Tidslinjen 1894

Camille Claudel bryter forbindelsen med Auguste Rodin og forsøker å etablere sin egen kunstnerkarriere.

Viggo Hørup sitter ved sykeleiet til Henriette Steen, som bor sammen med Birgitte Møller. Henriette  har lungebetennelse som er forverret av en kraftig influensa.

Viggo kommer på besøk hver kveld i skumringen, sammen med Birgitte.

Christian Krohg er i København til ca juni dette året.

Paul Gauguin kommer tilbake fra reisen til Thahiti og lager ti tresnitt som skal være illustrasjoner fra reisen. Han kaller den Noa noa.

Denne måneden reiser han også til Brügge for å se Memlings bilder.

Gunnar Heiberg utgir stykket Balkonen. I tre poetiske bilder presenteres en hyllest til kjærlighetsdriften som naturmakt, men også en skremmende fremstilling av erotisk egosentrisitet.

Skuespillet bryter med Ibsen-tradisjonen i sin stilisering og forenkling; personene er medier for krefter, uten individualisering. Den kvinnelige hovedperson Julies vandring fra mann til mann utløser Christen Collins forbitrelse, og Balkonen – forfaldskunst" – blir utgangspunktet for denne Bjørnson-elevens voldsomme angrep på tidens kunst, striden mellom kunst og moral.

Jacob Worm-Müllers roman Fire dage utkommer.

Amalie Skrams nerver er tynnslitte. Hun får ikke til å skrive, og er overbevist om at hennes mann Erik er utro. Hun flytter til vennene Ane Cathrine og Georg Achen er stund for å forsøke å finne ut hva hun skal gjøre.

Det er antakelig dette året hun avkrever sin bror Ludvig Alver et løfte at dersom det er mulig for ham, skal han vise seg og gi henne et tegn etter sin død.

Laura Marholm Hansson utgir Kvindernes Bog, som blant annet inneholder et omfattende portrett av Amalie Skram og hennes forfatterskap så langt. Den utkommer i Kristiania og København.

Ikke lenge etter utkommer den tyske originalen gjennom hennes forlegger Albert Langen i Tyskland og Frankrike.

I boken åpner forfatteren kapitlet som handler om Amalie Skram  med å beskrive hvordan man kan se henne kommer spaserende gjennom Københavns gater, påfallende fyrrig og vakker, ved armen til en høy, blond mann med utpreget Gustav Adolph-profil. Det er Erik Skram.

Auguste Rodin, som nå har arbeidet i tre år med sin statue av dikteren Balzac, opplever at oppdragsgiverne som har bestilt statuen, truer med å ta fra ham oppdraget og gi det til en annen kunstner hvis han ikke snart blir ferdig.

Men Balzac fortsetter å be om utsettelser, og han fjerner seg mer og mer fra en realistisk fremstilling av dikteren, til fordel for en psykologisk fremstilling. Han lager over femti studier før han blir fornøyd. Det er blitt en besettelse for ham å fremstille dikterens Balzacs styrke.

Didi Heiberg, Gunnar Heibergs skuespillerkone, får sin avskjed fra Christiania Theater. Hun har et stort alkoholproblem, og har i mange år levd et nokså forkomment liv, avbrutt av plutselige og eksalterte oppsving.

Aasta Hansteen, som i år er 70 år gammel, er den første kvinnen i Norge som har utdannet seg til profesjonell maler. I perioder har hun også levd av sitt yrke. Nå har hun skiftet ut penselen med pennen, og skriver provoserende mot kirkens og samfunnets kvinneundertrykkelse.

Dagny Juel og hennes mann Stachu (Stanislaw Przsybyzsewski) er med på å starte kunst- og litteraturtidsskriftet Pan. Det er Dagny som foreslår navnet. Det redigeres av Zum schwarzes Ferkel-vennene Otto Julius Bierbaum, Richard Dehmel og Julius Meier-Graefe.

