-
Edvard Brandes blir overfalt av Gustav Esmann, som er en venn og dessuten en kjent kvinnebedårer, på Helsingør Banegård. Årssaken er en sjalusihistorie rundt Esmanss kone Fanny. Han forsøker å slå Edvard med en ridepisk. Edvard og Ingeborg har vært på innkjøpsrunde, Edvard bærer alle pakkene, da Esmann slår til. Ingeborg slår ham i hodet med sin parasoll, som den knekker. Vitthetspressen gasser seg i hendelsen.
-
Knut Hamsun er tilbake i Norge for første gang på to år. Han er kommet fra Paris og har slått seg ned i Kristiansand, poenget med reisen har vært å komme på norsk jord og høre norsk språk igjen, og da kan han like gjerne være her og skrive. Han har truffet mye bra folk her, og har til og med fått en anonym blomsterbukett til seg på hotellet, men han har vært forferdelig sjøsyk etter sjøreisen fra Antwerpen, håret har falt av i store dotter, og det har tatt ham to uker med tung og usunn og hvileløs søvn å komme seg på fote igjen. Men nå skal det skrives.
-
I dag skriver svensken Bengt Lidforss til sin venn Stachu at hans mål nå er at August Strindberg, som hittill har vært en nær venn, nå må skades for enhver pris. Han syns de to, han og Stachu, skal gå sammen om å tilintetgjøre ham. For sin egen del vil han plassere et par bomber i Stockholm, skriver han, og de kommer til å sørge for at det bli umulig for Strindberg å ha en fortsatt eksistens der. Han sverger for at han skal gjøre alt for å tilintetgjøre ham, ikke bare materielt, men også åndelig.
-
August Strindbergs stykke Fordringsägare har premiere i det nyåpnede Theatre de l'Oevre i regi av skuespilleren og teaterdirektøren Aurélien Lugné-Poé. Han er representant for den unge kunstnergenerasjon i Paris på 1890-tallet: anarkist og symbolist med interesse for mystikk og okkuilte fenomener. Han er også fan av den eksentriske og okkultistiske forfatteren Sâr Péladan, som Strindberg også skal komme i kontakt med. Stykekt bli en stor sukess, og en oppstiver for Strindbergs selvfølelse.
-
August Strindberg skriver essayet "Hva er hun?" Her gjentar han sin oppfatning om at kvinnen er underlegen mannen. Den klokeste kvinnen, mener han, er den som innser sine naturlige begrensninger.
Strindberg avviser i essayet kontant sine kvinnelige diskusjonspartneres forsøk på å fremheve Goethes mor som en stor kvinne. Retorikken hans er imidlertid ikke helt overbevisende, for Katharina Elisabeth Goethe var blant annet en respektert brevskriver som korresponderte med mange samtidige intellektuelle. Dette essayet kommer ikke til å bli publisert i Strindbergs levetid.
-
August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.
-
August Strindberg skriver programartikkelen "Den nye kunsten, eller om tilfeldigheten i den kunstneriske skapelsesprosessen". Han har pakket ned ca ti av maleriene han har arbeidet med den siste tiden og sendt dem til Paris. Han mener han har oppfunnet en helt ny kunstform som han kaller L'Art fortuite.
Artikkelen han har skrevet handler om metoden han benytter når han maler. Denne nye kunstarten er den mest subjektive av alle kunstarter, mener han; i første rekke er det kun kunstneren selv som kan nyte verket, og i neste omgang de som kjenner kunstneren.
-
Camilla Collett tilbringer sommeren på Modum Bad, og deretter flytter hun omkring i Kristiania, fra det ene losjiet til det andre. Hennes siste tilholdssted er Bogstadveien 8.
Synet er blitt svært dårlig nå. Det det er vanskelig for henne å lese og skrive.
-
August Strindberg er i Østerrike. Han vil danne et kloster med full frihet, men ingen kvinner. Det skal være et sted for rike ynglinger, og ha bibliotek, hage, atelier, laboratorium, orgelsal.
