Dato
21 oktober–16 november 1894

Dette er første gang Gustav Vigeland, som nå er 25 år gammel, samler skulpturene sine til utstilling. Han stiler ut 51 arbeider i plastelina, leire, gips og bronse som han har arbeidet med de siste fem årene. Så langt har han kun stilt ut enkeltarbeider ved kollektivutstillinger.

Publikum i den norske hovedstaden er ikke vant til å se skulpturer av nakne kropper -- de skulpturene de er vant til å se i det offentlige rom er alltid påkledte minnesmerker over avdøde personer, som Brynjulf Bergsliens statuer av kong Karl Johan foran det kongelige slottet, og Henrik Wergeland Studenterlunden.

Utstillingen finner sted i Christiania Kunstforening, som holder til i skolebestyrer Gjertsens gård på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgaten. Kunstforeningen har vært oppfattet som en konservativ forening, og det var dette som var utgangspunktet for kunstnerstreiken i 1882, da kunstnerne nektet å levere sine arbeider der fordi de ikke hadde innflytelse på utstillinger og kunstinnkjøp. Men etter at Christian Langaard overtok som styreformann i fjor, anser man at det som siden kommer til å bli kalt "Düsseldorf-perioden" er over. Det er han som har overtalt styret til å la Vigeland få stille ut.

Men Vigelands skultpurer er kraftig kost for publikum og anmeldere. Utstillingen inneholder bare redsel, mener en anmelder. En av dem som støtter ham offentlig, er imidlertid den ett år yngre kunsthistorikeren Jens Thiis.

Og den unge polakken Stanislaw Przybyszewski, som er gift med Dagny Juel, og del av den radikale kunstnerkretsen, skriver et oppildnet og svært personlig skrift der han utlegger sitt syn på den unge vennen og hans innsikt i menneskesjelen -- særlig det som har å gjøre med erotikk og følelser.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Nielsen, T. O. B. (2008). En uhyggelig Kunstudstilling. I Vigeland-museet/BONO (Ed.), Vigeland-museets skrifter (Vol. 18, pp. 23-33).