I Wien utgir legen Benedikt en bok om hypnotiske fenomener, der han forteller om et møte med den danske magnetisøren Carl Hansen i forbindelse med Hansens besøk i Wien i 1880.
Benedikt forteller at han den gangen spurte Hansen om han noen gang hadde vært vitne til at magnetiserte (hypnotiserte) personer snakket eller sang på språk som de ikke behersket i våken tilstand. Det kunne Hansen bekrefte; han fortalte Benedikt om en episode der en hypnotisert britisk offiser i Afrika, om en dag plutselig begynte å synge på et språk som ingen som var tilstede kunne gjenkjenne. Da han hørte dette, skriver Benedikt, sa han til Hansen at det må ha vært walisisk. Hansen kan forbløffet bekrefte at det var nettopp det språket man etter hvert fant ut at offiseren sang på. Da, forteller Benedikt, slo han Hansen vennlig på skulderen og sa: «Ser du min visjonære begavelse? Jeg kan til og med se noe som hendte i Afrika for mange år siden!»
Denne positivistiske forståelsen av det hypnotiske fenomenet er svært interessant for Benedikts kollega Joseph Breuer (som også er Sigmund Freuds kollega og mentor), som selv har eksperimentert med hypnose av dyr.
Den er dessuten med på å bringe respektabilitet tilbake til det blant leger nokså dårlig ansette fenomenet hypnose og magnetisme. Her ser han muligheten til å studere fenomenet på en mer objektiv måte, fri for den auraen av svindel og manipulasjon som omgir fenomenet, og som har gjort at leger har nølt med å nærme seg fenomenet.
Borch-Jacobsen, M. (1996). Remembering Anna O.: a century of mystification. New York, Routledge. s. 73