Tidsskriftet skal komme til å bli et svært viktig språkrør for den skandinaviske ekspressive symbolismen, og bli en bro inn i modernismen.

Dagny (Ducha) Juel og hennes mann Stanislaw (Stachu) er på mottakelse hos Dagnys onkel Otto Blehr, i Stockholm. Ansikt til ansikt med Satchu utbryter Ibsen: _- A-a! Meget, meget har jeg hørt om Dem, -- meget godt og meget dårlig. Men det viktigste er at man hører meget dårlig om en ung dikter.

Stachu kommer siden til å referere til denne replikken i sine erindringer.

August Strindberg leser denne høsten buddhistiske tekster, som opptar ham sterkt. Han kaller seg i brev «Buddha», eller «Svinet Buddha», og gir uttrykk for sin renhets- og nirvanalengsel i en form for overmenneskeideal.

Han er påvirket av den nietzscheanske tanken om viljen til å herske, men betoner dessuten avstanden til verden. Overmennesket blir en tigger som går på kanten av rennestenen. Når individualiteten utgår fra alltets formynderskap og går sin egen vei kan den bli noe av Nietzsches overmenneske.

Knut Hamsun skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og advarer ham mot Herman Bang, som som han mener vil bruke Bjørnson til å klatre oppover i Paris.

Bang vil sette opp Bjørnsons stykke En Handske i Paris. Den får også en mislykket oppførelse her i april 1894.

Laura Munch har fått en roligere periode, og flyttes fra salen for de mest urolige pasientene til den for de roligere.

Hun beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag:

"Mere jevn det siste. Til B igjen."

Gunnar Heiberg får oppført sin egen iscenesettelse av stykket Balkonen på Casinotheatret i København. Stykket handler om kjærligheten, den er en naturmakt som ikke lar seg stanse, den er grusom og hard, og river og flenger med seg alt annet.

Stykket er dypt inspirert av kunstnermiljøet i Berlin som han nå kjenner så godt, og særlig av Oda Krohg. Det handler mye om kroppens erotiske lyst og pine, det er en slags mektig trosbekjennelse.

Knud Pontoppidans sønn med hustruen Johanne Elise, Erik, blir født i København

Amalie, som alltid har hatt en vanskelig tid under menstruasjonen, har denne gangen ekstra kraftige blødninger.

Dagny Juels ektemann Stanislaw Przybyszewski skriver til Edvard Munch og inviterer ham til å komme til dem klokken halv to i morgen, fredag. Stanislaw titulerer Munch som sin kjære bror, og gjør oppmerksom på at dansken Holger Drachmann allerede er der, at han elsker Munch, og at han absolutt vil treffe ham. De skal spise middag sammen, vil Przybyszewski.

Amalie innlegges på Københavns Kommunehospitals 6. avdeling for observasjon "for morbus mentalis."

På journalens forside står det: "litterær Begavelse, lunefuldt skiftende Stemningsliv, ubeherskelige Affekter. Episodiske Hallucinationer. I 29-års-Alderen akut Mani."

I journalen aføres at hun før innleggelse har skiftet mellom eksalterte faser med søvnløshet, særlig i forbindelse med mensturasjonen, og depressive faser, hvor hun bebreider seg for å ha forspilt sitt liv.

Amalie sover kun litt på morgenkvisten. Hun blir i sykehussengen utover dagen, protesterer, men er ikke urolig, klager over å være forstoppet. Hun får klyster for å få fart på magen.

Amalie Skram sover denne natten kun ca fire timer med avbrytelser, til dels på grunn av uro fra de andre pasientene på gangen, noteres det i journalen. Hun har belegg på tungen, hoster av og til temmelig sterkt, men legen som undersøker henne med stetoskopet, finner ikke noe unaturlig.

Amalie har kun sover 3,5 timer om natten. Hun får fremdeles kloral og noe som i journalen noteres som «syr.codeic. mit.»