk som ligger et stykke utenfor byen, og som er drevet av en av hans kollegaer utenfor byen. Dermed blir det vanskelig for Breuer å besøke henne hver dag, slik han har gjort den siste tiden. Hun blir nå medisinert med chloral, som er tidens beroligende medisin.

  • Bertha Pappenheim har tålt forflytningen til sommerhuset hun nå befinner seg i, dårlig. Hun har hverken sovet eller spist noe på tren døgn, og hun har forsøkt å ta sitt eget liv en rekke ganger. Disse utfører hun i hagen, og hun gjør det aldri på en slik måte at det er virkelig fare for livet. Hun knuser vinduer i huset, og opplever en rekke hallusinajsoner. Så roer hun seg etter hvert ned, og tillater sykepleieren å mate henne. Hun får chloral å sove på.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers hysteriske pasient, er i ferd med å bli markert dårligere igjen. Hun er opprømt, irritabel, det er sjelden hun har sine «gode dager» nå. Men det er ikke så lett å få øye på om det «fremdeles fins noe der inni henne» som må lukes ut, syns Breuer. Og han begynner å legge merke til at Bertha ser ut til å leve mer i fortiden enn i nåtiden. Det vil si - hun lever i fjoråret. Det virker som om hun ved hjelp hans hypnose-teknikk gjennomgår vanskelige hendelser en for en. Hun liksom rydder opp i det som har skjedd året før.

  • Bertha Pappenheim er denne juleuken svært agitert. Hver kveld, når Breuer hypnotiserer henne, i stedet for å fortelle ham om nye og opprivende ting som hun har opplevd, slik at han kan hjelpe henne med å kvitte seg med dem, forteller hun om det som skjedde i julen for ett år siden, da hun hadde spesielt mange angstfylte opplevelser. Når lege og pasient sammen har gått gjennom disse årsgamle hendelsene, opplever en markert lettelse i sinnstilstanden.

  • Sigmund Freud begynner sin medisinske karriere på Theodor Meynerts klinikk på riskhospitalet i Wien

  • Bertha Pappenheim, som er Jospeh Breuers pasient, begynner nå å bli merkbart bedre i sine hysteriske symptomer. Det har gått ett år siden hennes far døde og hun ble sengeliggende med alle slags plager, men nå er det som om hun blir både klarere og mer systematisk, syns Breuer. De to atskilte formene for bevissthet som hun har vært preget av så langt, det hun kaller den gode og den onde siden, veksler nå på en slik måte at det om dagen og ettermiddagen er den drømmeliknende tilstanden der hun gjenopplever gruvekkende opplevelser som dominerer.

  • Søren Krøyer stiller ut på Salongen i Paris. Herfra reiser han videre til en utstilling i Wien, hvor han blant annet treffer Anna og Michael Ancher, som lovpriser Skagen på nordspissen av Jylland som et deilig oppholdssted. S

    Søren reiser videre til München, Praha, Dresden og Berlin, og så tilbake til København.

  • Bertha Pappenheim ser nå ut til å ha kommet til et slags vendepunkt i det terapeutiske arbeidet som hun og legene hennes, Joseph Breuer, gjennomfører i fellesskap på klinikken Inzersdorf, som ligger i landlige omgivelser utenfor Wien. Terapien går ut på at hun etter et slags katharsisk prinsipp dag for dag spiller ut grufulle opplevelser fra i fjor, året da faren hennes ble syk og døde.

  • Bertha Pappenheim blir innlagt på sanatoriet Bellevue i Kreuzlingen. Hun er slett ikke helbredet for sine hysteriske lidelser, slik hennes lege Breuer påstår; hun skal komme til å bli her i fire måneder. Symptomene hennes er omtrent de samme som før ved innleggelsen, og når hun utskrives i oktober, kommer hun heller ikke til å være helbredet. I tillegg til sin avhengighet av chloral, som hun får for å roe seg ned og få sove, er hun nå blitt avhengig av morfin, som Breuer har forordnet for å dempe nervesmerter hun har i ansiktet.

  • Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.

