Galleri
-
Nicolai Wergeland avlegger sin teologiske embetseksamen og tar fatt på pedagogisk seminar for å skaffe seg lærerkompetanse.
-
Alette Thaulow møter Nicolai Wergeland i Christiansand, hennes hjemby. De er begge 25 år gamle, han er i byen for å besøke sin mor. Han er oppvokst i Bergen, sønn av en klokker fra Osterøya som har forsøkt seg som brygger og krambodhandler i Bergen, som har gått konkurs og stukket til sjøs for siden aldri mer å vise seg. Nå har han teologisk embetseksamen og skolelærerutdannelse. Om to år, når han er blitt adjunkt ved Christiansand lærde skole, skal de komme til å gifte seg.
-
Nicolai Wergeland får stilling som adjunkt ved Christiansand katedralskole. Han tiltrer stillingen i april kommende år. Hans kone Alette Thaulow er en av en søskenflokk på tretten. En en søsknene hennes dør ung, en drar til Amerika, en tredje blir offer for ungdommelig lettsindighet og må pensjoneres fra sin stilling som premierløytnant allerede før han er fylt 30. To av søstrene dør som ugifte frøkner. Hennes far har i sin tid vært veileder og ledsager for sønnene til grev Adam Gottlob Moltke på deres obligatoriske reiser til europeiske hoff og læresteder.
-
Alette Thaulow gifter seg med Nicolai Wergeland i Christiansand. De er begge 27 år gamle. Nicolai skriver på en selvbiografisk roman i to bind. De to har et selskapelig liv i byen, de er begge opptatt av billedkunst, han er en habil tegner. De er dessuten levende opptatt av barn begge to. Han er dessuten opptatt med å skrive: en humoristisk og lett spottende selvbiografisk skisse av en roman i Sterne-stil, påbegynt under hans studieår i København, det første bindet er allerede utkommet. Siden skal han komme til å skamme seg over dette verket, han skal komme til å ville seg det ugjort.
-
Nicolai Wergeland skriver en munter liten bok med råd om barneoppdragelse. Barn skal vennes til å tåle verden og naturen, og dets selvvirksomhet skal minst mulig innskrenkes. Det bør få råde og virke selv, og oppdage verden på sin egen måte. Man må være forsiktig med å plage spedbarnet med sterke lyder, synsinntrykk og lukter den første tiden. Når mor føler seg urolig, skal hun la barnet være. Når barnet skriker, skal man la det skrike, det har det ikke vondt av. Barnet bør få ligge fritt på et teppe, og ikke bare bæres rundt av barnepiken.
-
Henrik Wergeland er en fem år gammel gutt som er ute og går med sin to år yngre bror på veien utenfor Christiansand. Han er sliten og motløs og redd for en grop med en sten i. Det heter seg nemlig at hvis man slår på den stenen, hopper en hund frem. Han ser for seg at den hunden kommer til å ta broren hans. Og hva skal han da si til foreldrene? Han instruerer broren til å be en bønn til solen om at den må stå dem bi. Og det gjør solen.
-
Camilla Wergeland blir født i Christiansand. Hun skal komme til å vokse opp på prestegården på Eidsvoll. Hennes foreldre er Alette Dorothea Thaulow, gift Wergeland (1780-1843), og sogneprest Nicolai Wergeland (1780-1848), som har fem barn.
Henrik Wergeland (1808-1845) er den eldste i barneflokken. Camilla er nest yngst.
-
Herman Wedel Major blir født på Kongsgård ved Christiansand som den syvende av en søskenflokk på ni. Hans far er en irsk flyktning som kom til Norge i 1798 etter en dramatisk flukt etter et opprør mot England, der han måtte gjemme seg i en tønne og ble rullet ombord på et skip. Herman skal komme til å bli den som klarer å overbevise den norske regjering og Storting om at "de vanvittige" er syke, og ikke besatt av den onde.
-
Henrik Wergeland er seks år gammel. I dag skriver han et lite brev til sin far Nicolai. Han vil så gjerne på teatret. Han skriver: "Gode Fader, maa jeg heller komme ind i Rauns Skole. Jeg længes inderlig efter at see dig igjen. Gode Fader, vil du unde mig at komme paa Comedie, thi jeg har ikke været der meere end en Gang og den Gang fik jeg ikke seet mere end den første Acht med Liniedands og lidt i de andre Achter og det meste af den sidste saa at jeg ikke fik seet alle de Konster Dhrr: Paran og Winther gjorde, og mere har jeg ikke at skrive dig til."
-
Nicolai Wergeland er på Eidsvold, blant de som skal undertegne den norske grunnloven. Uforberedt blir han hentet inn til et stormøte hvor han må forsvare seg mot anklager om at han han fornærmet forsamlingen i en av sin taler, og derfor bør bortvises. Han er kjent som en selvhøytidelig bergenser som liker å høre sin egen stemme. Han er kommet svært godt forberedt til Eidsvold, med et eget utkast til grunnlov i bagasjen, men han blir utsatt for spydigheter og bakvaskelser.
-
Alette Wergeland, som nå er 33 år gammel, bor i Christiansand sammen med sin mann Nicolai og barna Henrik på sju, Augusta på fem, Harald på fire og Jacobine, som snart skal få endret navnet sitt til Camilla, på to. Denne sommeren og høsten går hun gravid med sitt femte barn, Oscar.
