Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt). Enda verre blir det da det går opp for henne at faren hun alltid har trodd så godt om, også har et tvilsomt rulleblad. Slutten av stykket åpner imidlertid for forsoning. Ingen teaterdirektør ville sette opp stykket, og Bjørnson skal komme til å skrive de to siste aktene fullstendig om og skjerpe tendensen, samtidig som ha skal legge helheten nærmere opp til lystspillet. Hansken kastes i denne versjonen til slutt i siste akt, og ingen forsoning er å øyne. I denne formen skal stykket komme til å gjøre lykke på scenen. Første oppførelse skal komme til å finne sted i Kristiania 1886. En hanske skal også komme til å bli oppført i Bergen, København, Stockholm og Helsingfors.