I klosteret skal man bekjempe dyret i seg. Han henviser mye til buddhistiske tekster i brevene sine til vennen Leopold Littmansson, og kaller seg selv "Buddha" eller "Svinet Buddha".
-
August Strindberg kjemper mot kroppens begjær. Han føler at han må bryte opp, at en forandring er nødvendig. Han reiser til Paris.
-
August Strindberg er blitt 45 år gammel og opplever en akutt psykose i juli og august dette året. Han skriver i et brev at han kjenner Herrens hånd hvile over seg, men vet ikke hva slags skjebne som venter ham.Han opplever seg selv om uren, og vil leve helt uten kvinner.
Lidelsen er sublim, og ensomheten ren. Han har øyeblikk da han opplever alle sine uhyggelige sine minner med voldsom kraftDet må komme en forandring, men han vet ikke om den vil føre ham oppover eller nedover.
-
Edvard Brandes' datter Hetna på 17 år har innledet en affære med den 33 år gamle Peter Nansen, og de to vil erklære sin forlovelse. Men så angrer de. Hetnas far er allerede skandalisert på grunn av Esmann-saken i juni.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som holder til i Schwaz denne sommeren, er blitt kjent med forlegger Albert Langen. Langen er også Knut Hamsuns utenlandske forlegger, og han skal komme til å gifte seg med Bjørnsons datter yngste datter Dagny om snaut to år i München.
Langens søster Elsbeth kommer til å gifte seg med hans sønn Einar samme dag.
-
Edvard Brandes bryter opp fra København og slår seg ned i Kristiania. Her skal han bli boende i tre år. Han er nå i begynnelsen av femtiårene, og i sitt livs mest tirrelige periode.
Den danske opposisjonen har opplevd en psykologisk nedtur. Den politiske situasjonen på venstresiden er vanskeligere enn noen gang. Folketingsflertallet er mer splittet enn noen sinne. Den store mann i partiet, Christen Berg, har fått en fysisk og psykisk knekk etter å ha isttet i fengsel etter en politisk dom i 1886. Ting ser i det hele tatt ikke så lyst ut fra Brandes' perspektiv.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn hvordan han ikke kan akseptere at kunsten har konvensjoner. Hvorfor skal et musikkstykke slutte i samme toneart som det begynner? Og hvorfor skal man holde seg til harmoniens lover? Hvem har rett til å lage lover for ham? Nytt skal det være! Nytt!
-
Edvard Brandes trekker seg tilbake fra det politiske liv. Sommeren har vært en het politisk sommer, etter det store forliket i april er ikke Estrup gått av, men er uforstyrret blitt sittende som konseilspresident frem til 9. august, hvor han uvillig melder sin avgnag etter 19 år ved makten. Edvard skriver en artikkel i Poltiken der han tar avskjed med sine velgere.
-
August har fantasier om den fremtidige mannen, som skal være en forfinet type med svake muskler og høy panne. Alt som minner om dyret skal forsvinne, og de overflødige organene skal reduseres til et minimum. Denne fremtidsmannen skal også ha lært av Nietzsches overmenneskeideal, og kjenne til kunsten å såre ved behov.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.
-
Laura Munch, som fremdeles er innlagt på Gaustad asyl, begynner denne kvelden å klynke og på ny snakke om at hun vil gjøre ende på seg.
Hun blir flyttet en annen sal, fortumlet og gråtende. Hun får ikke sove om natten.
I journalen hennes skriver man:
"Begyndte i gaaraftes at sutre, snakked om at gjøre ende paa sig. Kom pa C-salen i dag, fortumlet og grædende. Har ikke sovet inat trods 1,5 kloral."
-
Laura Munch får notert i journalen på Gaustad at hun har fått sin menstruasjon
-
August Strindberg anokmmer Paris og drar videre til Versailles. hvor han tar inn hos den velhavende barndomsvennen Leopold Littmannsson.
