Galleri
-
Henrik Wergeland legger ut på en fottur over Toten, Biri og Gausdal, gjennom Gudbrandsdalen, Vågå og Lom over Sognefjell til Sogn. Han går deretter til Leikanger og Brekke, hvor han treffer mange av Wergeland-familiens slektninger, og drar videre sjøveien til Bergen. Der møter han menn som rektor Hans Holmboe og den legendariske bergneske lærer Lyder Sagen. Sannsynligvis reiser han videre til Voss og Ulvik, og derfra ut Hardangerfjorden. I Suldal besøkter han søsteren Augusta og hennes mann, presten Edvard Vedøe.
-
Bjørnstjerne Bjørnson mottar diktergasje fra Stortinget. Dette året får han besøk at den unge bergenseren Kristofer Janson, som kommer til å bli en nær venn, og nærmeste nabo på Aulestad. Kristofer blir også Amalies gode venn - og gift med hennes venninne Drude.
Han skal komme til å skrive i sin selvbiografi:
-
Kristofer Janson og Drude Krog Janson slår seg ned på Christopher Bruuns folkehøyskole, som ligger i Sel i Gudbrandsdalen. Ekteparet skal etter hvert komme til å følge med skolen når den flytter til Gaustad, og Kristoffer setter opp hus like ved Bjørnsons på Aulestad. Drude skal også komme til å bli en sentral person ved skolen, på grunn av sitt gode lag med elevene, som bor hos dem på gården.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som nå er 42 år gammel, har oppholdt seg lenge utlandet, blant annet i Italia, sammen med familien. Utenlandsoppholdet har vært stimulerende for ham, og han skriver de første realistiske problemdramaene i Norden, Redaktøren og En Fallit, som skal bli utgitt i 1875.
-
På gården Aulestad i Gausdal er familien Bjørnson nå vendt tilbake fra sine år i Roma. Bjørnstjerne Bjørnson er en selvskrevne herre og konge på gården. Sønnen Bjørn er nå blit femten år gammel.
I 1932, når han selv er blitt en gammel mann, kommer Bjørn til å skrive dette om regimet, det religiøse livet og familieforholdene på Aulestad:
-
Bjørnstjerne Bjørnson har bestemt seg for å flytte fra Kristiania til gården Aulestad i Gausdal sammen med familien sin. Han vil forsøke å legge den stormfulle tiden som årene i Kristiania har brakt ham, bak seg.
Det er på denne gården at Amalie skal treffe Erik Skram første gang.
Bjørnson kjøpt den mens resten av familien hans har vært i Italia. De har vært borte i nesten to år, og de fire barna har vent seg til det italienske livet.
-
Bjørn Bjørnson, som nå er 17 år gammel, er på juleferie hjemme på Aulestad, hvor familien har bodd i et drøyt år. Han han studerer musikk i Berlin. Stemningen er annerledes hjemme på gården enn den var da han dro. Hans far Bjørnstjerne gjennomgår en dyp personlig og religiøs krise, og det påvirker alt og alle rundt ham. Det er selve religionssynet hans det står om.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver sitt første brev til Amalie. Han lurer på hvem hun er, som har skrevet dette anonyme, beundrende brevet til ham. Han tror kanskje hun er en dame, og ber henne fortelle ham dersom det er noe han kan hjelpe henne med.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller, som han kaller sin søte venn, Han tror kanskje hun er søster til en mann som han har saksøkt i Fredrikshald. Han har ikke orket å lese henne tekst om stykket Kongen enda. Det er en svært begeistret tekst der Amalie legger spesielt stor vekt på mellomspillene i stykket, som foregår i et lags ånderike. Hun har bedt ham om hjelp til å få teksten på trykk.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller i Fredridkshald og forklarer for henne hva han mener om karakteren Rønnaug, som Amalie nok har kjent seg igjen i i mange trekk, og er engstelig for kanskje er usømmelig.
Han forsikrer henne om at Rønnaug har en ren sjel, men en freidig og sterk oppdrift. Han diskuterer så sedelighetssaken og de frie kjærligheten. Han har gjort teologiske studier om kristendommens forhold til dette, skriver han. Det anbefaler han også henne å gjøre.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har fått brev fra Amalie Müller, og vil treffe henne. Han er berørt over det han oppfatter som Amalies troskap og forståelse. Han tror kanskje det er lykkeligere dager på vei nå, skriver han, og et av tegnene er at mennesker som henne nå etter hvert kommer til.
-
Amalie Müller besøker sine venner Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Karoline er 45 år i år, elleve år eldre enn Amalie, og bergenser som henne. Hun vokste opp i Marken, et nabolag et stykke unna Nordnes der Amalie vokste opp.
Moren hennes døde da Karoline var en liten jente, så hun vokste opp hos tanten og onkelen, de var av tysk avstamning og drev bakeri. Hjemme hos Karoline snakket de tysk.
