Portrettbilde
Andre navn
Fotografi av Joseph Breuer
Arbeid
Bosteder
Kjønn
Mann
Fødselsdato
15 januar 1842
Fødselssted
Dødsdato
20 juni 1925
Dødssted

Galleri

  • I København kommer det i år ut en bok med tittelen Über psychische Heilmittel und Magentismus. Brandis er en tysk lege som har studert medisin i Göttingen og i forskjellige tyske byer, han har blant annet i en årrekke vært professor i medisin i Kiel. Her kom han i forbindelse med den danske statsmannen Christian Bernstorff, og for åtte år siden ble han hentet hit til København for å være dronning Marie Sophies livlege. Han har etter hvert også fått en viktig rolle som underviser ved universitetet og som forfatter til en rekke medisinske skrifter.

  • Fanny Sulzer-Wart blir født i inn i en svært rik sveitsisk patrisierfamilie. Det er Fanny som skal komme til å bli kjent som Emmy von N. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som skal komme om nesten femti år.

    Siden skal det komme til å bli sagt at det er hun som oppfant det som skal komme til å bli hetende «snakkekuren», psykoanalysen.

  • Bertha Pappenheim blir født av jødiske foreldre i Wien. Familien er svært rik, og har allerede to døtre. Det skal også komme til å bli født en bror om halvannet års tid. Bertha skal komme til å bli kjent som «Anna O.» i boken om hysteri som Sigmund Freud kommer til å utgi sammen med sin kollega Joseph Breuer i 1885. Familien hun skal vokse opp i er svært ortodoks; døtre oppdras til å gjøre seg egnet på ekteskapsmarkedet. Hun kommer til å få undervisning i broderi, engelsk, fransk og italiensk, pianospill, hesteridning og lesning av hebraiske tekster og bibeltekster.

  • I Wien holder legen Rudolf Heidenhein en forelesning der han forsøker å skissere en teori som kan forklare den dyriske magnetismen som får så stor oppmerksomhet for tiden.

    Det er kun to uker siden Heidnehein først gjorde sine første erfaringer med hypnosen og den danske hypnotisøren Carl Hansens spektakulære fremvisninger av hva han kan få hypnotiserte mennesker til å gjøre. Forelesningen kommer om et par uker til å bli publisert i et anerkjent legetidsskrift i Wien.

  • I Wien publiserer legen Rudolf Heidenhein en artikkel om hypnotiske fenomener som afasi (språkforstyrrelse eller svekkelse av evnen til å snakke) og fargeblindhet i et legetidsskrift.

    Selv om den unge wienerinnen Bertha Pappenheim. som skal bli kjent som hysterikeren «Anna O.» i Sigmund Freud og Joseph Breuers studie i hysteri, aldri selv har vært til stede på den danske hypnotisøren Carl Hansens hypnoseforestillinger, er det usannsynlig at hun ikke har fått med seg debatten om fenomenet i media, og som samtaleemne blant Wiens borgere.

  • Bertha Pappenheim, som siden skal komme til å bli kjent som den hysteriske psienten Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri, har vært syk i hele høst. Hun har slitt seg ut med å pleie den syke faren, en rik og innflytelsesrik mann som hun har et intenst forhold til, og hun har utviklet stadig flere uforklarlige kroppslige symptomer. Fra og med i dag er hun helt sengeliggende.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.

    Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.

  • Bertha Pappenheim får besøk av en ny lege som er tilkalt for å undersøke henne. Joseph Breuer er ogå til stede mens han kollega undersøker pasienten, mens Bertha fullstendig ingorerer nykommeren, til tross for hans anstrengelser for å få henne til å legge merke til ham. Det er som om han ikke finnes. Til slutt blåser den nyankone legen røyk inn i ansiktet hennes for å vekke hennes oppmerksomhet, og det utløser en voldsomt reaksjon; det er som om hun brått får øye på ham, og så løper hun til døren og tar ut nøkkelen. Deretter faller hun om på gulvet, bevisstløs.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers hysteriske pasient, er i ferd med å bli markert dårligere igjen. Hun er opprømt, irritabel, det er sjelden hun har sine «gode dager» nå. Men det er ikke så lett å få øye på om det «fremdeles fins noe der inni henne» som må lukes ut, syns Breuer. Og han begynner å legge merke til at Bertha ser ut til å leve mer i fortiden enn i nåtiden. Det vil si - hun lever i fjoråret. Det virker som om hun ved hjelp hans hypnose-teknikk gjennomgår vanskelige hendelser en for en. Hun liksom rydder opp i det som har skjedd året før.