  • Sigmund Freud, som nå er 28 år gammel, begynner mot slutten av dette året å eksperimentere med medisinske egenskapene til kokain. Han er en ambisiøs ung forsker, ivrig etter å gjøre en vitenkapelig oppdagelse han trenger både berømmelse og penger. Og når har han lest en artikkel av en militærkirurg om kokainens egenskaper. Der har han lest at unge bayerske soldatrekrutter blir oppsiktsvekkende motstandsdyktige mot sult og tretthet når de får litt kokain tilsatt i drikkevannet. Dette syns Freud er svært interessant.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha og forteller om hennes venninne Bertha Pappenheim, som har vært Breuers pasient. Det er Berthas far som har vært Marthas verge etter at hennes egen far døde. Freud forteller at Bertha er tilbake på sanatoriet. Breuer snakker om henne hele tiden. Han ønsker at hun kunne få dø, slik at hun kunne bli fri fra sine uutholdelige lidelser. Hun kommer aldri til å bli frisk igjen, mener Breuer.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha at hans kollega og venn Joseph Breuers kone Mathilde ble sjalu på hans kollega Breuers pasient Bertha Pappenheim, som siden skal bli kjent som «Anna O». Det begynte ogå å gå rykter i Wien om de to. Da han i fjor avsluttet behandingen av Bertha og tok med sin kone til Veneiza, var det ikke fordi pasienten var frisk, men fordi han kastet inn håndklet og overførte henne til Bellevue-sanatoriet.

  • Sigmund Freud starter behandlingen av sin venn og kollega Ernst Fleischl med kokain. Fleischl er blitt morfinavhenig på grunn av uutholdelige smerter som resultat av at han har måttet fått amputert tommelen etter et uhell under en operasjon. Deres felles venn Joseph Breuer er med på den eksperimentelle behandlingen.

  • Sigmund Freud skriver til Martha om hvor mismodig han føler seg i forhold til sin venn Fleischls smertefulle tilstand. Det ser ikke ut til at han har klart å døyve hverken smertene eller å helbrede de øvrige symptomene. Han ber en kollega om å utføre en ny operasjon på Fleischls hånd, der den amputerte tommelen har sittet.

  • Sigmund Freud skriver på en artikkel om kokainens store muligheter til et medisinsk tidsskrift. Hans kollega venn og mesen Joseph Breuer er svært skeptisk til at han skal fortelle noe som helst om eksperimentet han har gjort med sin venn Fleischl, skriver Freud til sin forlovede Martha. Men han tar ikke hensyn til vennens råd. Det er svært viktig for ham å gjøre en stor vitenskapelig oppdagelse nå. Han trenger både æren og muligheten for økte inntekter.

  • Sigmund Freud sender sin aritkkel om kokain til et legetidsskrift.

  • Rudolf Steiner, som nå i et par år har arbeidet med å redegere Goethes skrifter, flytter inn hos ekteparet Ladislaus og Pauline Specht i Wien, for å være huslærer for de fire sønnenederes.

    Her kommer han til å bo frem til 1890. Huslege i familien er Joseph Breuer, og Steiner og Breuer treffer hverandre i deres hjem.

  • Sigmund Freud har nå begynt å gi sin venn Fleischl kokain som injeksjoner mot hans morfinavhengighet og store smerter.

  • Sigmund Freud blir universitetslærer i neuropatologi ved Universitetet i Wien.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha om muligheten for å låne mer penger av vennen Fleischl, som er hans pasient, og også svært velstående. Dersom han gjør det, kan det hende han ikke lenger er blant de levende når det er blitt tid for å tenke på å tilbakebetale lånet.

  • Sigmund Freud publiserer en forelesning i Wien der han hevder at han har helbredet en morfinist ved å gi ham kokain. Det er sin venn Fleischl han sikter til. Han han har ingen betenkeligheter med å anbefale kokain injisert direkte i pasienten ved slike tilfeller, skriver han, og det har ingen vanedannende effekt. Tvert i mot ser pasienten ut til å føle antipati mot kokain. Det skal siden bli kjent kunnskap innenfor medisinen av et «upper» som kokain» og en «downer» som morfin eller heroin er en svært farlig miks, og dessuten svært vanedannende.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn, kollega og pasient Fleischl og ber om å få låne penger. Fleischl svarer ikke. Han er svært syk nå.