-
Bjørnstjerne Bjørnson kaster seg dette året inn i kampen for at Norge skal få et «rent» norsk flagg uten unionsmerke. Flagget med unionsmerke blir kalt for Sildesalaten, og det har Bjørnson liten sans for. Det rene, norske flagget har man ikke sett siden 1844, da kong Karl Johan døde, da ble det innført unionsmerker i både det norske og det svenske handelsflagget.
-
Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er bestyrtet etter at hun har lest i Dagbladet om at han har planer om å selge Aulestad og flytte til utlandet. Han har da vel aldri i verden planer om slikt? spør hun.
Det gikk et stikk gjennom henne da hun leste det, skriver hun, hun ble så redd for at de nå kommer til å miste ham. Det er ikke av nysgjerrighet hun spør, understreker hun, det er av skrekk, for man kommer til å sørge i hele landet dersom han drar. Han må ikke gjøre det! Det kommer til å bli så fattig i Norge uten ham! Hun kan ikke tenke på det uten å føle smerte.
-
Drude og Kristoffer Jansons sønn Sigmund dør i Gausdal av hjernehinnebetennelse mens foreldrene er i Roma. Drude er syk og kan ikke være med.
Kristoffer reiser hjem når de får beskjeden om sykdommen, men han rekker ikke hjem i tide: Sigmund er død når han når hjem til Gausdal. Sigmund blir ni år gammel.
Siden skal Kristoffer komme til å skrive dette i sine erindringer:
-
Drude Janson er bltt frisk nok til å reise hjem fra Roma til Gausdal, der sønnen nylig er begravet. Kristoffer er blitt bedt om å reise til Amerika igjen for å organisere en liberal religiøs bevegelse der. Invitasjonen kommer fra professor Rasmus B. Anderson ved universitetet i Wisconsin. Men Drude ber ham tenke seg godt om.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til AmalieMüller at han nå har lest J.P. Jacobsens roman Niels Lyhne, som hun beundrer, men som han overhodet ikke er særlig imponert over.
J. P. Jacobsen regnes som å være en av de danske gjennombruddsmennene, og en talsmann for natualismen. Bjørnson syns danskene er et dvaskt folkeslag, både litterært og politisk.
-
Kristofer Janson telegraferer til Amerika at han akspeterer tilbudet om å komme til Amerika, men han er i dyp tvil om det er riktig å ta med Drude og barna.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller. Han syns hun er herlig og vakker og god. Og han gir henne råd i forhold til Arne Garborg, som hun har skrevet til ham om. Han syns hun skal tilby seg fra sitt rene hjerte å bli Garborgs venn.
Bjørnson setter stor pris på brevene hennes. Hun skriver ikke bare pludreri og småsnakk, forklarer han.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og taker for brevet han fikk da han nettopp var i Stavanger og hadde besøk av Erik Skram og befant seg i det han kaller midt i en virvel av Skram og elskov og hvite vester".
Han hadde nesten glemt hvor vakkert det er i Stavanger, skriver han. Han er i ferd med å bygge seg et hus ved Hafrsfjorden. Han har ikke råd, men han er stolt av sin lettsindighet.
-
Alexander Kielland er ikke enige i Bjørnstjerne Bjørnsons strategi når det gjelder å angripe den ortodokse kristendommen. I den religionskritiske boken Bjørnson har satt Amalie Müller til å oversette, og som han har bedt Kielland om hjelp til å skaffe penger til, går man ikke til saken på rett måte, mener Kielland. Han forklarer hvorfor.
-
Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt).
-
Drude Krog Janson skriver til Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad at nå går det bedre her i Minneapolis, hvor hun bor sammen med sin mann Kristofer Janson og deres barn. Drude har vært svært bekymret for Kristofer denne vinteren. Nå har imidlertid urolighetene i menigheten roet seg. Åtte personer har meldt seg ut av menigheten, men stadig nye kommer til, kan hun fortelle.
Drude og Kristofer har en liten gruppe med venner i byen som de holder seg til: Familien Bendekes, Luth Jaeger og hans forlovede, Andreas Ueland og Dr. Schumann.
-
Bjørnstjerne Bjørnson bor i denne perioden på Aulestad i sommerhalvåret, men i vintermånedene reiser han til Italia, München eller Paris.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser på foredragsturné med foredraget Engifte og mangegifte. Det er et heftig innlegg i sedelighetsdebatten som raser for tiden. Han fører også kamp mot Arne Garborg om målsaken, kommer i opposisjon til Johan Sverdrup, og sammen med rektor Steen bidrar han til å splitte partiet Venstre.
Om et par år fra nå av skal Bjørnson konsekvent komme til å hevde Norges rett til likestilling med unionspartneren, Sverige.
-
Bjørnstjerne Bjørnson føler seg ensom og forlatt av venner, og skriver et kjærlig brev til vennen Frits Thaulow der han ber om unnskyldning for at han har vært så brysk.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver et rasende brev til sin datter Bergljot om hvor ond Henrik Ibsen har vært mot ham bestandig. Han er dypt fornærmet over at Ibsen unngår familien hans i forbindelse med forlovelsen mellom Bergljot og Ibsens sønn Sigurd.