  • Bertha Pappenheim begynner nå å bli merkbart bedre i sine hysteriske symptomer. Det har gått ett år siden hennes far døde og hun ble sengeliggende med alle slags plager, men nå er det som om hun blir både klarere og mer systematisk, syns hennes lege Joseph Breuer. De to atskilte formene for bevissthet som hun har vært preget av så langt, det hun kaller den gode og den onde siden, veksler nå på en slik måte at det om dagen og ettermiddagen er den drømmeliknende tilstanden der hun gjenopplever gruvekkende opplevelser som dominerer.

  • Bertha Pappenheim ser nå ut til å ha kommet til et slags vendepunkt i det terapeutiske arbeidet som hun og legene hennes, Joseph Breuer, gjennomfører i fellesskap på klinikken Inzersdorf, som ligger i landlige omgivelser utenfor Wien. Terapien går ut på at hun etter et slags katharsisk prinsipp dag for dag spiller ut grufulle opplevelser fra i fjor, året da faren hennes ble syk og døde. Det virker som om Bertha har bestemt seg for å årsdagen for hennes innleggelse på klinikken skal være slutten på terapien.

  • Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.

  • Sigmund Freud, som nå er 28 år gammel, begynner mot slutten av året å eksperimentere med medisinske egenskapene til kokain. Han er en ambisiøs ung forsker, ivrig etter å gjøre en vitenkapelig oppdagelse han trenger både berømmelse og penger. Og når har han lest en artikkel av en militærkirurg om kokainens egenskaper. Der har han lest at unge bayerske soldatrekrutter blir oppsiktsvekkende motstandsdyktige mot sult og tretthet når de får litt kokain tilsatt i drikkevannet. Dette syns Freud er svært interessant.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha at hans kollega og venn Joseph Breuers kone Mathilde ble sjalu på hans kollega Breuers pasient Bertha Pappenheim, som siden skal bli kjent som «Anna O». Det begynte ogå å gå rykter i Wien om de to. Da han i fjor avsluttet behandingen av Bertha og tok med sin kone til Veneiza, var det ikke fordi pasienten var frisk, men fordi han kastet inn håndklet og overførte henne til Bellevue-sanatoriet.

  • Sigmund Freud starter behandlingen av sin venn og kollega Ernst Fleischl med kokain. Fleischl er blitt morfinavhenig på grunn av uutholdelige smerter som resultat av at han har måttet fått amputert tommelen etter et uhell under en operasjon. Deres felles venn Joseph Breuer er med på den eksperimentelle behandlingen.

  • Sigmund Freud skriver på en artikkel om kokainens store muligheter til et medisinsk tidsskrift. Hans kollega venn og mesen Joseph Breuer er svært skeptisk til at han skal fortelle noe som helst om eksperimentet han har gjort med sin venn Fleischl, skriver Freud til sin forlovede Martha. Men han tar ikke hensyn til vennens råd. Det er svært viktig for ham å gjøre en stor vitenskapelig oppdagelse nå. Han trenger både æren og muligheten for økte inntekter.

  • Sigmund Freud skriver bekymret til sin forlovede Martha at hans venn Fleischl hallusinerer mer og mer. Han ser ut som et lik, og det er lite trolig at han kommer til å leve stort lenger. Freud er tilbake fra sitt studieopphold i Paris nå, og han gjenopptar sine nattevakter ved vennens sykeseng. Denne måneden åpner han privatpraksis i Wien. En av hans første pasienter er Mathilde Schleicher, som kommer fra en rik og velansett familie, og er kjent for å være en nervøs type. Faren hennes er en velkjent maler, og hun er selv musiker.

  • Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

    De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

    Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

  • Sigmund Freud begynner behandlingen av Fanny Moser, den kvinnelige pasienten som skal komme til å gå under navnet Frau Emmy von N, og bli en av hans diskuterte pasienttilfeller i boken Studier i hysteri, som kommer til å bli å bli publisert i 1895. Fanny er 41 år gammel, og kommer fra en svært rik og innflytelselsesrik sveitsisk familie. Hun har tretten brødre og søstre, og gjennom hele oppveksten har hun opplevd at søsken og andre familiemedlemmer døde.

  • Joseph Breuer skriver til den tidligere forloveden til sin venn og kollega Fleischl, Franzi von Wertheimstein, at Fleischl mot slutten av livet hadde byttet ut chloral med morfin for å døyve de intense smertene sine. Chloral gjorde ham beruset og dum, forteller Breuer; han mistet bevisstheten både om seg selv og om omgivelsene. Og så måtte han jo i tillegg til alle sine andre plager også kjempe mot avhenigheten av overdrevent forbruk av chloral, som dessuten ga ham fryktelige abstinensproblemer. Amalie har i løpet av livet ofte tydd til chloral i perioder med søvnproblemer.

  • Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir en artikkel i et legetidsskrift som tar for seg de psykiske årsakene til hysteriske symptomer. De to legene er i intenst arbeid med dette emnet, og arbeidet skal komme til uttrykk i boken Studier i hysteri, som vil utkomme om et par år, og siden bli regnet som selve grunnlaget for psykoanalysen som fagtradisjon

  • I Wien utgir legen Benedikt en bok om hypnotiske fenomener, der han forteller om et møte med den danske magnetisøren Carl Hansen i forbindelse med Hansens besøk i Wien i 1880.

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for ti år siden, utgir en bok med eventyr for barn på engelsk: Short Stories for Children.

    Bertha er også aktiv som sosialarbeider for jødiske innvandrere i Frankfurt, og leder for et barnehjem for jødiske jenter.

  • Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir sin bok Studier i hysteri. I forordet understreker de at de på grunn av hensynet til pasientene de har basert sin studie på, som er kvinner fra den østerrikske overklassen som de har truffet i sine respektive privatpraksiser som nerveleger, har måttet utelukke mye materiale som kunne ha vært med på å underbygge deres syn på seksualiteten som kilden til psykiske traumer.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "Recently at the College of Physicians Breuer gave a big speech in my honor and introduced himself as a converted adherent to the sexual etiology. When I thanked him for this in private, he spoiled my pleasure by saying, "But all the same, I don't believe it."

    Do you understand this? I don't. "

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for tolv år siden, og Freuds bok om hysteri som utkom for to år siden, utgir en bok med fortellinger, In the Second-Hand Shop, under the pseudonym P. Berthold.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin: (*OBS! Må oversettes*):

    »Dear Wilhelm, Breuer, whom they call the good one, cannot let any opportunity go by when there is a chance of spoiling the most harmless state of contentment. He received my book and thereupon paid a visit to my wife to ask her how the publisher may have reacted to the unanticipated size of this work. ...

  • Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Women’s Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner.

  • Sigmund Freud blir utnevnt til "ekstraordinær" (dvs ulønnet) professor ved Universitetet i Wien, etter at kandadaturet hans har vært trenert i årevis.

    Noe av årsaken til dette ligger i hans jødiske bakgrunn. De siste årene har det vært en markant oppblussing av den gamle østerrikske antisemittismen. Men hovedårsaken til at det har tatt så lang tid med professoratet er nok at Freuds teorier om seksualiteten og det ubevisste blir ansett som moralsk skandaløse. Det var også disse som gjorde at Freuds samarbeid med kollegaen og meseren Joseph Breuer tok slutt i 1894.

  • Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir andre utgave av sin banebrytende bok fra 1895, Studier i hysteri. I forordet understerker Breuer at han ikke har arbeidet videre med de temaene som boken tar opp, etter dens utgivelse, mens Freud på sin side gjør det klart at hans eget syn på de temaene som boken tar opp, har utviklet seg i sterk grad, men at han likevel ser på boken som frøet til det som etter hvert skulle utvikle seg til hans teorier om drømmetydning, psykosesuell utvikling og katarsis.