  • Lou Salomés forhold til Paul Reé ebber ut i løpet av vinteren dette året. Hun gifter seg med orientalisten F.C. Andreas, og kommer etter hvert inn i kretsen rundt Sigmund Freud i Wien.

  • Lou Salomés forhold til Paul Reé ebber ut i løpet av vinteren dette året. Hun gifter seg med orientalisten F.C. Andreas, og kommer etter hvert inn i kretsen rundt Sigmund Freud i Wien.

  • Sigmund Freud gifter seg med Martha Bernays, en jødisk kvinne fra Hamburg som han har vært forlovet med i flere år. I løpet av forlovelsestiden har de hatt en intens brevveksling.

    Paret skal etter hvert komme til å få seks barn sammen. Sigmund sier opp sin stilling ved sykehuset i Wien og starter privat praksis, der han spesialiserer seg på nervøse lidelser. Det er ikke så lett å få økonomien til å gå rundt.

  • Sigmund Freud skriver bekymret til sin forlovede Martha at hans venn Fleischl hallusinerer mer og mer. Han ser ut som et lik, og det er lite trolig at han kommer til å leve stort lenger. Freud er tilbake fra sitt studieopphold i Paris nå, og han gjenopptar sine nattevakter ved vennens sykeseng. Denne måneden åpner han privatpraksis i Wien. En av hans første pasienter er Mathilde Schleicher, som kommer fra en rik og velansett familie, og er kjent for å være en nervøs type. Faren hennes er en velkjent maler, og hun er selv musiker.

  • Martha Bernays, Sigmund Freuds forlovede, skriver til sin mor og forteller om sin venninne Bertha Pappenheim, som har vært Sigmunds kollega og venne Jospeh Breuers pasient, og som han og Breuer har diskutert inngående. Breuer har skrevet om hennes i deres felles bok om hysteriet som utkom for et par år siden. Martha kan fortelle at Bertha slett ikke er frisk. Hun er fremdeles plaget av hallusinasjoner om kvelden. Det er nå fem år siden hun var Breuers pasient. Han har siden nektet å ta henne tilbake i terapi.

  • Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

    De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

    Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

  • Sigmund Freud skriver en artikkel i et medisinsk fagblad der han imøtegår en kollega som har utført forsøk med stoffet kokain, som Freud har vært en varm talsmann for, både som bedøvelsesmiddel og til bruk for å avvenne morfinister. Kollegaen, Albrecht Erlenmeyer, er spesialist på morfinavhengighet, og har testet kokain på sine egne pasienter. Og hans resultater er de motsatte av Freuds: Ikke bare er hans morfinavhengige pasienter ikke blitt kvitt sin avhengighet - de er også blitt avhengige av kokain.

  • Sigmund Freud, som holder til i Wien, skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin, som han er i ferd med å bli kjent med. Det gjør godt å ha en kollega og fortrolig å diksutere faglige og personlige spørsmål med. Han skriver at han håper at de to kan fortsette å ha kontakt.

  • Sigmund Freud sitter på legekontoret sitt mens en av de kvinnelige pasientene hans ligger hyponotisert på divanen og skriver til sin venn og kollega Wilhelm Fliess i Berlin.

     

  • Rudolf Steiner, som nå er 28 år gammel, leser Friedrich Nietzsches Hinsides god og ondt. Dette er det første han leser av denne filosofen. Boken gjør uttslettelig inntrykk.

  • Sigmund Freud begynner behandlingen av Fanny Moser, den kvinnelige pasienten som skal komme til å gå under navnet Frau Emmy von N, og bli en av hans diskuterte pasienttilfeller i boken Studier i hysteri, som kommer til å bli å bli publisert i 1895.

