Fra dato

Til dato

  • Harriet Backer maler bildet Blått interiør i Paris. Senere samme år har hun det med på Høstutstillingen i Kristiania

  • Knud Pontoppidan forsvarer sin doktoravhandling om kronisk morfinisme. Han virker også som privatdosent. Han samler bl.a., som den førstei Danmark en rekke tilfeller av hjernesvulster.

  • Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.

  • Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert og har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye. En dag besøker hun Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til lå vinne folks fortroligehet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Han blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.

  • Marthe Monsdatter Alver, Amalies tante på farssiden, dør i Bergen, der hun har levd hele sitt voksne liv. Den ene sønnen Hansemann, står oppført som "idiot" og sendes til Alversund, hvor han bor på Kvamme og på Nedre Tveit hos sin moster Kari.

  • Marie Curie (Marie Sklodowska) tar artium med utmerkelse i Warszawa. Hennes far, som har vært matematikk- og fysikklærer, taper sin formue på grunn av dårlige investeringer. Hun blir tvunget til å arbeide som lærer. Med inntektene herfra klarer hun å finansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris.

  • Mette Gauguin får besøk av sin søster Ingeborg i Paris. Ingeborg er nedbrutt og deprimert og har forlatt sin mann Frits. De to har bedratt hverandre for mye. En dag besøker hun Bjørnstjerne Bjørnson, som blir fanget av hennes evne til lå vinne folks fortroligehet, og blir hennes trøster i en vanskelig tid. Han blir svært forarget over alle mennene som har sveket henne, først og fremst Edvard Brandes. Han blander seg i saken, skriver er refsende brev til Edvard, som på sin side erklærer krig tilbake.

  • Marthe Monsdatter Alver, Amalies tante på farssiden, dør i Bergen, der hun har levd hele sitt voksne liv. Den ene sønnen Hansemann, står oppført som "idiot" og sendes til Alversund, hvor han bor på Kvamme og på Nedre Tveit hos sin moster Kari.

  • Marie Curie (Marie Sklodowska) tar artium med utmerkelse i Warszawa. Hennes far, som har vært matematikk- og fysikklærer, taper sin formue på grunn av dårlige investeringer. Hun blir tvunget til å arbeide som lærer. Med inntektene herfra klarer hun å finansiere søsteren Bronias medisinstudier i Paris.

  • Orientkspressen Paris-Istanbul åpnes.

  • Georg Brandes Det moderne gennembruds mænd utkommer. Den er et hurtig sammenredigert arbeid, Georgs svar på Edvards oppfordring. Erik Skram er på grunn av sin Gertrude Colbjørnsen kommet med blant gjennombruddsmennene.

  • Drude Krog Janson har en hard vinter på prærien. Hun takler klimaet dårlig, og det er stor strid om Kristofers angrep på den lutheranske ortodoksien.

  • Edvard Brandes og Viggo Hørup trer ut av Morgenbladets redaksjon i København.

  • Kiellands roman Gift utkommer. Den er dypt influert av Kierkegaard, og et angrep på hykleri og dobbeltmoral innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen skal senere bli mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen - her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde. Overordnet kan romanen sies å handle om ytre tvang i motsetning til indre dannelse, om å leve et liv i løgn mot å leve et liv i sannhet.

  • Amalie skriver en lang og grundig anmeldelse av John Paulsens Familien Pehrsen, der hun setter romanen inn i Paulsens øvrige forfatterskap, og påpeker at han er i positiv utvikling.

  • Arne Garborg blir stasrevisor i Kristiania. Han utgir dette året romanen Bondestudentar. Det skal vise seg å bli en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringer i norsk diktning, en bok om den norske fattigdommen og åndsarmoden, men skrevet for å egge bonden til mot. Både Amalie og Erik kommer til å engasjere seg stekt i den, og blant annet anmelde den svært postivit. Georg Brandes er også interessert. Det er mange som er i ferd med å få øynene opp for Garborgs store talent og evne til å fange den nye tidens nervetråder.

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver på det sosialrealistiske stykket En hanske. Stykket handler om den tredveårige kvinnen Svava, som nettopp er blitt forlovet når stykket begynner. Ganske snart finner hun imidlertid ut av hennes forlovede i mange år har hatt et erotisk forhold til en gift kvinne. Svava kyler den ene a hanskene sine i ansiktet på ham. Hun finner etter hvert ut at også hennes egen far er en gedgigen horebukk. Hun blir imidlertid mer sint på sin mor enn på faren.

