Eilif Peterssen bosetter seg i Kristiania igjen etter mange år i Roma, og begynner å bygge seg et stort atelier på Hegdehougen, hvor han har vokst opp. Han er en respektert maler i begge kretser i den pågående og heftige kunstnerstriden som herjer i byen, og brukes ofte som mellommann når stridighetene blir for intense og det er behov for diplomati.
Han blir etter hvert påvirket av sine kollegers naturalistiske blikk på verden, og begynner å male landskaper med figurer, i stedet for det motsatte. Etter hvert slår han seg sammen med kolonien av friluftsmalere i Bærum. Blant dem er Erik Werenskjold, Gerhard Munthe, som nå er 34 år gammel, Christian Skredsvig, Kitty Kielland og Harriet Backer. Somrene tilbringer han ofte på Jæren sammen med mange av de samme malerne.
Han maler på denne tiden et portrett av Amalie Müller (senere Skram).
Thiis, J. (1907). Norske malere og billedhuggere Bergen, John Grieg. s. 184