  • Sigmund Freud besøker Fanny Moser på sanatoriet om ettermiddagen. Han legger merke til at hun farer nervøst opp når døren uventet går opp, så han gir beskjed om ar sykepleiere og leger skal banke tydelig på døren og ikke gå inn til henne før hun har ropt Kom inn. Ikke desto mindre er hun full av nervøse rykninger når en gjest kommer inn i rommet. Hun klager over at det høyre benet hennes er så kaldt og smertefullt. Freud forordner derfor varme bad og gir beskjed om at han kommer til å massere henne over hele kroppen to ganger daglig.

  • Sigmund Freud finner ved sitt morgenbesøk på sanatoriet der hans pasient Fanny Moser befinner seg, at hun er i en svært opphisset stemning, til tross for at hennes mangfoldige symptomer nå er mildere. Fra tid til annen roper hun ut: Jeg er erdd! Jeg er redd! Jeg tror jeg kommer til å dø! Freud spør henne om hva det er hun er så redd for. Hun svarer at hun ikke vet, hun er bare så redd.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner, som han har hatt i behandling de siste tre årene, og anvendt suggesjoner under hypnose på, ser ut til å være helbredet. Hun forærer ham en vakker historiebok med en hilsen der hun skriver hvor dypt dyp takknemlighet hun vil tenke på ham med. Det skal imidlertid viser seg at hun om ikke lenge kommer til å befinne seg i fen ullskala manisk tilstand.

  • Sigmund Freud har problemer med sin tidligere pasient Mathilde Schleichner. Hun er nå fullstendig manisk, ute av stand til å sove, og har de villeste planer.

    Hun snakker ustoppelig om den fantastiske musikerkarrieren hun er i ferd med å tre inn i, og alle millionene hun kommer til å tjene. Hun har også grandiose bryllupsplaner. Ved den minste provokasjon faller hun inn i voldsomme anfall som Freud anser som hysteriske. Freud er rådvill. Han forstår ikke hvordan han skal tolke denne oppførselen.

  • Sigmund Freud er opprådd i forhold til hva han skal gjøre med sin pasient Mathilde Schleichner. I dag legger han henne inn på en privat klinikk med diagnosen «sykliske følelsessvinginger.» I brevet til sykehuset skriver han tørt at pasienten ikke på noen graverende måte har overtrådt de grensene som hennes kjønn og dannelse tilsier - men at hun har gjort forsøkt på slik overtredelse. Sykehuset på sin side er mer nøkterne. De kaller Mathilde nyfoman.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner, som han nettopp har lagt inn på en privat klinikk, blir i dag karakterisert på denne måten av sin lege: «Nyfoman. Halvnaken, ruller rundt på bakken mens hun masturberer. Roper på doktor Freud. Hun vil være hans slave.» Om ikke lenge er det midlertid en av legene på sykehuset som blir gjenstanden for hennes erotiske besettelse.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner blir på klinikken han har lagt henne inn på i dag beskrevet på denne måten i journalen: «Hennes maniske delirium retter seg nesten utelukkende mot det seksuelle. Hun påstår at hun er gravid, hver gang hun har avføring er det en fødsel, avføringen er barnet, juvelen i kronen hennes, som hun forsøker å skjule under hodeputen.»

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner skrives ut fra klinikken der hun har vært innlagt siden oktober. Men hun er ikke helbredet. Freud har brukt suggesjoner under hypnose i behandlingen av henne, men mens hun har vært innlagt, har han gått over til det han kaller den katharsiske metoden, der pasienten snakker seg gjennom sine traumatiske erfaringer i bevisst tilstand i stedet for under hypnose. Han har i alle fall aldri vært særlig god til å hypnotisere.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner dør med voldsomme magekramper på grunn av den nye og oppskrytte medisinen sulfonal, som han har forordnet

  • Henrik Ibsen møter Johannes Brahms i Wien.

  • Henrik Ibsen er i Wien for å overvære prøver på Vildanden og En folkefiende.

  • Sigmund Freuds venn og kollega Ernst Fleischl dør i Wien, 45 år gammel. Freud har sterke følelser av skyld i forhold til vennens sykdom og død; det er han som har foreslått å bruke kokain mot morfinismen og de intense smertene Fleischl hadde etter amputasjonen av en finger. Fleischl var en lysende personlighet, intelligent, vakker, idérik og kunnskapsrik. Freud satte i sin tid alt inn på at de to skulle bli venner.