Han skriver avisaritkler med det formål å gjøre inntrykk i offentligheten. Han skriver om astronimi, kjemi, fysikk, filosofi, botanikk, svensk.franske relasjoner i kulturhistorisk perspektiv, fotografi og kvinnehat og kvinnedyrkelse.
-
Laura Munch beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag: "
Har inat været sutrende og klagende, også i dag havt flere brev. Til B om dagen."
-
Arne Garborg sitter på Kolbotn i Østerdalen og begynner arbeidet med det som skal bli diktsyklusen Haugtussa. Han kombinerer skriverarbeidet med grøftegraving, og føler at det er et gammelt stoff i ham som nå er i ferd med å forløses.
-
August Strindberg har skrevet klagende brev for å lokke sin kone Frida til Paris. Han trenger henne mener han, og hun kommer. Den nyfødte datteren Kerstin har hun etterlatt i Dornach hos mormoren.
Dette skal bli ekteparets siste tid sammen. Frida viser imidlertid ivrig interesse for forleggeren Albert Langen og hans venn Willy Grétor (som egentlig heter Julius Rudolph Wilhelm Petersen, og er dansk).
Dette skal siden legges til grunn for Strindbergs brudd med henne, og hatefulle brev som han kommer til å sende henne i løpet av november.
-
I det danske Folketinget blir saken om grevinne Schimmelmann, som var innlagt på Københavns kommunehospitals sjette avdeling samtidig med Amalie, diskutert. Erik er til stede som referent. Det er en venn av grevinnen som legger saken frem, og det hele virker klossete og uheldig, mener Erik. Amalies vitnemål for grevinnen blir også nevnt, kan han fortelle. Det blir rettet en rekke harde anklager mot professor Pontoppidan under diskusjonen.
-
Laura Munch beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag:" Sover dårligt. Opium, kloral."
-
Laura Munch, som fortsatt er innlagt på Gaustad asyl, er urolig. Hun hevder at en mann har tatt barnet hennes, noteres det i journalen.
-
Edvard Brandes trer ut av det danske folketinget og flytter til Norge. Her blir han til 1897.
-
Henrik Ibsen får i dag besøk av forfatteren Herman Bang, som er Amalies venn, og teatermannen Aurélien Lugné-Poe i leiligheten sin i Victoria Terrasse i Kristiania.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger Albert Langen og forteller om arbeidet med boken han skriver på, som Langen utålmodig venter på. Det går ganske bra nå, syns han, selv om det tar lang tid å få alt slik han vil ha det.
Han har ikke mange sider igjen, men de må skrives, og så lenge de er uskrevet, er ikke boken ferdig. Langen vil kalle den Edvarda i den tyske utgaven, men Hamsun tror ikke den skal hete det på norsk, for boken har ikke Edvarda som sin hovedperson, mener han.
-
Bjørnstjerne Bjørnson plubliserer en aritkkel i Nyt Tidsskrift der han forsvarer ideen om at ervervede eller tilegnede egenskaper kan nedarves. Dette er et diskusjonstema i tiden som har gått i utenlandsk fagpresse og tidsskrifter, og det fins to ulike hovedteorier som står mot hverandre. På den ene siden står Darwins teori, også kalt den Lamarck-Darwinske teori. Den franske zoologen Jean-Baptiste de La- marck hevdet på begynnelsen av 1800- tallet at ervervede egenskaper kunne gå i arv.
-
Laura Munch har ligget og pratet høyt i sengen sin på Gaustad i natt, noteres det i journalen.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger og forteller at dersom det går like bra med skrivingen i dag som det gikk i går, har han nå bare en arbeidsdag igjen. På norsk skal den ha tittelen Pan.
-
Laura Munch er ulykkelig, fortumlet og hallusinert på Gaustad sykehus. Hun klager over vondt i hodet, og gråter og ler om hverandre, noteres det i journalen.
