Sigmund Freud skriver en artikkel i et medisinsk fagblad der han imøtegår en kollega som har utført forsøk med stoffet kokain, som Freud har vært en varm talsmann for, både som bedøvelsesmiddel og til bruk for å avvenne morfinister. Kollegaen, Albrecht Erlenmeyer, er spesialist på morfinavhengighet, og har testet kokain på sine egne pasienter. Og hans resultater er de motsatte av Freuds: Ikke bare er hans morfinavhengige pasienter ikke blitt kvitt sin avhengighet - de er også blitt avhengige av kokain. Han mener doktor Freud har tilført menneskeheten en ny plage, i tillegg til alkohol og morfin. Freud føler seg dypt rammet av kritikken, og i sitt svar påpeker han de oppsiktsvekkende gode resultatene han selv hevder å hr hatt i sine forsøk med kokain og morfinavhengighet. Han understreker at det ikke er seg selv han har utført forsøkene på. Erlenmeyers resultater må ha sin årsak i at han har gitt pasientene kokain under huden, ikke oralt, slik han har foreslått. Dette, hevder han, er en alvorlig feil av legen, som hans pasienter har måttet betale prisen for. Etter dette skal ikke Freud komme til å befatte seg mer eksperimenter med kokain.