I Wien holder legen Rudolf Heidenhein en forelesning der han forsøker å skissere en teori som kan forklare den dyriske magnetismen som får så stor oppmerksomhet for tiden.
Det er kun to uker siden Heidnehein først gjorde sine første erfaringer med hypnosen og den danske hypnotisøren Carl Hansens spektakulære fremvisninger av hva han kan få hypnotiserte mennesker til å gjøre. Forelesningen kommer om et par uker til å bli publisert i et anerkjent legetidsskrift i Wien.
Her i Wien fins det fremdeles leger som har forbindelse med og interesse for den gamle tyske tradisjonen med magnetisme fra tidlig i århundret, i tradisjonen etter magnetisøren Mesmer, som i en periode holdt til her i byen, og blant annet var en bekjent av Mozart.
Carl Hansen kan sies å være en direkte viderefører av denne tradisjonen. På den tiden var det ikke sjelden å høre om somnabulister; de kom med profetier, snakket i tunger og gjenopplevde fortiden når de kom under innflytelse fra magnetisørene. Det fins blant annet en lege her, dr. Benedikt, som er en venn av Breuer, og som er svært interessert i fenomenet (som han foretrekker å kalle «kataleptisering» i behandlingen av hysterikere. Benedikt legger stor vekt på det han kaller «patogen hemmelighet», som han mener ofte er av seksuell natur i denne behandlingen.
Dette skal Freud og Breuer kommer til å nevne når de skriver om hysteriet i 1893. Breuer skal komme til å legge vekt på at Benedikt hevder å ha helbredet en ung jentes hysteriske symptomer ved å få henne til å snakke om en voldtekt hun var utsatt for som sjuåring.
Borch-Jacobsen, M. (1996). Remembering Anna O.: a century of mystification. New York, Routledge. s. 69.