Knut Hamsun er tilbake i Norge for første gang på to år. Han er kommet fra Paris og har slått seg ned i Kristiansand, poenget med reisen har vært å komme på norsk jord og høre norsk språk igjen, og da kan han like gjerne være her og skrive. Han har truffet mye bra folk her, og har til og med fått en anonym blomsterbukett til seg på hotellet, men han har vært forferdelig sjøsyk etter sjøreisen fra Antwerpen, håret har falt av i store dotter, og det har tatt ham to uker med tung og usunn og hvileløs søvn å komme seg på fote igjen. Men nå skal det skrives. Han skulle gjerne vært i Bergen en tur og besøkt sine venner der, men gruer for sjøsyken, og lurer på om ikke hans gode venner Bolette og Ole Johan Larsen heller kan komme til ham. Han trenger å snakkemmed dem. Han har ellers fått med seg nyheten om Esmann og Brandes' klammeri i København fra lokalavisen. Tonen hans i brevet er kjærlig og munter.