-
Herman Wedel Major er en seks år gammel gutt på Ullern gård i Aker som opplever at hans mor, som føler seg sveket av faren, forlater dem. Moren blir boende på Ullern med to døtre, mens faren flytter til Kongsgård ved Christiansand med sønnene. Til neste år skal moren nedkomme med farens niende barn, Mimi.
-
Camilla Wergeland er denne sommeren på besøk hos sin søster Augusta og hennes familie på Suldal prestegård på Vestlandet sammen med foreldrene. På veien stopper de i Christiania, og der møter de Welhaven.
Camillas mor Alette syns han er blitt blek og mager. Det er ikke Camilla enig i, men også hun ser at han er forandret. Hun tror årsaken er at han nylig har vært syk. På turen til Stavanger stopper de i Christiansand i halvannet døgn. Det er eneste gang Alette kommer tilbake til sin elskede hjemby i løpet av hele sitt ekteskap. Hun har ikke vært her siden 1817.
-
Herman Wedel Majors far begår selvmord. Herman er 25 år gammel. Siden skal familieberetningen fortelle at dette skjer når en av hans sønner står ved vinduet og ser sin mor, som tidligere har forlatt sin mann fordi hun føler seg sveket ham ham, komme gående, og forteller at der kommer mor. Da går far ut av rommet og tar sitt eget liv.
-
Leis Schjelderup blir født i Kristiansand. Hennes fulle navn er Georga Elisa Schjelderup. Hun skal komme til å vokse opp i Bergen, i et miljø som dyrker litteratur, kunst og musikk. Faren er en god sanger, og moren en talentfull pianist. Søskenflokken på fem skal alle komme til å bli oppfordret til å dyrke sine kunstneriske talenter og interesser av foreldrene, de skal komme til å gå under tilnavnet "de fem genibørn" i Bergen. Mens Leis og broren Georg skal komme til å studere maleri, vil søstrene Hanka og Margrethe få musikkutdannelse.
-
Amalie Skram er på vei til Bergen fra København med dampskip. Hun skriver hjem til Erik om reisen. Når har de nettopp fått Norge i sikte.
-
Oda Engelhart, som snart skal bli Oda Krohg, har vært i Paris og truffet Hans Jæger. Nå er hun på båten på vei hjem. I dag er de kommet til Kristiansand, de har hatt elendig vær på overfarten, hun sitter med en fôrverkskåpe vrengt med fôret ut på en kasse på dekk av båten, litt beruset etter å ha tatt seg en dram på fastende hjerte. Hun skriver et lidenskapelig brev om hvor mye hun savner Hans Jæger, og hvor mye han betyr for henne.
-
Knut Hamsun skriver til Amalie og takker for boken hun har sendt ham. Han syns den er ypperlig god, og har skrevet en anonym snutt om den. Han tror ikke det vil tjene boken om det ble kjent at det var han som skrev -- han har mange motstandere i Norge og får sine artikler i retur fra avisene -- han tror det er Bjørnson som står bak Han er også engstelig for at Erik skal ha hatt ubehageligheter på grunn av ham, men satser på å gi desto mer tilbake når hans neste bok kommer. I februar skal han til Bergen og holde foredrag.
-
Knut Hamsun har takket ja til å bidra til en bok om Strindberg som en svensk forfatter har igangsatt for å støtte kunstneren.
-
Knut Hamsun er tilbake i Norge for første gang på to år. Han er kommet fra Paris og har slått seg ned i Kristiansand, poenget med reisen har vært å komme på norsk jord og høre norsk språk igjen, og da kan han like gjerne være her og skrive. Han har truffet mye bra folk her, og har til og med fått en anonym blomsterbukett til seg på hotellet, men han har vært forferdelig sjøsyk etter sjøreisen fra Antwerpen, håret har falt av i store dotter, og det har tatt ham to uker med tung og usunn og hvileløs søvn å komme seg på fote igjen. Men nå skal det skrives.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger Albert Langen og forteller om arbeidet med boken han skriver på, som Langen utålmodig venter på. Det går ganske bra nå, syns han, selv om det tar lang tid å få alt slik han vil ha det.
Han har ikke mange sider igjen, men de må skrives, og så lenge de er uskrevet, er ikke boken ferdig. Langen vil kalle den Edvarda i den tyske utgaven, men Hamsun tror ikke den skal hete det på norsk, for boken har ikke Edvarda som sin hovedperson, mener han.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger og forteller at dersom det går like bra med skrivingen i dag som det gikk i går, har han nå bare en arbeidsdag igjen. På norsk skal den ha tittelen Pan.
-
Knut Hamsun er ferdig med sin roman Pan for en ukes tid siden, og har gått på rangel etter det. Men nå er det slutt. Nå skal han til Bergen og besøke sine gode venner Bolette og Johan Larsen. Han gruer for sjøreisen, for han blir alltid så sjøsyk.
-
Knut Hamsun er tilbake i Paris etter å ha vært på besøk hos sine venner Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen. Han skriver til sin tyske forlegger Albert Langen fra Café de la Regence og forsikrer om at han allerede er i gang med en ny bok, han ser nesten ikke folk, bare tenker og skriver.
Men han har truffet August Strindberg, kan han fortelle. Han syns den mannen er barnslig og genial; en oppsiktsvekkende forfatter, en merkelig mann.