Arne Garborg utgir romanen Bondestudentar

Arne Garborg, som er blitt stasrevisor i Kristiania, utgir dette året romanen Bondestudentar. Det skal etter hvert vise seg å bli en av de viktigste sosial- og kulturhistoriske skildringene i norsk diktning. Den tar for seg den norske fattigdommen og åndsarmoden, men er samtidig skrevet for å egge bonden til mot. Senere kommer litterarturhistorikere til å anse denne romanen for Garborgs egentlige litterære gjennombrudd.

Romanen er formet som ein ironisk og negativ dannelsesroman om den naive bondesønnen Daniel Braut, som får sjansen til å forlate potetåkeren, gå på skole, studere og bli prest. På vegen mot “åndshimmelen” blir han et offer for manglende økonomisk evne og status hos bøndene – og dessuten et offer for den tradisjonalistiske forståelsen av samfunnet. Den svake og usikre Daniel er ikke i stand til å gjøre frie valg for sitt eget liv. 

I et brev til Georg Brandes i København skriver Garborg: “Den handler om – og søger at piske – den norske Usoliditet og Uselvstendighed m.m., og har bl.a. det bestemte Formaal at ægge Bønderne til Mod og Mandom. Forresten er den i sin Grundtendens statsøkonomisk, og med Hensyn til Stof er den specifik norsk.”

I dagboken sin kommer han til å skrive:

“Det er noko av min eigin Framvokster, med Framleggjing av dei Samfunds- og serlegt nasjonale Tilstand som dreiv meg innpaa min Veg; Daniel Braut er, kann eg segja, den nasjonale Stakkarsdomen eg hev funni i Folke og i meg sjølv, og som det daa skulde gjelde um aa vinne yvi” .

Romanen er også en dannesesroman som skilderer de problemene som skildrer hvor vanskelig  det er å være student og byborger i Kristiania når man kommer fra landet. Og den handler dessuten om utdanningsproblematikken i det fattige landet Norge. De sosiale forskjellene mellom by og land er store, og gjennom hovedpersonen Daniel Braut får leseren oppleve hvor ynkelig man kan bli når et menneske ikke får anledning til å «vere seg selv».

Den skjønnlitterære delen av forfattarskapet til Garborg kommer siden ofte til å bli inndelt i «jærbøker» og «kristianiaromanar» -- og Bondestudentar skal vise seg å bli den første boka i begge kategoriene.

Både Amalie og Erik Skram kommer til å engasjere seg stekt i denne romanen, og blant annet anmelde den svært postivit.

Georg Brandes er også interessert. Det er i det hele tatt mange som er i ferd med å få øynene opp for Garborgs store talent og evne til å fange den nye tidens nervøse energi.