  • Joseph Breuer skriver til den tidligere forloveden til sin venn og kollega Fleischl, Franzi von Wertheimstein, at Fleischl mot slutten av livet hadde byttet ut chloral med morfin for å døyve de intense smertene sine. Chloral gjorde ham beruset og dum, forteller Breuer; han mistet bevisstheten både om seg selv og om omgivelsene. Og så måtte han jo i tillegg til alle sine andre plager også kjempe mot avhenigheten av overdrevent forbruk av chloral, som dessuten ga ham fryktelige abstinensproblemer. Amalie har i løpet av livet ofte tydd til chloral i perioder med søvnproblemer.

  • Dozent Dr. S. Freud. 18. 12. 92.

    Ord. 5-7 Uhr.

    IX. Berggasse 19.

    Liebster Freund!

    Freue mich Dir mitteilen zu können, daß unsere Hysterietheorie (Reminiszenz, Abreagieren etc.) am 1. Januar 93 im Neurologischen Zentralblatt zu lesen sein wird und zwar in Gestalt einer ausführlichen vorläufigen Mitteilung. Es hat Kämpfe mit dem Herrn Kompagnon genug gekostet.  Was macht Ihr Glückverschollenen?  Sieht man Euch zu Weihnachten hier, wie es die Fama will?

    Herzlichsten Gruß

    Dein Sigm. Freud.

  • Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir en artikkel i et legetidsskrift som tar for seg de psykiske årsakene til hysteriske symptomer. De to legene er i intenst arbeid med dette emnet, og arbeidet skal komme til uttrykk i boken Studier i hysteri, som vil utkomme om et par år, og siden bli regnet som selve grunnlaget for psykoanalysen som fagtradisjon.

  • Sigmund Freud om hvordan han anser at nevrastesi, som er en slags slapphet, motstykket til hysteri, en diagnose som mange menn får for tiden, og som ofte har impotens som konsekvens, er resultatet av et unormalt seksualliv, som masturbasjon og avbrutt samleie. Han skriver om sine tanker om dette betente temaet til sin venn og kollega Wilhem Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

  • I dag kan Sigmund Freud og andre innbyggere i Wien som leser aviser, i Deutsche Zeitung lese at August Strindberg er på vei til Wien for å holde en forelesning, og at man har erfart at han i forrige uke har forlovet seg med Frida Uhl, datteren til regjeringsråd Uhl. Frida oppholder seg for tiden i Wien i rollen som kulturjournalist.

    Dette er en alvorlig strek regningen for Strindberg, som den siste tiden, og i Fridas fravær, har vært svært opptatt i sin romantiske affære med Dagny Juel.

  • Sigmund Freuds kollega Wilhelm Fliess, som er øre-, nese- halsspesialst, har utviklet en teori om at det er en nær sammenheng mellom seksuelle forstyrrelser, som masturbasjon (som anses som svært skadelig), og reflekser i nesen.

    Freud gir sin venn tilbakemelding på en artikkel han har skrevet om dette. Han skriver i sakens anledning om hvordan det etter hans syn er en nær sammenheng mellom seksuelle erfaringer og - fortyrrelser og nevroser.

  • Teorien bygger på en anatomisk likhet mellom nesens slimhinner og genetalienes svampelegeme. Freud og Fliess spekulerer, om ikke psykosomatiske nesesymptomer, som eksempelvis nyseanfall, kan knyttes til hemmede libidonøse drifter.

  • I Wien utgir legen Benedikt en bok om hypnotiske fenomener, der han forteller om et møte med den danske magnetisøren Carl Hansen i forbindelse med Hansens besøk i Wien i 1880.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

  • Sigmund Freud er i ferd med å sende sin kone Martha og barna til landet. Han føler seg bredre nå, men slett ikke helt bra. Han skriver til sin fortrolige venn Wilhelm Fliess i Berlin om sine tanker om seksualiteten og nevrosene (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):