Bjørnson syns dessuten at Ibsen alltid har hatt dårlige venner. For eksempel Hans Jæger. Den dårlige stemningen mellom de to fedrene til brud og brudgom gjør det vanskelig for de nyforlovede.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er lidenskapelig forelsket i pianisten og den fraskilte fembarnsmoren Erika Nissen. Karoline er lite begeistret for forholdet, det samme er barna. Bergljot truer ham med pistol.
Men Bjørnstjerne insisterer på å fortsette å treffe Erika. Forholdet skal komme til å vare i åtte måneder.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på Amalies blyantskrevne og opprevede brev. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene hennes, for hun har ikke sendt dem til ham. Han leser det han kan av norsk, dansk og svensk litteratur, og dersom han skal bli nødt til å kjøpe de utenlandske bøkene, orker han ikke mer, erklærer han. Men han har lest Agnete, og han mener bestemt at hovedpersonen ikke er i stand til å elske snobben i stykket. Derimot vet han ikke hva han skal mene om tyveriet som Agnete utfører i stykket. Hva mener Amalie selv om det? Han vil gjerne tvile.
-
Bjørnstjerne Bjørnson oppfordrer i et brev justisminister Qvam til å sette fortgang i den norske skilsmisselovningen. Ett års prøvetid syns han får holde når ektefolk skal skilles. Prøven ligger jo forut for skilsmissens første stadium, mener han, så hvorfor trekke det ut?
-
Karoline Bjørnson blir mer og mer tunghørt, skriver Bjørnstjerne til Hegel i et brev. Problemet var tydelig merkbart allerede i 1887.
-
Edvard Munch er en mann på 36 år som tilbringer dette året i Kristiania, Åsgårdstrand og Roma, og også har et kort opphold i Gausdal.
-
Karoline Bjørnson skriver til Amalie Skram at hun er bedrøvet etter å ha lest det seneste brevet hennes. Hun forstår ikke at Bjørnstjerne kunne sende deg et slikt ord i posten. Det er ordet trappetøs hun sikter til. Hun tror han rent har forelsket seg i dette ordet, og han må ha sendt det uten å tro at Amalie kunne bli lei seg for det.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie. Han har ikke tenkt å gi seg på det med at hun mener han har kalt henne for en trappetøs. Det er jo nettopp det han ikke har gjort, mener han. Det som skjedde, var at han slo opp på et enkelt og tilfeldig sted i boken hennes og leste det som sto der, og så kom han med uttrykket, og han ble umiddelbart rettet av Karoline. Og det som er rettet, er ikke.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er klar for en forsoning med Amalie Skram etter at de har vært uvenner fordi hun mente han hadde kalt henne en trappetøs.
Han roser henne i et brev for roamen Julehelg, men mener den er like begredelig som alle de andre hun har skrevet, på et par scener nær.
Han okker seg over at hun "lever i så disig luft." Hvorfor kan hun ikke skrive mer konstruktivt?
-
Søren Krøyer er i Norge med famlien og fullmektig Weis. De besøker Bjørnson på Aulestad, og Krøyer maler et portrett av Bjørnstjerne på oppdrag fra forlegger Jacob Hegel i København.
Søren stortrives blant Bjørnsons store familie. Han lager også en pastell med en middagsscene rundet det store spisebordet. Siden skal to av personene på dette bildet bli fjernet: en massør og en selskapsdame.
Marie Krøyer er i dårlig form, og er blitt igjen på et kursted i Larvik.
-
Søren Krøyer, som er betatt av Bergljot Bjørnson, har vært på besøk på Aulestad for å male Bjørnstjerne. Han forærer Bergljot palletten han har brukt i arbeidet.
Bergljot er høygravid, og han lager en vakker tegning av henne med den store magen. Men det liker hun ikke; hun bretter tegningen slik at den store magen kommer på baksiden av bildet.
-
Johannes V. Jensen er på besøk hos Bjørnson på Aulestad, og skriver om besøket i en artikkel i Dagbladet.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie om hvor trist det er å høre hvor syk hun er. Det er forferdelig, det ene etter det annet, ingen hvile og ingen nåde, skriver han. Han legger til at det gjør et eiedommelig inntrykk å lese om det i en håndskrift som i motsetning til alle andres blir yngre og klarere. Han spør: Er hun blitt større innvendig?Det med Magdalene Thoresen og hennes reaksjon på hans stykke Laboremus kan han ikke forklare. Hun var en storskåren, godmodig, fantastisk ånd, men hun hadde ingenting til felles med Lydia i stykket.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skirver til Antonie Tiberg, Amalies første biograf: Jeg kunde skrive en hel bok om Amalie Skram; men jeg savner tid.