  • Christian Krohg er lærer for bl.a. Edvard Munch og Kalle Løchen i Kristiania. Han oppholder seg også på Skagen.

  • Carl Fredrik Hill kommer inn i en roligere fase av sykdommen, og kan flytte hjem til familien. Det er moren og søsteren Hedda som pleier ham. Han disponerer to rom i andre etasje i det store huset i Skomakaregatan i Lund. Han er sky og unngår å se folk direkte i øynene. Når han spiser, sitter han og snakker med seg selv. På veggene i rommene sine har han hengt opp bilder fra tiden i Paris. Søsteren gir ham to ark papir etter frokost som han kan tegne på, og to ark etter lunsj. Om kvelden henter Hedda tegningene og legger dem i et skatoll.

  • Edvard Munch stiller ut på Kunstnernes høstutstilling i Kristiania.

  • Edvard Brandes og Viggo Hørup trer ut av Morgenbladets redaksjon i København.

  • Edouard Manet er død. Claude Monet har leid et hus for seg og sin elskede Alice og alle hennes barn. Her begynner han og Alice å anlegge sin fantastiske hage, som han skal komme til å male igjen og igjen i årene som kommer.

  • Drude Krog Janson har en hard vinter på prærien. Hun takler klimaet dårlig, og det er stor strid om Kristofers angrep på den lutheranske ortodoksien.

  • Peder Severin Krøyer lager en byste av Alexander Kielland, bestilt av Gyldendal. Kielland setter stor pris på bysten, og mener han har gjort en epokegjørende oppfinnelse med hensyn til hvordan man skal ta vare på gipsbyster.

  • Paul Gauguin maler blant annet bildet Hage med snø i København og sin svigerinne Ingeborg Thaulow.

  • Edvard Munch er blitt tyve år gamel og flytter sammen med familien til Fossveien 9 i Kristiania. Det er gården ved siden av der de har bodd tidligere, så flyttelasset skal ikke langt. Her maler han blandet annet et portrett av sin søster Inger, og det tredje av broren Andreas som sitter og leser ved vinduet.

    Om sommeren dette året er han på Modum med Frits Thaulows malerskole.

  • Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikere ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser. Begrunnelsen er at naturalismen impliserer et deterministisk og pessimistisk samfunnssyn, som står i motsetning til gjennombruddets fremtidsrettede perspektiv, og som dessuten er både kvinnefiendtlig og utviklingsfiendtlig i sin tendens.

  • Helga Johansen er en kvinne i København som lar seg frivillig innlegge på Københavns Kommunehospital, og blir tvangsoverflyttet til galehuset, hvorfra hun flykter når hun får besøk av sin bror, maleren Viggo Johansen. Hun er utannet lærerinne, og har hatt omsrogsansvar for sin syke mor i mange år. Hun har et nært forhold til sin bror maleren, og står også i forbindelse med Georg Brandes, som hun brevveksler med. Hun skal komme til å skrive om sine opplevelser i romanen Hinsides, som Amalie skal komme til å rose offentlig.

  • Edvard og Nina Grieg slår seg om høsten gjen til ro i Bergen, og bor til leie i et lite hus på Engen. Herfra har de fri utsikt til "Det gamle theater", en utsikt som nok vekker gode minner om Edvards ungdoms velgjører Ole Bull, som i 1850 startet det første norske teater nettopp i denne bygningen. De siste årene har Griegs utvikling som kunstner igjen stoppet opp. Han har komponert lite, føler seg utilfreds, og forholdet til Nina er stadig blitt mer komplisert, temperamentsfulle og sta som de begge er. Etter hvert har forholdet slått så alvorlige sprekker at Edvard reiser hjemmefra.

  • Daniel Jacobson, som skal komme til å bli en av Amalies leger ved innleggelsen i 1894 på Københavns kommunehospital, arbeider som voluntør på sykehuset. Her treffer han overlege Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli kjent som Professor Hieronimus i Amalies sinnssykeromaner. Han blir så opptatt av Pontoppidans personlighet og virke at han beslutter seg for å bli nervelege

  • Eilif Peterssen bosetter seg i Kristiania igjen etter mange år i Roma, og begynner å bygge seg et stort atelier på Hegdehougen. Han er en respektert maler i begge kretser i den pågående og heftige kunstnerstriden som herjer i byen, og brukes ofte som mellommann.