-
Laura Munch beskrives på denne måten i journalen på Gaustad i dag: «Har inat revet falden af et lagen. Til C-salen om natten.»
-
Frits Thaulow sender et kjærlig takkebrev til Auguste Rodin, som han nettopp har besøkt. Han anbefaler Rodin å se en utstilling av grekeren Dalpayrot hos George Petit i Paris.
-
Amalie har fått samlet krefter i løpet av sommeren, og sitter på pensjonat Villa Charlottenlund like utenfor København og skriver på romanen Professor Hieronimus. Det er dette som skal bli hennes første bok på Gyldendal, ikke neste bind av Hellemyrsfolket, som hun har strevd med så lenge, og som leserne venter på. Det er dette stoffet som presser på nå, skrivesperren er forsvunnet, og hun skal komme til å skrive det hele på under fire måneder.
-
Dette er første gang Gustav Vigeland, som nå er 25 år gammel, samler skulpturene sine til utstilling. Han stiler ut 51 arbeider i plastelina, leire, gips og bronse som han har arbeidet med de siste fem årene. Så langt har han kun stilt ut enkeltarbeider ved kollektivutstillinger.
-
August Strindberg og hans unge kone Frida tar avskjed utenfor varehuset Printemps i Paris. Dette skal komme til å bli siste gang de to ser hverandre.
-
Amalie Skram skriver intenst på sin bok fra sykehusoppholdet, og sender manus direkte til trykkeriet etter hvert som hun blir ferdig. Hun bor hjemmefra, men ser sin mann Erik og datteren deres, Småen, som nå snart er fem år gammel, jevnlig.
-
Amalie Skram skriver på en fortelling som siden skal komme på trykk i en julebok dette året. Den handler om forholdet mellom et ektepar der han kalles hjem fra sommerferie fordi konen ligger alvorlig syk. Han bryter opp fra en sommerforelskelse, og finner sin kone død. Han forstår hvor dypt hun har elsket ham, men at hun ikke har fått den næheten hun har trengt av ham. Det er derfor hun har vært så fjern. Han er sønderknust.
-
Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juells far, skriver i et brev om datteren Astrid, som er alvorlig syk. Hun er 25 år gammel. Han tilbringer så mye tid han kan sammen med henne, de spaserer sammen, og skriver sammen, han mener hun er for skrøpelig til å gifte seg. Og han får rett: Astrid kommer ikke til å gifte seg, selv om hun har flere beilere, og blir oppfordret til det av sine søstre.
-
Ragna Nielsens skole i Nordahl Brunsgate i Kristiania har brann på loftet. Taket og deler av loftsinnredningen blir ødelagt. Alt må fornyes, inkludert pipene, ti stykker. Ild og vann gjør at svære reparasjoner må til.
På skolen er det toaletter, som kalles priveter, i trappen. Den fins 29 kakkelovner i bygget.
-
Arne Garborg får brev fra sine venner Rasmus Flo og Moltke Mo som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen; Syn og Segn. Det skal komme med sitt første nummer i desember, og de vil ha med et bidrag av Arne.
Han svarer med å sende diktet "Dans", som er en tidlig versjon av diktet om julegildet i det som etter hvert skal bli diktverket Haugtussa.
-
August Strindberg får vite at hans ekskone Siri har kontaktet en advokat, som igjen har kontaktet hans nye svigerfar Friedrich Uhl med krav om at denne skal betale de 2100 kroner som Strindberg skylder i barnebidrag.
Strindberg er rasende, skamfull og ydmyket. Han vil forsvare sin ære og ta hevn, og den dårlige samvittigheten for barna går hardt utover hans kone Frida, som på sin side forsøker å ordne opp i økonomien som best hun kan. Men også Frida er fortvilet, og føler at Strindbergs fortid har blitt sluppet løs mot henne.
