Sigmund Freud, som nå er 28 år gammel, begynner mot slutten av dette året å eksperimentere med medisinske egenskapene til kokain. Han er en ambisiøs ung forsker, ivrig etter å gjøre en vitenkapelig oppdagelse han trenger både berømmelse og penger. Og når har han lest en artikkel av en militærkirurg om kokainens egenskaper. Der har han lest at unge bayerske soldatrekrutter blir oppsiktsvekkende motstandsdyktige mot sult og tretthet når de får litt kokain tilsatt i drikkevannet. Dette syns Freud er svært interessant.
I en annen artikkel finner han ut at det også er gjort erfaringer med kokain i forbindelse med avvennning fra morfinavhengighet. Det han ikke legger merke til, er at avsenderen av denne siste artikkelen er et amerikansk medisinfirma som har hatt kokain som sitt hovedprodukt siden 1875. Det er direktøren for medisinfirmaet som er redaktør for magasinet artikkelen er publisert i. Kokain har vært fremstilt syntetisk fra coca-blader siden 1860. Freud begynner å eksperimentere med virkningen av kokain både på seg selv, sin forlovede Martha, og sine to mesener og kolleger; Joseph Breuer og hans kone, som plages med migrene, og Ernst Fleischl, som for noen år tilbake etter en uhell under en operasjon der høyre tommelfinger ble infisert og måtte amputeres.
Etter dette har Fleischl lidd uutholdelige smerter, og er nå blitt morfinavhengig. Freud vil gjerne hjelpe; Fleischl er en viktig venn og kollega for ham, sammen med Breuer låner han Freud penger iblant når det kniper. Han er ti år eldre enn Freud, og kommer fra en rik og innflytelsesrik jødisk familie i Wien, der kunstnere, vitenskapsmenn og intellektuelle er gjester. Han er en lynskarp og idérik forsker, og forsker sammen med Freuds overordnede Ernst von Brücke, som han også beundrer enormt, har han blant annet vist gjennom eksperimenter at stimulering av sanseorganene medfører endringer i de eletriske impulsene i de korresponderende områdene i hjernen, noe som siden skal være med på å muliggjøre å lage et electroencephalogram (EEG). Han har også oppfunnet flere andre medisinske måleinstrumenter.
Han er dessuten en uvanlig personlighet; vakker, sjarmerende og vittig, han kan konversere om alt fra de nyeste oppdagelser innenfor fysikken til kunst og litteratur, og omgir seg med kunstnere, vitenskapsmennn og forfattere. Han er dessuten kjent for en gang i et wienersk sosietetsselskap å ha hypnotisert en høne, noe som vakte mye oppmerksomhet og interesser. Han har i det hele tatt vært viktig bidragsyter til at hypnosen har fått fornyet oppmerksomhet i Wien. Han har også utført eksperimenter med hypnose på seg selv. Det er gjennom Fleischl at Freud er blitt kjent med Joseph Breuer. For Freud er Fleischl noe av et ideal, og de to er blitt gode venner, til tross for forskjellene i alder og status.
Unwerth, M. v. (2005). Freud's requiem. Mourning, memory and the invisible history of a summer walk. New York, Riverhead books s. 103
og
Borch-Jacobsen, M. (2012) Ernst Fleischl von Marxow (1846-1891). Psychology today