  • Hans Jæger utgir det lille, belærende skuespillet Olga. Ved å skrive sitt eget liv med hensynsløs, naturalistisk sannferdighet vil han at hans unge tilhengereskal gjøre årsakene til elendigheten synlige for all verden, underminere det bestående samfunnet og bane veien for et nytt.

    "For den som engang ikke kan bli lykkelig i det samfunn han lever i, for ham gis det ingen annen tilfredsstillelse enn den å arbeide for at de andre, som kommer etter, engang kan bli det," sier Jægers alter ego, Herman Eek, i skuespillet.

  • Georg Brandes skriver i Det moderne Gennembruds Mænd at Ibsen i Kjærlighedens Komedie for første gang har de erotiske tilstander i Norge som emne, og at Ibsen her har vært inspirert av Camilla Collett:

  • Leis Schjelderup skriver brev fra Paris hjem til foreldrene i Bergen mot slutten av dette året. Stadig oftere handler de om Edvard Grieg.

  • Ragna Nielsen og hennes mann Ludvig, som hun nå har vært gift med i snaut fire år, er denne våren på reise sydover i Europa til Italia, og legger veien om Paris. Her besøker de, som så mange andre skandinaver, ekteparet Jonas og Thomasine Lie. Ragna og Jonas blir gode samtalepartnere for hverandre. Jonas skal komme til å bli en viktig brevvenn og fortrolig for Ragna når hun etter hvert våger å ta bladet fra munnen i forhold til det ulykkelige ekteskapet hun lever i.

  • I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:

  • Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri. Bjørnson har fulgt Charcots forelesninger i Paris der Charcot benytter hypnose for å demonstrere hysteri og andre psykiske lidelser. Stykket tar opp brennbare religiøse spørsmål, og kan sies å peke fram mot det åndelige klimaet som skal bli rådende på 1890-tallet. Stykket kan leses på flere måter og reiser store spørsmål. Det skal komme til å få ry som Bjørnsons beste scenearbeid.

  • Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt).

  • Mons Monsen Alver, Amalies far (som nå heter John Oliver) og hans nevø Mons Olai Oliver (Alver) bosetter seg i Fargo, Cass County, Nord Dakota.

    Før dette har Mons hatt hyre på et dampskip på The Great Lakes ved Chicago, og jobbet på en fabrikk i Chicago, hvor han etter hvert avanserte til en slags bokholder med ganske god lønn.

    Han har også jobbet som gårdsgutt hos en farmer, og blitt liggende dødssyk og forlatt uten noen til å pleie seg før en nordmann tilfeldigvis fant ham, tok ham med seg og bar ham flere mil på ryggen hjem til seg selv, hvor han ble pleiet. 

  • Valdemar Irminger maler bildet Sommerferie ved Vesterhavet, som skal komme til å bli et viktig bilde for Amalie og Erik Skram.

  • Paul Gauguin maler Ingeborg Thaulow i Paris.

  • Walt Whitman opplever at den første biografien om ham blir publisert i USA.

  • I Bergen blir byens første stasjonsbygning åpnet i Christies gate. Vossebanen åpnes. Bergens Telefonkompagni åpner også dette året. Det begynner sin virksomhet med 18 abonnenter. Åpningstiden er fra 0800 til 2100.

  • Dostojevskijs roman Forbrytelse og straff fra 1866 utgis på norsk, oversatt fra tysk av Kristian Winter-Hjelm. Den blir solgt heftevis.

  • I København åpner Dagmarteatret, som skal komme til å bli en viktig konkurrent til Det kongelige Theater fordi det våger å satse på ny, nordisk dramatikk, og antar også kvinnelige dramatikere som er blitt refusert ved teatret.

  • Dansk Kvindesamfund gjør denne våren et fremstøt for å kreve bedre økonomiske og sosiale kår for kvinner. Henriette Steen blir medlem av foreningen, og skal komme til å tilhøre det radikale mindretallet.

  • Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt).

  • Sigmund Freud, som nå er 28 år gammel, begynner mot slutten av året å eksperimentere med medisinske egenskapene til kokain. Han er en ambisiøs ung forsker, ivrig etter å gjøre en vitenkapelig oppdagelse han trenger både berømmelse og penger. Og når har han lest en artikkel av en militærkirurg om kokainens egenskaper. Der har han lest at unge bayerske soldatrekrutter blir oppsiktsvekkende motstandsdyktige mot sult og tretthet når de får litt kokain tilsatt i drikkevannet. Dette syns Freud er svært interessant.

  • Amalie er søvnløs og full av plagede tanker om at Erik har tilhørt andre kvinner før henne selv .